Strømsjokkene kommer like tett som vindkastene på Stadlandet. Dagens tredje sure kulingkast bærer bud om flere vindturbiner, men bør også sette spikeren i kista for planene om elektrifisering av sokkelen. Konstant høye strømregninger får vi uansett.

NTBs ingress sier det klart og konsist:

Om fem år kan det meste av det norske kraftoverskuddet være borte. Etterspørselen etter kraft øker raskere enn produksjonen.

I det vi journalister kaller for brødteksten, har både NTB og deres kilde NRK utelatt den kanskje viktigste årsaken til at kraftoverskuddet vil forsvinne. Det kan trygt kalles for «fake news». Finn elefanten!

Om vi fortsetter dagens forbruk, og om alle planene om å etablere nye virksomheter som trenger mye kraft realiseres, vil kraftoverskuddet vi har i Norge gradvis bli borte, melder NRK.

Ved utgangen av 2026 vil dagens kraftoverskudd på 15 Twh bli redusert til 3 TWh. Siden forbruket øker mest i sør, vil Sør-Norge ha kraftunderskudd allerede i 2026. Det skriver Statnett i en analyse som kom i desember.

– Havvind får vi ikke produsert før på begynnelsen av 2030-tallet. Vindkraft på land er politisk dødt på mange måter, og renovering av eksisterende vannkraftverk og produksjon av ny vannkraft kommer også til å skape konflikt, sier Tore Strandskog, direktør for næringspolitikk i NHO-organisasjonen Nelfo.

Konserndirektør Gunnar Løvås i Statnett sier det nesten ikke er planer om ny kraftproduksjon de neste fem årene. Dette vil også påvirke strømprisene.

Statssekretær Amund Vik (Ap) i Olje- og energidepartementet sier at etterspørselen etter kraft øker raskere enn produksjonen.

– Mer effektiv bruk av energi er viktig, men dessverre er skalaen for liten til at det alene kan stille opp med de energimengdene vi ser at det vil være behov for.

– Vi har behov for mer kraft fra vindkraft på land og til havs, vannkraft og energieffektivisering, sier Vik. (NTB)

Usynlig skrift på veggen

Elefanten som ikke nevnes, er selvsagt den planlagte og til dels igangsatte elektrifiseringen av sokkelen, Norges viktigste inntektskilde de siste femti år. Onsdag bekjentgjorde Frp at de godtar elektrifisering av Wisting-feltet i Barentshavet. Det er mulig deres argumentasjon holder hva dette feltet angår, men det kan ikke være tvil om at elektrifisering av sokkelen, angivelig for å redde verden fra klimaundergang, vil gi så vel vanlige norske forbrukere som norsk industri dyrere strøm. Til og med klimafantastene i MDG har forstått dét:

Stortingsrepresentant Rasmus Hansson (MDG) har nå spurt olje- og energiminister Marte Mjøs Persen (Ap) hvor mye dyrere strømmen vil bli for norske husholdninger hvis norsk sokkel fullelektrifiseres med kraft fra land, uten at kraftproduksjonen øker.

Persen svarer at all elektrifisering kan gi dyrere strøm, men kan ikke gi noe presist svar på hva elektrifiseringen av sokkelen i seg selv vil koste husholdningene.

«Alle store elektrifiseringstiltak, inkludert mer bruk av kraft fra land på norsk sokkel, gir isolert sett høyere kraftpriser i Norge», skriver Persen.

Hun fastholder at det er nødvendig med elektrifisering for å nå Norges klimamål. Også i fjor høst avviste hun å stanse elektrifiseringen av sokkelen, etter spørsmål fra Frp. (E24)

Skattetrykk som svir

NTB kan også melde om et kraftig fall i investeringer til kraftforsyning i 2021. Det er ikke så rart, så lenge politikerne er mer interessert i å subsidiere utbygging av vindkraft til fjells og til havs. Strømmen blir selvsagt dyrere av dette også, men verst er det at sosialistene på Stortinget (da også inklusive sosialistene i Høyre og deres støttepartier) har fått lov til å ilegge vannkraftprodusentene et skattetrykk som svir – for forbrukerne.

Stikkordet er grunnrenten som politikerne, ikke bare dagens, har ilagt vannkraftprodusentene i Norge. En molboskatt av de sjeldne:

Overskuddet i kraftproduksjon skattlegges som alminnelig inntekt på samme måte som i andre foretak. Skattesatsen på alminnelig inntekt er 22 prosent i 2019. Det beregnes i tillegg grunnrenteskatt på vannkraftverk med generatorer større enn 10 MVA. Det kommer av at produksjon av vannkraft ofte kan gi avkastning ut over det som er normalt, da produksjonen er basert på en begrenset ressurs. Slik ekstraordinær avkastning betegnes gjerne grunnrente, og gjennom grunnrenteskatten føres en del av avkastningen tilbake til fellesskapet. Grunnrenteskattesatsen er 37 prosent i 2019. (Energifakta)

Problemet har vært kjent i årevis, ikke minst ved utrettelig innsats fra Documents egen Kent Andersen:

Vindkaftindustrien har brukt enorme summer på å spre klimahysteri, og har jobbet i tiår i det politiske bakrommet for å selge inn sin kostbare «løsning», med alle midler. Det har virket over all forventning:

Kunnskapsløse og ukritiske politikere har gitt denne tungindustrien noen særfordeler som er helt uten sidestykke i norsk historie: Vindkraft nyter skatteregler som andre bare kan drømme om. Mens vannkraft skattlegges via grunnrente og har et skattenivå på 59 prosent, betaler vindkraftindustrien ordinær selskapsskatt på 22 prosent. (Document, 10.07.20)

I kjølvannet av eksplosjonen i strømsprisene, har TV2 de siste ukene hatt en rekke saker som forklarer denne håpløse og særnorske skatten som hindrer investeringer til beste for norske forbrukere.

• Kunne laget strøm til 2000 flere hjem – hindres av skatteregler
• Skattesystem hindrer kraftproduksjon – slik vil forskeren løse problemet

Professor Leif Lia ved NTNU har jobbet med vannkraft i 30 år, og har observert bransjen både fra forsker-setet og som rådgivende ingeniør.

Han mener regjeringen må innføre minstefradrag eller «bunnfradrag» når vannkraftverkene skal skattlegges.

– Man kan sammenligne det med ungdommer som får skattefrikort. Hva hadde skjedd hvis de hadde fått skatt på all inntekt så fort de oversteg frikort-grensen (65.000 kroner, journ.anm.)? Da ville vel alle spekulert i å stoppe og jobbe, men dette har Skatteetaten løst glimrende med minstefradrag, sier Lia, og fortsetter:

– Det er akkurat likt med grunnrenteskatten, men der er det slik at når et kraftverk passerer 10 MW, slår det inn full skatt på hele inntekten. Da blir det ulønnsomt helt opp til et sted mellom 15 og 20 MW, og man ender opp med anlegg på 9,9 MW. I dag lønner det seg ikke for slike prosjekt å bygge ut mer enn at man når denne grensen, og det blir for dumt, sier Lia. (TV2)

Vi er helt enige. Det blir for dumt, både med elektrifisering av sokkelen og grunnrente som stopper opprustningen av norsk, ren vannkraft.

Statssekretær Amund Vik (Ap) og hans sjef Marte Mjøs Persen (Ap) burde snarest få med seg Stortinget på å sørge for at norske forbrukere får strøm til en akseptabel pris. Vi har fått deres flaskehalspolitikk ned i halsen.

Les også:

Tjue nye år med kraft ut av Norge, penger inn i statskassa og noens lommer

Stemningen snur: Elektri­fisering av sokkelen kan bli nedstemt i Stortinget

Fylkespolitikere sier nei til å sende vestlandsstrøm til sokkelen

Kjøp Kents bok her!