NUPI-forsker Julie Wilhelmsen tror at denne krigen er annerledes enn de andre Russland har ført. Putin går denne gang etter hele Ukraina, og det er et trekk som vil forandre maktbalansen i Europa.

Hun viser til at bakteppet for konflikten har vært Russlands ønske om kontroll over de to utbryterrepublikkene øst i Ukraina og en buffersone mot Nato.

– Men det vi er inne i nå og som Putin helt klart signaliserte i sin tale i natt, er noe enda mer omfattende, sier Wilhelmsen til NTB.

– For meg som analytiker av Putins kriger siden krigen i Tsjetsjenia i 1999 er vi nå over i en fase der Kreml har bestemt seg og er villig til å ta alle midler i bruk for å oppnå det de vil, sier hun.

I et møte i sikkerhetsrådet sist uke, irettesatte Putin en av sine etterretningssjefer for åpent kamera. Han var ikke fornøyd med svaret og tvang e-sjefen til å gi sin støtte. Det var en oppvisning i hersketeknikk. Noen har tolket det som at Putin driver alenegang og ikke har alle med seg.

Ukraina er ikke Abkhazia eller Krim. Det er et stort land med 40 millioner. Hvis russerne tar Ukraina er det en gamechanger. Ikke minst hvis det viser seg at det har Kinas støtte. Da øker sannsynligheten for at Kina tar Taiwan.

Nervøsiteten er til å ta og føle på i Baltikum. Det logiske skritt er at NATO oppruster Baltikum og Polen for å markere hvor grensen går. Regn med flere amerikanske soldater i disse landene.

Dernest må forsvarsbudsjettene økes. Tyskland har nærmest demonstrativt unnlatt å oppfylle målet om 2 prosent som ble bestemt på toppmøtet i Wales. Forsvaret i Europa har ligget nede i flere år. Det kan komme til å endre seg.

Kjøp Alf R. Jacobsens sensasjonelle «Stalins svøpe: KGB, AP og kommunismens medløpere» her!