Det russiske felttoget mot Ukraina er i gang. Det er for tidlig å uttale seg om den strategiske situasjonen med noen sikkerhet, men reaksjonene her hjemme kan beskrives.
Selvsagt fordømmes angrepet. Russland, og også Hviterussland, fordømmes av Nato.
– Vi utplasserer ytterligere defensive land- og luftstyrker i den østlige delen av alliansen, i tillegg til ytterligere maritime styrker. Vi har økt beredskapen til våre styrker for å reagere på alle nødvendige situasjoner, skriver Nato i en uttalelse.
Alliansen kaller det russiske angrepet på Ukraina «uberettiget og uprovosert», og kaller det et alvorlig brudd på folkeretten.
– Våre tanker går til alle de drepte og skadde, og til folket i Ukraina. (NTB)
Så varsles det som flere av oss har spådd: at invasjonen også rammer oss, på grunn av at våre myndigheter har knyttet oss opp til det europeiske energimarkedet, som lider av selvskading og Energiewende.
Så nå blir strømmen trolig enda dyrere enn rekordnivået vi har opplevd de siste månedene.
Enda større vekst er det for gassprisen: den har økt med 50–60 prosent den siste uka, forteller kraftanalytiker Olav Johan Botnen i Volue Insight til NTB. Det får kjapt innflytelse på det norske kraftmarkedet.
– Bare fra i går til i dag vil jeg tippe at vi snakker om 20–25 øre per KWT kraftprisoppgang i Sør-Norge for resten av 2022 – under forutsetning av at gasspris-oppgangen varer, sier Botnen.
Strømprisen er nå veldig volatil, og det var i morgentimene registrert en prisøkning på 32 prosent.
Invasjon og vindstans gir økning
– Neste uke blir det dobbelt opp med endringer for både tyske og sørnorske kraftpriser. Gassprisen går opp, og vinden går ned. Det blir en sterk totaleffekt for Tyskland som kan forplante seg ganske mye til Sør-Norge, sier Botnen.
Så er NGO-ene allerede på banen og sier at norske skattebetalere må ta regningen for krigen mellom Russland og Ukraina. Egeland, som for tiden tjener sin millionlønning i Flyktninghjelpen, er i sitt ess.
Overskriften til NTB er tydelig: Vi må bla opp.
Egeland: Verst tenkelig scenario i Ukraina – verden må bla opp.
Egeland snakker om flyktningkrise. Spørsmålet er om menn i stridsdyktig alder nå stikker av fra Ukraina. Kan det tenkes at ukrainerne har litt mer kampvilje enn syrere, afghanere, somaliere og de andre som har flommet inn i Europa?
Det gjenstår å se, selvsagt. Men siden operasjonene i 2014 har vel nesten en million ukrainere søkt tilflukt i Polen, uten at dette har skapt de helt store problemene.
Egeland er som vanlig klar og tydelig: Vi skal redde verden.
– Vi må stille opp for forfrosne ukrainske pensjonister som nå er midt i ildlinjen, og alle familiene som nå flykter fra kampvåpnene. Det er en måte å vise solidaritet med Ukraina på. I tillegg må man selvsagt ikke gi opp bestrebelsene for å få en våpenhvile. Denne krigen er meningsløs og vil bare føre til ulykke for alle parter og land i regionen, sier Egeland.
Vi må åpne våre grenser, sier flere ungdomspolitikere, og selvsagt KrF.
– Vi må være rause. Det er krig i Europa, og da må vi ta vårt ansvar for europeiske flyktninger, sier AUF-leder Astrid Hoem til VG.
Vi må være rause. Vi må omfavne Ukraina. Min sympati er selvsagt rettet mot Ukraina. Men er vi villige til å gå til krig for dem? Skal vi sende soldater? Vi skal fordømme angrepet, vi skal selvsagt ta imot reelle flyktninger, men nok en gang: Vi er ikke et nærområde for Ukraina. Så lenge de ikke kommer med fly, er det ikke mulig å ankomme Norge fra Ukraina som flyktning.
– Det er vanskelig å si hvor mange som kommer. Sist gang det var krig i Europa, var det i Bosnia. Da tok Norge imot 12.000 flyktninger, sier AUF-leder Astrid Hoem.
Unge Høyre-leder Ola Svenneby mener Norge må bistå.
– Unge Høyre er for en streng innvandringspolitikk. Det er fordi vi mener det er i nærområdene man best og mest effektivt kan hjelpe. Nå er det krig i vårt nærområde. Da må vi stille opp på den samme måten som vi forventer av andre.
Vårt nærområde er blitt nokså stort, altså. Avstanden mellom Ukraina og Oslo er 2300 kilometer (litt under).
– Fra tidligere vet vi at store flyktningstrømmer er krevende å håndtere. Det krever planlegging i god tid, og det bør begynne allerede nå, sier han, og legger til:
– Norge bør samarbeide med våre allierte om å hente ut, fordele og gi ukrainere et trygt, midlertidig oppholdssted, frem til de kan dra tilbake til et fritt Ukraina.
Har det skjedd i hele vår moderne historie at vi har tatt imot flyktninger midlertidig? Det hjelper jo ikke engang om vi oppdager at de har løyet om bakgrunnen og blir avslørt som falske flyktninger.
På en måte er jeg enig i at det er nå Norge burde ta imot flyktninger, og avlaste utskjelte Polen, som har tatt imot store mengder ukrainere, men som ikke får noen kreditt for dette, siden ukrainere hverken er muslimer eller mørke i huden.
Men retorikken er den samme, og vi har allerede over en million utlendinger i landet. Litt flåsete sagt kunne vi gjerne byttet en del av disse ut med ukrainere. Men det er en grense for hvor mange utlendinger som kan bo her før ideen om nasjonen Norge blir redusert til en ren parodi.
Mens man forsøker å få oversikt over hva som faktisk skjer på bakken, så merker jeg meg at børsen i Moskva er i fritt fall, uten at jeg helt forstår ennå hvilke konsekvenser dette vil få. Og samtidig er Vesten preget av indre opprør, symbolisert tydelig ved de canadiske truckerne. Det går rykter om at canadiske banker er i ferd med å tømmes for kontanter. I Det hvite hus sitter Biden, så dette lover ikke godt. Og amerikanske truckere er vel akkurat i gang med sin egen massive konvoi for frihet.
Uansett: Min sympati i dag er klart rettet mot ukrainske soldater og sivilbefolkningen der. Så kan den militære analysen vente. Men det som skjer, er en advarsel.
Noen analytikere sier det rett ut: Putin går for full annektering. Det er overraskende, og i tilfelle det stemmer, svært ødeleggende.
– For meg som analytiker av Putins kriger siden krigen i Tsjetsjenia i 1999 er vi nå over i en fase der Kreml har bestemt seg og er villig til å ta alle midler i bruk for å oppnå det de vil, sier Julie Wilhelmsen til NTB.
Veien fra fred til krig og fra velstand til fattigdom er kortere enn vi nordmenn forstår, marinert som vi er av velferdsstaten.
Kjøp «Den ulykkelige identiteten» av Alain Finkielkraut fra Document Forlag her.