Ifølge Kievs ordfører er det ingen russiske soldater inne i Kiev. Ordføreren kan jo være en ny «komiske Ali», vi vet ikke. Men samtidig stilles det spørsmål ved Putins støtte på hjemmebane.

I krig kan man ikke stole på noen. For rapportene spriker i alle retninger.

Kievs ordfører: Ingen russiske soldater i sentrum

Å føre krig uten støtte fra sin egen befolkning er en stor risiko. Russerne er hardføre, men de er ikke det samme folkeslaget som i 1945, de har endret seg, akkurat som alle vi andre har endret oss i løpet av noen generasjoner.

Russisk politi har slått hardt ned på demonstranter, mange hundre er arrestert. Det er verdt å merke seg at de bruker covid-19 som et argument for at det er forbudt å demonstrere.

After sporadic protests in the hours immediately after the invasion, all of them ending in arrests or dispersal by police — citing Covid restrictions — Thursday evening sprang a surprise. Young people came out in their hundreds with homemade placards saying ‘nyet voine’, no to war, not just in Moscow and St Petersburg, where political engagement tends to be higher, but in nearly 50 towns and cities across Russia.

Bildene fra St. Petersburg gir et bilde. Her må vi ta forbehold for om bildene stemmer; i en krig er all informasjon usikker.

Look at the size of anti-war protestors in St Petersburg, Russia. Wow pic.twitter.com/dHg9Uwt9RQ

— Ragıp Soylu (@ragipsoylu) February 24, 2022

Å demonstrere mot en fyr som Putin krever mot. Men demonstrasjonene spretter opp rundt omkring. For russerne er fortsatt et folk med en helt annen dødsforakt enn oss. Dette skyldes de omgivelsene de har levd i.

Putin har hatt stor intern støtte i årene han har hatt makten, russerne foretrekker en strongman fremfor en svak leder. Men det går en grense et eller annet sted. Demonstrasjonene er et varselsignal. Mary Dejevsky skriver i The Spectator:

To many Russians, he brought stability after the ructions of the Yeltsin years, raised living standards, and restored some dignity to Russia internationally after the humiliation of the Soviet collapse.

Putin has traditionally also had a knack for anticipating where the shifting centre of Russian opinion is at any one time, and adjusted accordingly. That sense has become less sure in the past two or three years.

The amount of ferment generally outside Moscow and St Petersburg should not be underestimated either. Local environmental issues, including new roads through forests or the siting of waste incinerators, are a particular trigger for protests.

Det hun skriver, er, kort og enkelt oversatt: Putin ble likt fordi han forandret kaos til stabilitet, og ga det russiske forsvaret tilbake troen på seg selv. Og Putin har tatt pulsen på det russiske folk og holdt seg innenfor de grensene som folket krever.

Men nå er reaksjonene over hele landet et faresignal. Og motstanden mot krig blir blandet sammen med annen misnøye. Sosiale medier spiller også en rolle.

Mister Putin støtte i befolkningen, så lever han farlig. Men ingenting er sikkert her. Vi må dog ha perspektivene åpne. Og Putin er, tross alt, en gammel mann.

Ukraina er ikke en nasjon, skal Putin ha sagt. Dette har ført til samhold og motstandsvilje i Ukraina, ifølge en kronikk i NRK, forfattet av to forskere og en postdoktor fra Oslo Met.

Putin har selv bidratt og bidrar i skrivende øyeblikk til å sveise det ukrainske folket tettere sammen.

Internasjonalt har Putin noen allierte, og de som er motstandere av overgrepet mot Ukraina, er svake, fordi de mangler vilje. Unntaket er kanskje Ukraina selv, det gjenstår å se. Og polakkene følger nok godt med.

Mens man sitter og skriver, kan situasjonen på bakken endre seg. Dette er ikke til å unngå når man omtaler en pågående krig.

De siste nyhetene er blant annet at det polske landslaget i fotball vil ikke spille mot Russland i playoffkampen i VM-kvalifiseringen i mars.

Tusen mennesker demonstrerer utenfor Stortinget, for å vise støtte til Ukraina.

100.000 ukrainske flyktninger skal angivelig ha ankommet Polen.

– Fra starten av krigen og fram til i dag, langs hele grensa til Ukraina, har 100.000 krysset fra ukrainsk side inn til Polen, sier viseinnenriksminister Pawel Szefernaker.

Sent fredag kveld slo han fast at 35.000 mennesker hadde krysset grensa det siste døgnet.

De fleste skal være kvinner og barn, men det er også snakk om menn utenfor den militære alderen på 18 til 60 år. (NTB)

Ukrainas president sier nå at ukrainske styrker har spolert russernes angrepsplaner. Dette kan være en uttalelse som er beregnet på egen befolkning, for å gi dem mot og kampvilje. Men vi må registrere dette.

– Vi har spolert planene deres, sa presidenten i en ny videotale.

Han understreker at den ukrainske hæren har kontroll over hovedstaden Kyiv og byene rundt.

Han takket også russere som har gått ut mot krigen og ba dem om å opprettholde presset mot Kreml.

– Stopp dem som lyver til dere, til oss, til hele verden, sa Zelenskyj. (NTB)

FrP-politiker Christian Tybring-Gjedde vil gi den ukrainske presidenten Volodymyr Zelenskyj Nobels fredspris.

Man får håpe de menneskelige lidelsene begrenses. Ukraina sier at nesten 200 ukrainere har mistet livet. Et sted i går leste jeg ukrainske påstander om at 2800 russiske soldater skal være drept. Det høres ut som propaganda og er umulig å sjekke.

Barna spør meg om dette betyr at det blir krig i Norge, etter å ha blitt informert om krigen på skolen.

– Dere skal ikke bekymre dere over slikt, sa jeg til dem. Det er vi voksne som skal bekymre oss. Men jeg tror altså ikke at vi havner i krig. Det jeg tror, er at kombinasjonen av ubrukelige ledere, geopolitiske konflikter og idiotpolitikk som det grønne skiftet kan føre til økonomisk katastrofe.

Det kan forhindres. Men dette krever innsats. Og det er ikke lett å få til i et velferdsmarinert land som Norge. Alle nasjonale og internasjonale institusjoner har svelget ideene til klimahysterikerne, og vil heller gi bort skattepengene våre enn å bruke dem til å forsvare sitt lands egen befolkning.

Et latinkurs for alle som sitter på Stortinget hadde kanskje vært på sin plass.

Si vis pacem, para bellum.