Torsdag 10. februar starter folkeavstemningen som kan avgjøre Innlandets fremtid. Ap vil beholde fylket, men åpner for å endre syn hvis det er det folket vil.
Partiets representanter utgjør det klare flertallet av de til sammen minst 29 i fylkestinget som har vært klare på at de vil beholde Innlandet, og kan fort bli tungen på vektskålen.
Ap hadde i utgangspunktet vedtatt, behandlet og landet saken allerede den 27. november i fjor, men på spørsmål om hvorvidt partiet kan snu i siste liten sier fylkesordfører Even Aleksander Hagen (Ap) til NTB at det er helt åpent hva som kommer til å skje.
– Ja, det kan vi absolutt. Det er veldig spennende med denne folkeavstemningen. Vi er spente både på hvordan folk fordeler seg, og på selve valgdeltakelsen. Blir det over 70 prosent som avgir stemme, vil det gi et veldig tungt og tydelig råd, som vil være veldig vanskelig å se bort ifra, sier han.
Meningsmålingene i forkant har vist at et lite flertall av innlendingene er for oppdeling. Spørreundersøkelser viser også at mange planlegger å delta i valget.
Senterpartiet med sine 16 representanter trenger støtte fra alle partiene som var for å holde folkeavstemning (MDG, SV, Rødt, Pensjonistpartiet og Frp), pluss minst én utbryter fra partiene som var mot (Ap, H, V, KrF) for å realisere drømmen om oppløsning.
Nettopp dette skjedde da fylkestinget skulle stemme om å holde folkeavstemning. Det ble ja med 29 mot 28 stemmer med én enkelt utbryter fra Ap. Dermed kan det potensielt handle om enkeltpersoner når fylkestinget tar endelig stilling til spørsmålet om oppdeling den 23. februar.
Også Frp er åpne for å la seg vippe av utfallet av folkeavstemningen, selv om de i utgangspunktet mener Innlandet bør bestå.
– Det ligger ingen prestisje i dette for vår del ettersom vi vil legge ned fylkeskommunen som forvaltningsnivå og ikke ønsker noen av alternativene. Men hvis innbyggerne i Innlandet mener det beste er å bruke mer penger på byråkrati og mindre på tjenester, vil det være vanskelig for oss å ikke lytte til det, sier Frps gruppeleder i fylkestinget Truls Gihlemoen til NTB.
Utfallet av folkeavstemningen legges fram på en pressekonferanse klokken 17 torsdag 17. februar.
Etter det skal fylkesdirektøren samle innspillene både fra folket og høringen hos de ansatte og kommunene og legge fram saken for fylkesstyret den 19. februar.
Videre følger hektisk møtevirksomhet i de ulike partiene. Frp tar stilling til spørsmålet på fylkeslagets årsmøte den 20. februar, mens Ap diskuterer oppløsning på et representantskapsmøte den 22. februar.
Aps fylkesordfører Even Aleksander Hagen vil ikke spekulere på om Ap vil binde sine representanter eller ikke.
– Alt kan jo skje. Det kommer mye an på folkeavstemningen hva partiet tenker. Det er vanskelig å spekulere på dette før vi vet resultatet, så dette blir en prosess fram til 22. februar som skal forankres i partidemokratiet, sier fylkesordføreren.
Av de fire tvangssammenslåtte fylkene i regionreformen er det Innlandet det er knyttet mest spenning til.
Hos de øvrige – Viken, Vestfold og Telemark og Troms og Finnmark, ser det ut at det ligger an til klarere flertall for å sende søknad om oppsplitting til regjeringen den 1. mars. Dermed ser det ut til at Solberg-regjeringens omstridte reform går opp i limingen.
Viken tar sin avgjørelse på sitt neste fylkestingsmøte 23.–24. februar. Troms og Finnmark vedtar oppløsning 25. februar, mens Vestfold og Telemark behandler saken om deling den 15. februar.
Når regjeringen har behandlet søknadene om oppløsning, begynner det som potensielt kan bli en lang og kostbar prosess med å faktisk dele fylkene. Flere steder har kommuner også slått seg sammen på tvers av de gamle fylkesgrensene og vil måtte ta stilling til hvor de skal høre til.
Les også:
Kjøp bokpakke med «Hypermoral» og «Politisk kitsch» av Alexander Grau her!
