VGs politiske redaktør Hanne Skartveit kommer med en løypemelding om Støre og hans regjering. Den tidligere AUF-eren er ikke i tvil: Det er tidlig på denne 50-kilometeren, men Støre er i form. Det ligger an til gull.
Skartveit prøver å virke balansert: på den ene side, på den annen side …
«Jonas Gahr Støre sliter. Med en svak regjering, uten venner i Stortinget. Fra nå av kan det bare bli verre. Før det kanskje blir bedre.»
Håpet er lysegrønt, som det heter, og det går jo unektelig mot vår, men problemene tårner seg opp for Støre & co. Skartveit prøver å gi inntrykk av at den politiske situasjonen kom som julekvelden på kjerringa:
«Hverken dagens strømkrise, pandemi eller Ukraina står omtalt i noe partiprogram.»
Kanskje ikke, men at det blåste opp til tidenes strømkrise, var kjent allerede i sommer. Før valget. Og pandemien? Vel, den startet for to år siden. Ukraina var nok den minst forutsigbare av disse tre sakene, men har uansett marginal betydning for regjeringens popularitet. På gallupen går det den veien høna sparker. Ap synker fra et historisk lavt nivå, mens Sp, som også synker kraftig, nærmer seg det nivået partiet ofte har ligget på, konstaterer Skartveit.
VGs politiske redaktør gir til beste følgende analyse:
«Vi vet at Sp-folk er mest opptatt av hva de faktisk får gjort. De liker makt, og bruker den når de har den.»
Wow! Dette er sylskarpt sett: Senterpartiet liker makt! I motsetning til Arbeiderpartiet, må vi formode.
«Gjennom valgkampen og forhandlingene på Hurdal presset de Ap bort fra rollen som styringsparti og over til å bli mer av et reaksjonært reverseringsparti.»
Husk dette: Hvis regjeringen fører kritikkverdig politikk, er det Senterpartiets feil.
«Mens Ap har tradisjon for å reformere, og justere det som ikke er bra nok, har Sp tradisjon for å ønske seg tilbake til tidligere tider, og forme politikken sin deretter.»
Er det ikke deilig når brikkene faller på plass? Senterpartiet er en gjeng maktglade, reaksjonære, ulvehatende bønder som stikker sine kjepper i den dynamiske, progressive Støres hjul.
«På toppen av det hele møter Støre og hans folk en særdeles ivrig opposisjon på Stortinget. Noen vil si aggressiv.»
Noen andre vil si at nettopp dét er opposisjonens fremste oppgave: å sette press på regjeringen. Men dét er klart: Når du identifiserer deg med Støre og hans regjering, må det jo føles litt plagsomt.
Stortinget er mektigere enn på lenge, fastslår Skartveit, som mener det stiller krav til opposisjonen om å «opptre ansvarlig når det trengs». Ikke mobb kameraten min, liksom.
Skartveit finner også grunn til å formane sine pressekollegaer: «Det stiller krav til oss i pressen om å se at det å kritisere makten, i større grad innebærer å stille kritiske spørsmål til opposisjonen – i tillegg til å vokte regjeringen.»
Jeg kan ikke huske at VGs politiske redaktør kom med lignende formaninger da Solberg i to omganger styrte en regjering som ikke hadde flertall i Stortinget. Men det skyldes sikkert bare min dårlige hukommelse.
Hvordan takler Støre alt dette? Presset og ansvaret? Skartveit er full av beundring:
«Det er tidlig i løpet. Men så langt ser han ut til å holde motet oppe. Gjennom de siste års prøvelser har han vist seg seig og utholdende. Han har vokst gjennom motgang.»
Verden generelt og Stortinget spesielt rotter seg sammen mot Støre. Men han er en seig faen. Vår oppofrende statsminister gir ikke opp! Han trosser virus, strømkrise og Ukraina-krise. Fortrøstningsfullt kan vi legge hodet på puten om kvelden i visshet om at Støre står til rors. Han holder stø kurs.
«Vi vet at Støre er en erfaren utenrikspolitiker, med et bredt kontaktnett. Det kan komme godt med, i et Europa der krig igjen truer. Nå må Støre håndtere kriser både her hjemme og ute. Han blir testet for alvor. Så langt ser han ut til å stå stødig i stormen. Men det er for tidlig å felle en dom. Både over ham som statsminister. Og over regjeringen hans.»
For tidlig å felle en dom? Over en mann som er «seig og utholdende», «som holder motet oppe», «som vokser i motgang», som «er en erfaren utenrikspolitiker med et bredt kontaktnett», og som står «stødig i stormen» ..?
For de fleste av oss er det ganske riktig litt tidlig. Skartveit, derimot, er ikke i tvil. Støre er folkets sol.
Først publisert på Øyvind Thuestads fb-side.
Kjøp Alf R. Jacobsens sensasjonelle «Stalins svøpe: KGB, AP og kommunismens medløpere» her!