I en kronikk i Aftenposten blander Randi Rosenqvist vrangforestillingene og de såkalte motivene til Anders Behring Breivik sammen med «konspirasjonsteorier», Adolf Hitler og Donald Trump til en stor suppe hvor krydderet er politikk og en samtid hun ikke synes å forstå noe av.

Kronikken kommer som svar på psykiater Alv A. Dahls etterlysning av Rosenqvists begrunnelse for å si at Anders Behring Breivik ikke lider av en vrangforestilling.

Spørsmålet som melder seg når man leser dette svaret, er: Som psykiater skal man vel være i stand til å skille vrangforestillinger fra virkeligheten? Og ikke minst eierne av dem?

Jeg har aldri sagt at Breivik ikke lider av en (eller flere) vrangforestilling(er). Jeg oppfatter hans forståelse av at Europa er i krig med muslimer, og at den hvite rase er utsatt for genocid, som uriktig. Etter min mening er det en vrangforestilling.

Jeg oppfatter også hans forestilling om at han politisk kan lede motstanden mot en slik utvikling, som en megaloman vrangforestilling.

(…)

Jeg har også lagt vekt på at Breivik før den alvorlige terrorhandlingen var i kontakt med miljøer som deler hans oppfatning. Det såkalte manifest er delvis avskrift av andre som har ytret seg på nett. Jeg oppfatter derfor ikke Breiviks vrangforestillinger som noe som kun har oppstått i hans eget hode, men som deles av en subkultur.

Rosenqvist sier altså at Behring Breivik tror han er en «stor mann» som kan forhandle politisk på vegne av andre, og konkluderer med at dette er en vrangforestilling. Samtidig hevder hun at det eksisterer et miljø rundt Behring Breivik som deler hans vrangforestillinger. Hvor er dette miljøet? Hvor er disse menneskene som på alvor tror at Behring Breivik, som har sittet i isolasjon i ti år og dypdykket i egne vrangforestillinger, kan «signere avtaler med Kina, Russland og Iran»?

Rosenqvist opptrer svært inkonsekvent: Det er en vrangforestilling at han har politisk makt, men det finnes en gruppe mennesker der ute som tildeler ham politisk makt?

Jeg mener også at dersom ekspresident Donald Trump faktisk mener at valget ble stjålet, så er det en vrangforestilling. Likeledes at da Adolf Hitler våren 1945 satt i sin bunker og fortalte den øverste krets at den endelige sier var like rundt hjørnet, var nok dette en vrangforestilling og ikke en realistisk, oppmuntrende analyse av krigens gang.

Ja, hvor skal man begynne?

Det er åpenbart at Rosenqvist ikke forstår at hun anklager store deler av USAs befolkning for vrangforestillinger i samme klasse som Hitler og Behring Breivik. Det lever altså, ifølge Rosenqvist, millioner av mennesker der ute i den frie verden med vrangforestillinger på linje med dem Behring Breivik lider av.

Det kan synes som om Rosenqvist hverken har fulgt med eller helt forstår samtiden og det teknologiske spranget som har foregått i hennes levetid. Påvirkningskampanjer, digital manipulasjon, propaganda og sensur blandet sammen med digitale valgautomater og poststemmer ser ut til å være en alternativ virkelighet for Rosenqvist. Kanskje er det bare en konspirasjonsteori som leder over i paranoid psykose, eller hva? Det digitale er sentralt i kjernen av samfunnet, og om du ikke henger helt med, hvordan kan du da skille vrangforestillinger fra virkelighet?

Og om det nå en gang er slik at Donald Trump har narsissistiske trekk, er det da grunnlag for å sammenlignes med en åpenbart sprø massemorder? For alle mennesker har dem, i en eller annen skala.

Skal vi følge Rosenqvists tankerekke, er vrangforestillinger normalt hos millioner av mennesker når hun blander politikk, Hitler og Trump i et sammensurium uten like. Hun forsvarer sitt ståsted med å peke på at kommunismens dissidenter ble satt i psykiatrien. Mon tro om hun har glemt Gulag?

Jeg har, også før 2011, tenkt at europeisk og amerikansk psykiatri ikke har så mye fokus på når en paranoid personlighetsforstyrrelse eller en konspirasjonsteori går over i en paranoid psykose. I Sovjet-tiden var det jo vanlig å sperre politisk opposisjonelle inne i psykiatrien. Det ville ikke vi i vår kulturkrets. Vi har derfor i stor grad unngått å analysere når en religiøs eller politisk overbevisning går over i en paranoid psykose.

Nehei? Hva med islamske terrorister? Hva med muslimske knivmenn på Valdres-ekspressen eller i Coop-butikker? Hva med den muslimske mannen som kastet en eldre holocaust-overlevende fra en balkong etter å ha stukket ham i hjel og brent ham? Hva med Espen Andersen Bråthen?

Vi har absolutt ikke unngått å analysere når en religiøs eller ideologisk overbevisning går over i psykiatri, men det avhenger av hvilken overbevisning du har. Det kan hvem som helst se.

Rosenqvist står på sitt: at Behring Breivik ikke lider av schizofreni, trass i at flere psykiatere mener nettopp dét.

Det jeg imidlertid er klar på, er at denne vrangforestillingen ikke er ledd i en schizofren sinnslidelse. Begrunnelsen er at disse forestillinger i liten grad påvirker hans kognitive funksjoner og dagligliv for øvrig. Han fungerer greit, studerer med brukbare resultat, han fremstår som strukturert, disiplinert og målrettet, det er ingen opplysninger som kunne tyde på at han har hallusinasjoner av noen art eller negative symptomer.

Når var det schizofrene ikke klarte å leve tilnærmet normale, dagligdagse liv? Sier Rosenqvist her at mennesker som lider av schizofreni ikke kan planlegge eller leve helt normale liv, all den tid de ikke befinner seg i psykose?

«Ingen opplysninger som kunne tyde på (…) negative symptomer». At han får jobbe målrettet, disiplinert og strukturert med å grave seg ned i sitt eget tankeunivers for å klekke ut fiktive politiske partier, fiktive borgerkriger og fiktive lederroller er altså ikke et negativt symptom. Det er notert.

Hva skal man si om John Forbes Nash jr., en amerikansk matematiker som jobbet målrettet, disiplinert og strukturert innenfor spillteori? Nash jobbet som matematikkforsker ved Princeton University og ble, sammen med spillteoretikerne Reinhard Selten og John Harsanyi, tildelt Sveriges Riksbanks pris i økonomisk vitenskap til minne om Alfred Nobel i 1994.

John Forbes Nash jr. led av schizofreni. Hans liv og kamp mot schizofrenien er til og med blitt filmatisert: A beautiful mind.

Å lide av schizofreni betyr ikke at man ikke kan leve et tilnærmet normalt liv, og det betyr heller ikke at man ikke kan planlegge og gjennomføre ting som er en del av ens vrangforestilling.

Å være psykisk syk er ikke det samme som å være uintelligent.

Det Rosenqvist viser med denne kronikken, er hvordan hun har bidratt til å politisere et fag som i utgangspunktet er upolitisk.

Men: Move along people. There’s nothing to see here …

Ansikt til ansikt med en massemorder