Vesten har blitt en ren parodi. Mens russiske styrker angriper på bred front i Ukraina, så fokuserer britiske MI5 og MI6 på å rydde vekk «hvite privilegier» hos sine spioner, og unngå ord som «grep» og «sterk».

Spioner skal også erklære sine prefererte pronomen slik moderne transideologi krever. Kritikere sier at sikkerhetstjenesten kanskje burde fokusere mer på Ukraina enn på inkludering.

Det er Daily Mail som har fått tilgang til et internt dokument, som på mange måter bekrefter spådommen til den canadiske forfatteren Mark Steyn: Vesten vil fortsatt diskutere kjønnsnøytrale toaletter når mullahene atombomber New York.

Det er selvsagt ikke mullahene som opererer fra Moskva, men poenget til Steyn står seg.

I dokumentet som Daily Mail har fått tak i understreker ledere for MI5 og MI6 hvor viktig det er med mangfold og inkludering for å opprettholde landets sikkerhet.

Hva tenker de pårørende etter diverse terrorangrep om at mangfold fører til sikkerhet?

This comes from a leaked report on ‘improving diversity’ in the security services, written by Sir Stephen Lovegrove, the UK’s national security adviser. It also advises against using gendered terms like ‘manpower’ and even words like ‘strong’ and ‘grip’, which can ‘reinforce dominant cultural patterns’.

Brendan O’Neill stiller spørsmålet i Spiked: Kan vi bekjempe Putin ved å bruke pronomen som ze og zir? Vil Putin trekke ut sine styrker bare vi slutter å bruke ord som styrke?

Putin utnytter våre eliters svake framtoning. Putin er en realpolitiker som flytter fram sine brikker. Ukraina-invasjonen er gambling på høyt nivå. Rapportene fra slagmarken er utydelige, og krigens propaganda svekker våre kilder.

Men det som er klart er at vi ser et bilde på ulikhetene mellom Russland og Vesten. Vi er marinert i politisk korrekthet, selvhat og woke. Vi har mistet evnen til å være seriøse. Putin bevitner vår svakhet og agerer ut fra dette.

You couldn’t ask for a clearer snapshot of the divide between the West and Russia today. In the West, institutions are riddled with political correctness, incapacitated by wokeness, and increasingly incapable of being serious about almost any issue, including geopolitics.

And in Russia there is a leader who is a keen observer of this Western ‘decay’, as he sees it. The West is beset by ‘sociocultural disturbances’, Putin recently said.

Også det britiske forsvaret omfavner de postmoderne idéene, akkurat som generalene som leder det amerikanske forsvaret.

Vi fornekter vår historie og har myndigheter som forakter sin egen befolkning. Russland under en knallhard type som Putin utnytter dette. Bak det neste hjørne finner vi den virkelige trusselen, Kina.

Putin uttrykte en slags forakt for Vesten i en tale i fjor.

On sex, family, tradition and history, Putin put it as clearly as he could towards the end of last year. ‘We have a different viewpoint’, he said, addressing virtually the entire West.

Nå antydes det at Putin er i ferd med å bli sprø, for å si det på godt norsk.

Har det skjedd noe med Putin mentalt?

Det tragiske er at alt dette nå får internasjonale konsekvenser, i første omgang for Ukraina. Men også russere lider. Det er ikke de døde soldatene som startet krigen, heller ikke de pensjonistene som har mistet sparepengene sine fordi børsen i Moskva er i full oppløsning.

Putin forsøker å fremstå som en som kan bringe stabilitet. Han vil fremstå som en motvekt til vestlig godhetsposering, som har preget vestlige militære intervensjoner. Biden er jo et skrikende eksempel på dette, når han ofret egne soldater, allierte og ekstreme mengder militært materiell for å tilfredsstille Taliban.

Men heller ikke Putin fremstår som særlig stabil.

Så inviterte Støre Taliban til Norge for dialog om hvordan vi kunne gi terrorregimet mest mulig økonomisk støtte. Ikke akkurat et høydepunkt i norsk utenrikspolitisk historie.

Bombingen av Libya trekkes frem av O’Neill.

The NATO-led bombardment of Libya in particular had a transformative effect on Moscow’s view of its relationship with the world.

The bloody incoherence of this intervention that was so loudly championed by Hillary Clinton in particular emboldened Putin and others in Russia to position themselves as forces for ‘stability’, for preserving the status quo rather than recklessly changing regimes.

USA anses ikke lenger som en pålitelig alliert. Dette kan velte vår verdensorden. Men bortskjemte innbyggere i land som Norge og andre vestlige land tror frihet er en naturlov. Men vi er ikke frie lenger, ikke etter Covid-19. Derfor demonstrerer truckerne i Canada. Derfor slåss Monica Smit for friheten i Australia, og forsøker å lage en internasjonal bevegelse.

Naive drømmer om regimeendring og innføring av demokrati utenfra har ridd Vesten som en mare i mange år. Putin går nå for regimeendring i Ukraina. Han vil av-nazifisere landet, sier han. Nokså latterlig, siden sittende president Zelenskyy er av jødisk avstamning.

Ukraina består selvsagt ikke kun av mors beste barn. Etter 2014 har semimilitære enheter som Azov-brigaden, som vel egentlig er en bataljon, blitt internasjonalt fordømt for å bruke tortur og krigsforbrytelser i sin kamp mot russiske separister.

Det nazilignende preget er også skremmende. Og det er ikke vanskelig å kjenne igjen inspirasjonen bak Azov-brigadens våpenskjold, som er hentet rett fra 2nd SS Panzer Division Das Reich. som var en del av slaget rundt Kursk i 2. verdenskrig.

Dette var Hitlers siste desperate forsøk på fremgang i øst, og utviklet seg til å bli et gigantisk slag mellom stridsvogner. Men siden de allierte innledet sin invasjon sørfra, og alle ventet på en invasjon fra Storbritania, så ga Hitler opp etter kun en ukes tid, med store tap. Millioner av menn var involvert, tapene var på rundt 55 000 på tysk side og opp mot 200 000 på russisk side.

Syria er et annet eksempel. Russerne støttet det brutale Assad-regimet. Men hvem tjente på de amerikanske angrepene? Ikke akkurat demokratisk anlagte. IS kom på banen, og selv Assad fremstår som en engel i forhold til de brutale terroristene som overtok makten i store deler av Syria og Irak.

Det var kaos, og russernes utenriksminister den gang og nå, Sergey Lavrov, sa det rett ut: Intervensjoner i land som Libya skaper sorte hull som åpner for terrorister, bøller, våpenhandler og illegale migranter. Han tok ikke feil.

Vesten og særlig Merkel utnyttet situasjonen til å skape en flyktningkrise, som egentlig var en ledelseskrise Vi må ta ansvar, ble vi fortalt. Hvem er disse «vi» som angrep Libya og Syria? Jeg kan ikke huske at jeg stemte for noe slikt, og jeg kan heller ikke huske at jeg ba Putin om å invadere Ukraina.

Men vi må bla opp sier NGO-kongen Egeland.

Vestens idioti har skapt en svekket økonomi og en usikker militær fremtid. Nå er fokuset rettet mot Kiev. Neste gang kan det være Taiwan som utsettes for militære angrep. Da snakker vi om en reell risiko for en tredje verdenskrig.

Vi er nå vitne til det verste fra begge sider. Putins angrep mot Ukraina er skandaløst. Han begrunner det med nazibeskyldninger og indre sikkerhet. De liberale demokratiene har ikke annet enn skjellsord og tomme trusler om sanksjoner å komme med.

Enten burde man på forhånd bare akseptert at Ukraina er en naturlig del av russernes interessesfære. Eller så måtte man sette reell makt bak kravene. Vesten har ikke valgt noen vei, og det som skjer nå er konsekvensen. Det fratar ikke Putin hovedansvaret, men vestmaktene må også bære en del av ansvaret.

Both Barack Obama and Biden have talked tough on Ukraine while also letting it be known that they won’t take much action. ‘The fact is that Ukraine, which is a non-NATO country, is going to be vulnerable to military domination by Russia no matter what we do’, said Obama in 2016.

Og nylig klarte Biden å uttale at små angrep mot Ukraina ikke ville føre til reaksjoner fra hans side. En gigantisk slip of the tongue fra en amerikansk president.

Geopolitikk kan ikke være woke, det må baseres på realiteter. Målet er ikke å bli perlevenner med potensielle fiender, men å fremstå med en styrke som virker avskrekkende. Vårt fokus på dialog og inkludering fremstår som ekstremt naivt, slik Lindsay Graham nylig sa det til vår utenriksminister.

The evacuation of rational interests from geopolitics, and their replacement by the narcissistic need to say something about one’s own values, has indeed left ‘black holes’ everywhere from Iraq to Afghanistan, Syria to Libya.

Militær styrke kan ikke skapes ved å fokusere på gratis tamponger eller gender-rådgivere og kvotering av alle mulige minoriteter.

Putin ser vår svakhet og utnytter den. Og Xi Jinping har planene klare.

Vi har Biden som fremstår som nesten dement, og er rammet av angrep på frihetene våre og et indre opprør.

Alt kan selvsagt ende bra. Men det er nok lurt til å ta sine forhåndsregler, hvis den perfekte stormen skulle oppstå.

Taliban ber partene om å føre en dialog, for å beskytte sivilbefolkningen, melder NTB. Ironien er hysterisk.

Det kommer signaler om at russerne har gått på store tap. Russiske kjendiser raser mot invasjonen. Putin har malt seg inn i et hjørne og antyder nå at han er villig til forhandlinger med Ukraina.

Støre varsler om russiske motsanksjoner, som også vil ramme norske interesser. Vi skattebetalere får som vanlig regningen. Strømprisene gikk opp med over 30 prosent etter at russerne startet sitt militære angrep.

Men det meldes fra NTB om at russiske styrker allerede er inne i Kiev og Kharkiv/Kharkow.

Natali Sevriukova har ingen skyld i krigen. Men huset hennes er bombet sønder og sammen. Foto: AP /Emilio Morenatti/ NTB

Spørsmålet er hva Zelenskyy gjør når russiske soldater nærmer seg. Hvordan vil innbyggerne i Kiev reagere? Hvis ukrainerne setter seg til motverge inne i Kiev så kan det ende i et blodbad.

Våre tanker går til soldatene og sivilbefolkningen som ikke kan lastes for Putins politiske og militære maktbruk.

How our weak elites emboldened Putin

Kjøp Alf R. Jacobsens politiske bombe «Stalins svøpe: KGB, AP og kommunismens medløpere» her!