Skyhøy inflasjon har drevet fram en bølge med streiker Tyrkia ikke har sett siden 1970-tallet.

Arbeidstakerne på supermarkedkjeden Migros ba tidligere denne måneden om fire lirer ekstra i timen – drøyt 2,50 kroner, om lag prisen på et brød. Da fikk 257 av dem sparken. Så gikk kollegene deres ut i streik. De oppsagte arbeidstakerne fikk jobbene sine tilbake og lønna gikk opp, til inspirasjon for misfornøyde arbeidere i hele Tyrkia.

– Vi ba om å få råd til et brød! Det er ingenting sammenlignet med det vi har hjulpet dem med å tjene inn siden pandemien begynte, sier lagerarbeideren Bekir Gok.

Offisielt var inflasjonen i Tyrkia oppe i 48,7 prosent i januar, og arbeidstakerne sliter med å holde tritt med raskt stigende levekostnader. Streikene drives blant annet av president Recep Tayyip Erdogans svært uortodokse økonomiske teorier om at lavere renter vil minke inflasjonen.

Det er sjelden man opplever arbeidskonflikter i Tyrkia. På 1970-tallet var det stadige streiker, men etter militærkuppet i 1980 slo makthaverne hardt ned på fagbevegelsen.

– Arbeidere som forsøker å organisere seg i privat sektor, møter på stort press og kan miste jobben, sier Aziz Celik, som foreleser i arbeidsrett ved Kocaeli-universitetet.

På mindre enn to måneder har det imidlertid oppstått minst 60 arbeidskonflikter – streiker, demonstrasjoner og boikotter, der minst 13.500 arbeidstakere har vært involvert, ifølge en uavhengig studiegruppe.

Blant de mest framtredende av disse konfliktene var streiken som motorsykkelbudene i matleveringsselskapet Yemeksepeti Banabi satte i gang 1. februar. Budene sier de ikke har råd til produktene som de leverer, blant annet kaffe fra Starbucks. I dag tjener de drøyt 2.725 kroner i måneden, som nå er minstelønn etter at Erdogan økte den med 50 prosent.

Fagforbundet Turk-Is sier imidlertid at fattigdomsgrensen i Tyrkia ligger på 8.875 kroner i måneden, mens arbeidstakerne i Yemeksepeti Banabi krever mindre enn halvparten av dette.

Fraktarbeiderforeningen Nakliyat-Is, som støtter streiken, sier nærmere 100 av motorsykkelbudene har dødd i løpet av tre måneder, sammenlignet med 190 dødsfall i hele 2020. Streikene handler ikke kun om lønn, men også om arbeidsforhold. Nakliyat-Is mener helse, miljø og sikkerhet ikke blir ivaretatt av selskapet overhodet.

Som del av streikene blokkerte budene veier med motorsyklene sine. Selskapet svarte med et administrativt trekk for å registrere budene som kontorarbeidere, ikke transportarbeidere – slik at de ikke lenger kunne være del av den samme fagforeningen. Denne beslutningen har nå havnet i retten.

I sosiale medier kom det oppfordringer om boikott mot selskaper som ikke hørte på arbeidstakernes krav. Fagforeningene sier Yemeksepeti Banabi mistet 70 prosent av bestillingene sine.

En annen aksjon som har inspirert arbeidstakere, er en streik i januar fra budene til netthandelselskapet Trendyol. De fikk tilbud om 11 prosent lønnsøkning, men tre dager senere måtte selskapet kapitulere og tilby 39 prosent.

Basaran Aksu, som er organiseringskoordinator for fagforeningen Umut-Sen, mener dette bare er begynnelsen.

– Resultatene fra formelle lønnsforhandlinger blir lagt fram i april eller mai, og da vil vi se en økning i bekymringene rundt levebrød og framtid. Jeg tror dette vil føre til en økning i arbeidskonflikter, sier han.

– Det er et økende raseri. Arbeiderne vil skape sin egen vår, sier Neslihan Acar i fagforeningen DGD-Sen, som representerer arbeiderne i Migros.

Les også:

Tyrkisk opposisjon har fått nok av Erdogans «enevelde»: Vil endre presidentrollen

Kjøp Alf R. Jacobsens sensasjonelle «Stalins svøpe: KGB, AP og kommunismens medløpere» her!

Kjøp «Et vaklende Europa» av Carl Schiøtz Wibye her!