På 60-tallet arrangerte det nye radikale venstre et tribunal som skulle vurdere amerikanernes krigføring i Vietnam. Det hadde den britiske filosofen Bertrand Russell som initiativtaker og fikk dermed navnet Russell-tribunalet. Med var venstreintellektuelle som Jean-Paul Sartre og Simone Beauvoir.

De brukte erfaringene og prinsippene fra Nürnberg-domstolen som legitimitet. Visse forbrytelser er så alvorlige at det ikke hjelper om eksekutørene påberoper seg ordre.

Bertrand Russell justified the establishment of this body as follows:

If certain acts and violations of treaties are crimes, they are crimes whether the United States does them or whether Germany does them. We are not prepared to lay down a rule of criminal conduct against others which we would not be willing to have invoked against us.

— Justice Robert H. Jackson, Chief Prosecutor, Nuremberg War Crimes Trials^[1]

Nå har den tyske advokaten Reiner Fuellmich klart å etablere det første globale digitale tribunalet og modellert det etter en amerikansk storjury. Folket skal sitte til doms. Hele verdens folk. Det er et logisk svar på en pandemi som har rammet hele verden og kostet over fem millioner liv. Vi har ennå ikke sett slutten.

Norsk offisiell offentlighet står milevidt fra dette tribunalet. Men vi ser en økende bevissthet også i Norge. Det synes å være en vårløsning på gang: Folk forstår at strømkrisen er strukturell. Noen bygget det nye norske huset slik at innbyggerne skulle betale i dyre dommer for ikke å fryse. Den samme krisebevissthet gjør at folk forstår at økte priser på kunstgjødsel grunnet økt pris på gass og olje, henger sammen med Paris-avtalen og det grønne skiftet.

Alt henger sammen med alt, som Gro sa, og nå begynner det å gå opp for stadig flere at noe umistelig holder på å gå tapt: friheten. Uten frihet, intet demokrati, uten frihet blir samfunnet og lufta vi puster inn kvelende.

Det har gått opp for folk at friheten er under angrep. Vi trenger å forstå hvordan det var mulig at våre regjeringer kunne stenge ned samfunnet og gå over til tvangsvaksinering, når motforestillingene ved vaksinene var voksende. At man nå også vil tvangsvaksinere barn, får alarmen til å gå hos mange.

Det er derfor et helt annet vindu for nysgjerrighet, kunnskapstørst og engasjement enn det var under den mørkeste nedlukningen. Folk titter ut og frem og vil gjerne vite hva som foregår.

Ute på landsbygda snakkes det om krisen i landbruk og matproduksjon. Vi har sett tomme butikkhyller i USA, men matmangel kan være rett rundt hjørnet. Uten at bøndene har råd til kunstgjødsel blir det ikke fôr til dyra.

Hovedstrømsmediene har alarmert befolkningen i to år om pandemien, men en matvare- og dyrefôrkrise snakker de lite om. Dermed er panikken garantert når krisen melder seg.

Nødvendigheten av diskusjon
Hvis vi skal finne ut hva som skjer, må vi være villig til å bruke tid og stille med åpent sinn. De fleste av oss har bevart en kritisk sans og merker hvis det skurrer. Det har vi lært gjennom å gjennomskue hovedstrømsmediene. De har vist en ensidighet som slår kontra. Men kontra i hva?

Vi har nok informasjon til å vite at våre medier og politikere forteller oss en nøye instruert versjon. De har ikke turt å røre ved hvor viruset kom fra og hvem som står bak. For mange av oss er det nytt at en mann som Bill Gates og kona Melinda spiller en så stor rolle internasjonalt. Men slik går det når det skapes gigantformuer som ikke er underlagt noen form for kontroll. Disse menneskene vil gjerne være med på å forme en ny verden. De anser seg selv for smartere enn andre, og at de følgelig har retten på sin side. De er de nye oligarkene. Før var dette noe som bare fantes i Russland. Nå holder de største til i USA, og våre medier og politikere regner dem som «gode».

De er på samme side. Det er også Erna Solberg, som har fått eget uttrykk i øynene. Hun vet. Hun var med på å finansiere mye av det som har skjedd med vaksiner gjennom GAVI.

Makten skjuler seg
Det er ett prinsipp vi drar kjensel på fra tidligere autoritære regimer: De mektige legges ikke under lupen. Den bevisstheten folk har i dag om Bill Gates, Jeff Bezos, Mark Zuckerberg, Clintons og Obama, har de skaffet seg på egen hånd, ikke ved hjelp av norske medier. Det er derfor Document vokser. Folk ser at de blir holdt for narr.

Vi kan krysse av for punkt etter punkt som markerer at vi ikke lenger lever i et opplyst samfunn: Hvorfor er historien fraværende? Annie Jacobsen er en amerikansk journalist som har skrevet om Pentagons forsknings-arm, DARPA. Enhver med innsikt forstår at dette er en maktfaktor, noe som fortjener offentlighetens søkelys.

Vi finner bare to oppføringer om DARPA i NTB. Den første fra 2003, om droner, som da var på et tidlig stadium. Det andre fra 2018 er nærmere det vi nå opplever: implantater i hjernen som skal få blinde til å se.

I prosjektet han deltar i, skal forskerne i løpet av de neste fire årene utvikle en brikke som skal skape synsinntrykk i hjernen til pasienter.

I første versjon har brikken 65.000 kontakter, senere vil det utvides til en million. Ved å styre strømmene fra kontakten i brikken er håpet at det vil være mulig å skreddersy hvilke nevroner som aktiveres, slik at ulike synsinntrykk skapes.

Zuckerberg har beveget seg i samme retning med Meta. Kampen står om våre hoder.

Bruk fantasien

Da 9/11 inntraff, konstaterte man i ettertid at man ikke hadde klart å forestille seg et slikt angrep. Vi har mange holdepunkter for å forestille oss at noen trekker i trådene bak pandemien, og de vil ikke at vi skal se hvem de er. Men det lekker mye ut, og den som følger med, kan etter hvert danne seg et kart med holdepunkter. Ny informasjon gjør det mulig å øke presisjonen. Bobby Kennedy jr.s bok er utvilsomt en slik tilvekst. Men det fins også mange andre.

Fuellmich har fått med seg en drøss kjente navn og avhoppere fra Pentagon og britisk etterretning i the Grand Jury.

Under Vietnam-krigen fikk psykologen Daniel Ellsberg stor oppmerksomhet da han skaffet New York Times tilgang til Pentagon-papirene.

Nå er New York Times blitt maktens organ. Det er bare i Norge man ikke vil erkjenne dette. Norske medier og politikere insisterer på en slags uskyld som kan bli skalkeskjul for overgrep.

En forutsetning for demokrati er at man har tilgang til fri informasjon, dvs. at den er transparent og lar seg sjekke.

Men det vi opplever med Fuellmich, Malone, McCullough og andre, er hets og sverting. De spiller på en måte va banque med folks troverdighet. De forteller leserne at disse folkene er så dårlige at hvis du lytter til dem, står du i fare for å bli smittet.

Det er å spenne buen veldig høyt, for det kan være at folk oppdager at de er blitt lurt.

Vi ser nå fremstøt for å fremstille protestbevegelsene i alle vestlige land i et dårlig lys. Det dukker også opp provokatører med hakekors og sørstatsflagg på demonstrasjoner. Da kan mediene skrive at det er høyreekstreme med.

Det er slik mediene oppfører seg i bananrepublikker. Men Anthony Fauci og hans gjeng har kunnet oppføre seg som om USA var deres eiendom i flere årtier, og ingen har gjort noe. Hva skjer når skandalens fulle omfang går opp for folk?

Vaksinetvang er bare en utløsende faktor.