Frykten øker i Europa for hva som skjer dersom Ukraina-konflikten eskalerer og et hevngjerrig Russland skulle stenge eksporten av naturgass til kontinentet.
USA og europeiske Nato-allierte truer med å innføre strenge sanksjoner mot Russland dersom russiske styrker angriper Ukraina.
Dersom dette skjer, frykter både USA og EU at Russland vil bruke sin energidominans for det den er verdt, og skru igjen kranene – som hevn. Russland står i dag for rundt en tredel av kontinentets gassforsyninger.
En kutt i de russiske leveransene vil derfor få svært alvorlige konsekvenser for de fleste europeiske land. Europas egne gasslagre er allerede kritisk lave – og det på en tid på året der kulde fortsatt gir store utfordringer. Gassprisene har i hele vinter ligget på høyt nivå – noe som har ført til store konsekvenser for både husholdninger og bedrifter.
Tenketanken Bruegel mener EU kan tåle en kortsiktig stans i gasstilførsel, men at det vil få store konsekvenser dersom kuttene blir langvarig.
For USA er det viktig å sikre forsyningene fra alternative kilder dersom Russland skulle stanse sine leveranser til kontinentet. USA samarbeider med EU for å finne alternative forsyninger av naturgass.
USA har lovet å hjelpe ved å øke eksporten av flytende naturgass, eller LNG, men det er mange utfordringer – både produksjonsmessig og tekniske – knyttet til leveranser av flytende naturgass.
Det store spørsmålet er altså hva Russland vil gjøre. Eksperter tror det er lite sannsynlig at russiske myndigheter vil stenge leveransene helt og holdent – fordi de økonomiske konsekvensene vil bli svært alvorlige for dem selv. Selv om Russland nylig undertegnet en viktig avtale med Kina om gassleveranser, er det Europa som er hovedmarkedet.
På grunn av avhengigheten vil trolig også europeiske ledere unngå å sanksjonere russiske energiforsyninger direkte.
Ekspertene tror derfor at det mest sannsynlige scenarioet vil være at Russland stanser gassforsyningene som går gjennom Ukraina. Russland forsynte 175 milliarder kubikkmeter gass til Europa i fjor gjennom disse rørledningene, det utgjør nærmere en firedel av gassforsyningen til Europa, ifølge S&P Global Platts.
Den amerikanske diplomaten Dan Fried mener det er mindre sannsynlig at Russland stenger gassleveranser som går utenom Ukraina.
– Hvis de går så langt, kan det føre til et uopprettelig brudd med Europa, og i så fall må Russland i fremtiden selge oljen og gassen et annet sted, tror han.
Rørledningen under Østersjøen og gjennom Polen, den såkalte Nord Stream 2-rørledningen, vil kunne frakte russisk gass direkte til Tyskland uten å gå gjennom Ukraina. Nord Stream 2 vil dermed kunne kompensere for mye av det tapte. Men gassrørledningen via Østersjøen har lenge vært en het potet i tysk og europeisk politikk. Rørledningen er ferdigstilt, men foreløpig ikke godkjent for drift.
Tysklands koalisjonsregjering har kommet med blandede signaler om hvorvidt Nord Stream 2 bør åpnes i tilfelle åpen konflikt.
USAs nasjonale sikkerhetsrådgiver Jake Sullivan opplyste nylig på NBCs «Meet the Press» at Biden-administrasjonen har klarert med sine allierte at Nord Stream 2 ikke kan åpnes dersom Russland invaderer Ukraina.
Norge eksporterer så mye gass til Europa som vi kan.
– Vi er kontinuerlig i dialog med EU på energisektoren og ga i vinter enkelte selskaper tillatelse til økt produksjon av gass, men vi nærmer oss makskapasitet. Vi eksporter det vi kan, uttalte statssekretær Amund Vik (Ap) i Olje- og energidepartementet (OED) til NTB i slutten av januar.
USA er en stor gassprodusent og leverandør. Men USA sender allerede rekordhøye nivåer av den flytende naturgassen, LNG, med skip over hele verden, og har bare anledning til å hjelpe Europa noe.
– Vi snakker kun om muligheter for mindre økninger i amerikansk eksport, og Europa får et enormt behov dersom leveransene fra Russland stanser opp, sier LNG-sjefanalytiker Ross Wyeno.
Derfor har amerikanske myndigheter hørt med gassprodusenter over hele verden om de kan øke produksjonen og sende gassen til Europa. Det gjelder forsyninger av naturgass fra Nord-Afrika, Midtøsten, Asia – og også USA.
Amerikanske myndigheter har også dialog med land om de kan vente med å kjøpe opp nye gassforsyninger – og sende planlagte leveranser til Europa istedenfor. Det gjelder land som Brasil og enkelte land i Asia.
I løpet av den siste måneden gikk to tredeler av amerikansk LNG-eksport til Europa. Noen skip som var på vei til Asia, endret kurs til Europa fordi kjøpere der var villige til å betale høyere priser, ifølge det amerikanske kredittvurderingsbyrået Standard & Poor’s (S&P).
Spørsmålet er for øvrig også om det er nok flytende gass i verden til å løse problemene som vil oppstå dersom Russland setter hardt mot hardt.
Eksperter er enige om at problemet uansett ikke løses over natten.
– Selv om alle importanleggene for mottak av LNG-gass kunne øke sin kapasitet maksimalt, ville gassmengden de mottok, bare utgjøre to tredeler av det Russland sender via rørledninger, understreker Amy Myers Jaffe, administrerende direktør for klimapolitikk ved Tufts University.
Det vil også være praktiske utfordringer med å distribuere LNG-gass til flere land i Europa.
Russland har oppfylt sine langsiktige kontrakter om å levere gass til Europa, men har solgt mindre på spotmarkedet og har dermed ikke fylt opp lagrene de eier i Europa. – Dette er en realitet, sier Jaffe.
Reduksjonen av spotgassleveranser har bidratt til kraftig prisstigning på naturgass i Europa. Prisøkningen har ført til store utfordringer for både private forbrukere og bedrifter, og myndighetene rundt om i Europa har sett seg nødt til å stable på beina subsidiepakker for å lette byrdene.
Kjøp Alf R. Jacobsens sensasjonelle «Stalins svøpe: KGB, AP og kommunismens medløpere» her!
Kjøp «Et vaklende Europa» av Carl Schiøtz Wibye her!
