Mange amerikanere, særlig den militære toppledelsen i Pentagon, har utviklet en form for hukommelsestap. De har rett og slett glemt hva krigføring handler om i praksis. Når generaler prioriterer kritisk raseteori og kvotering, så forvitrer evnen til å vinne kriger. Resultatet kan bli vår undergang.

Krigens brutale virkelighet har blitt erstattet av en slags Hollywood-idé, hvor krig har blitt forvandlet til noe antiseptisk som består av unge, pene mennesker som trykker på knapper. Det virker som ingen husker slaget ved Somme, eller slaget ved Stalingrad, hvor til sammen 3 millioner mennesker ble drept eller såret.

This “warfare dementia” is a dangerous and potentially catastrophic malady, because the price for it could alter the success of the American experiment and most assuredly will be paid in blood.

Dette skriver generalløytnant Gregory Newbold i et meningsinnlegg i Task & Purpose. Han er en pensjonert general fra US Marines, og var tidligere direktør for operasjoner ved Pentagons militære toppstab (Joint staff).

Mye av problemet skyldes ideologisk forsøpling i de høye rekker. Selv toppledelsen velges ut fra ideologi, i stedet for ut fra kompetanse.

Både den politiske og den militære ledelsen av de militære styrker ser ut til å ha glemt hva som er de fundamentale oppgavene for USAs væpnede styrker, det Newbold beskriver som prinsippene i kritisk militær teori.

1. USAs militære styrker har to hovedoppgaver

Først og fremst skal man fremstå så sterke at fienden ikke våger å angripe, av frykt for et nederlag. Hvis avskrekking ikke er tilstrekkelig, må man være i stand til å nedkjempe motparten på slagmarken.

Avskrekking er kun mulig hvis fienden ser risikoen for å bli nedkjempet. «Respekt» er ikke nok, man trenger frykt og overbevisning.

“If we desire to avoid insult, we must be able to repel it; if we desire to secure peace, one of the most powerful instruments of our rising prosperity, it must be known that we are at all times ready for War.” George Washington.

Allerede Platon skal ha kjent til dette prinsippet: Hvis du ønsker fred, forbered deg på krig (Si vis pacem para bellum).

2. For å oppnå sine mål, kan ikke militæret speile verdiene i det sivile samfunnet de skal beskytte

Krigen krever andre verdier. I det sivile liv verdsettes følsomhet, fleksibilitet, individualisme, empati og toleranse for de svake. Men man kan ikke bruke slike verdier i en krigssituasjon.

Derfor har militær strategi basert seg på andre verdier, som konformitet, disiplin og enhet. Og de svake må renskes ut, de sendes ikke til frontlinjen.

Soldatene ved fronten må være preget av en nesten irrasjonell disiplin, de må være så drillet at de handler som på instinkt, nesten automatisk, og med stor offervilje.

Det finnes ingen plass for myke verdier, medfølelse og høflighet i bakkekrig.

“We sleep soundly in our beds because rough men stand ready in the night to do violence on those who would harm us.” George Orwell, muligens opprinnelig Richard Grenier.

Dette er også noe av forklaringen på at de virkelig store generalene sjelden fungerer så godt i fredstid. Historikeren Victor Davies Hanson har skrevet og forelest om dette. Han nevner generaler som Grant, Sherman, MacArthur og Patton. Dette var generaler som blomstret i krig, men som i fredstid på mange måter utgjorde en trussel for seg selv og andre.

NATO kollapser i Afghanistan, satser på genusteori og vaksinetvang

3. Det er bare én avgjørende standard for militær kapasitet: dødelighet

Dette dødelighetsprinsippet vannes ut ved at den militære ledelsen fokuserer på uvesentligheter som kjønn, hudfarge og legning, og følger etter det sivile jaget på mangfold og inkludering.

Feil fokus fører til militært nederlag. Mangfold er ingen styrke for en militær enhet, som styrkes av samhold, disiplin og kompetanse.

Krig er den reneste form for et nådeløst meritokrati. Kritisk raseteori har aldri vunnet en krig.

4. Militæret skal ikke nøye seg med å vinne, målet må være å overvelde

Det er ikke som i fotball, hvor en knepen seier gir like mange poeng som en overveldende seier. En knepen seier i krig fører til et blodbad.

Kun ved å virkelig knuse fienden kan man unngå store tap i egne rekker. En knusende seier kan dessuten spare liv også for fienden, siden kriger som trekker ut i årevis naturlig nok fører til størst belastning.

Ved at fienden knuses i løpet av kort tid, reduseres tap av menneskeliv, og man sparer enorme økonomiske ressurser. Det normale livet kan tas opp igjen nokså raskt, og sivilbefolkningens lidelse reduseres betydelig.

Dette prinsippet er i stor grad glemt. Dette så vi i Vietnam, i Irak, i Afghanistan og i Syria.

De amerikanske styrkene fikk ikke lov til å vinne disse krigene. De ble begrenset av altfor strenge Rules of engagement, og ved lokale allierte som ikke ønsket amerikanerne noe godt.

Det hadde vært bedre om USA holdt seg unna. Men da de først gikk inn i f.eks. Afghanistan, burde de gått inn med full kraft og vunnet en knusende seier. Det var ikke evnen det sto på, men viljen.

“But these things do not belong to war itself; they are only given conditions; and to introduce into the philosophy of war itself a principle of moderation would be an absurdity.” Carl von Clausewitz. 

5: Krigføring må preges av iskald pragmatisme, ikke av idealisme

Krig skal kun utkjempes når vitale nasjonale interesser står på spill. Drømmer om å endre andre samfunnssystemer, som å innføre demokrati i Midtøsten, er elitistiske og naive. Irak og særlig Afghanistan er gode eksempler i så måte.

“They enjoy playing poker with someone else’s chips.” B.V. Taylor

6: En militær enhet finner styrke i samhold og disiplin. Individualisme og gruppeidentitet splitter og ødelegger

Prinsippene bak kritisk raseteori er derfor direkte ødeleggende for den militære slagkraften, siden den splitter soldatene etter rase og hudfarge.

Ved hjelp av enheter som er drillet i å føle tilhørighet og samhold, kan dyktige offiserer bruke enhetene på kreative og nyskapende måter. Men hvis enheten er splittet, blir stridsledelse umulig, siden samhold og moral forvitrer. Resultatet er nederlag på slagmarken.

General Newbold tar for seg noen andre prinsipper avslutningsvis. Han forklarer hvorfor man ikke skal gi fienden en stemme. Man skal ikke slåss mot fienden, da dette medfører militære tap. Man skal nedkjempe fienden, raskt og brutalt. Forhandlinger blir enklere etter at fienden har overgitt seg.

“It is fatal to enter a war without the will to win it.” General Douglas MacArthur.

Man må forstå at infanterienheter og spesialenheter ikke kan sammenlignes. Ulike avdelinger krever forskjellige egenskaper. Blant annet må man tillate mer individualisme og selvstendighet for å skape gode spesialsoldater.

Han minner også om soldatenes plikter. Soldatene sverger en ed når de verver seg. Eden forplikter, og soldatene må være lojale.

Men lojaliteten må være gjensidig. Når soldatene sviktes av den militære og politiske ledelsen, slik vi så i Afghanistan nylig, forvitrer lojaliteten. Dette forstår de aller største av generalene.

“There’s a great deal of talk about loyalty from the bottom to the top. Loyalty from the top down is even more necessary and is much less prevalent.” General George S. Patton.

I dag ledes de militære styrkene av generaler med feil prioriteringer og mangel på forståelse for standard. Krig handler ikke om å redde klimaet eller å ansette genderrådgivere for å få transpersoner og kvinner til å føle seg bedre.

Krig kan ikke drives av mangfold og kjønnsbalanse. Soldater og forsvarssjefer skal ikke kaste bort tiden på å gå i Pride-tog, det kan de eventuelt gjøre på fritiden.

Les også: Forsvarssjefen deltok for første gang i Pride-paraden

Hvis man kvoterer inn svake personer i kritiske roller, taper man krigen. Dette er krigens brutale lov. Bryter man mot de grunnleggende militære sannhetene, betaler man prisen med soldatenes blod.

Deretter følger sivilbefolkningens lidelser. Det idiotiske fokuset på alt annet enn militær kapasitet ender med at man ikke lenger kan utføre oppdraget, som er å beskytte nasjonen og det sivile samfunn.

Da kan man like gjerne legge ned hele forsvaret og gjøre som Mogens Glistrup foreslo: spille inn et opptak som ved et angrep sendes ut over alle frekvenser:

Ikke skyt, vi har allerede overgitt oss!

A retired Marine 3-star general explains ‘critical military theory’ 

Kjøp bokpakke med «Hypermoral» og «Politisk kitsch» av Alexander Grau her!