I snart to år har britene blitt utsatt for en kommunikasjon fra myndighetene som minner om et psykologisk bombardement. Dr. Gary Sidley og 54 andre helseeksperter håper man aldri mer vil oppleve noe lignende.

Det er mange elementer vi kan kjenne igjen fra vårt eget land. Som jeg sa allerede i februar 2020, da jeg fikk det første spørsmålet om dette viruset var noe vi burde frykte:

Det eneste vi bør frykte, er frykten i seg selv.

At jeg fikk rett, får meg ikke til å juble, tvert imot: Det gjør meg trist.

Britene har hele tiden under pandemien blitt utsatt for skremselspropaganda. Helsemyndighetene har bedt befolkningen holde seg innendørs og isolert, for å «redde liv». Studenter ble fortalt at brudd på reglene var jevngodt med å «drepe bestemor».

Så har vi kampanjen «Look him in the eyes», som viste koronapasienter iført oksygenmasker. Målet var å skape dårlig samvittighet hos dem som hadde den minste tanke om å bøye reglene litt.

«Hold avstand!» var budskapet. Selv nå, i en situasjon hvor pandemien etter alle solemerker er over, er britene omringet av truende plakater som viser covid-partikler som henger i luften som røyksignaler.

Konsekvensene av denne statlige kampanjen er at myndighetene har nådd sine mål. Frykten i befolkningen har vært til å ta og føle på. Avstanden har økt, rent fysisk. Men den psykologiske avstanden er mer skremmende. Frontene har vært steile, sosiale medier har vært som en krig på flere fronter.

Nådeløst, brutalt, ødeleggende.

Gamle damer med to munnbind, paralyserte av frykt for menneskelig kontakt. Andre mennesker har vært betraktet som smittekilder, hverken mer eller mindre.

Folk som har iført seg munnbind for å trille ut søppeldunken.

These kinds of incidents are the product of an intensive messaging campaign, designed by the government’s behavioural scientists, to ‘nudge’ us into compliance with the Covid-19 restrictions and the subsequent vaccine rollout.

Adferdspsykologien har blitt benyttet kynisk av myndighetene, for å dytte befolkningen i riktig retning. Mediene fant fram storslegga, forsidene ble fylt opp av smittetall, dødstall, katastroferapporter fra sykehusene, den ene spådommen mer skremmende enn den andre.

Frykten er deres viktigste våpen

Kritiske spørsmål ble sett på som illojalt. Faktisk.no kalte alle innvendinger for konspirasjonsteorier og fake news. FHIs spådommer har hele tiden vist seg å være vilt overdrevne. Slik var det også i Storbritannia.

Selv i Document vegret man seg for å ta tak i denne materien, frykten for å tråkke feil var for stor for mange. Men vi hadde ikke noe valg: Forhåpentligvis har vi klart å bidra til en viss balanse i journalistikken rundt covid-19. Selv om det selvsagt er uenighet internt hos oss også. Men vi evner å diskutere slike vanskelige spørsmål uten å forfalle i «fear and loathing».

Britene har utnyttet sitt ‘Behavioural Insight Team’ (BIT), som har blitt kraftig utvidet i løpet av pandemien.

From humble beginnings as a seven-person unit working with the UK government, the BIT has rapidly expanded to become a ‘social purpose company’ operating in many countries across the world.

BIT har hatt en sentral rolle i den britiske koronastrategien, som har hatt til hensikt å skremme befolkningen og svartmale situasjonen. Og menneskelig psyke gjør slik propaganda svært effektiv.

For mennesker tar 99 prosent av avgjørelsene på autopilot, helt uten refleksjon. Dermed er vi sårbare for adferdspsykologene, som kan påvirke vårt handlingsmønster uten at vi merker det.

Behavioural scientists have a range of techniques at their disposal and many of them have been woven into the Covid-19 messaging campaign.

Det er særlig tre intervensjoner under pandemien som plager Dr. Sidley:

1. Inflasjonen i bruk av frykten som et våpen.
2. Hvordan myndighetene har likestilt lydighet med dyd.
3. Hvordan psykologien har blitt brukt i skjul for å bryte med grunnleggende etiske prinsipper i praksis.

Mange har støttet myndighetenes strategi, og ment at det er greit at de har brukt frykt, skam og gapestokk for å øke lydigheten i befolkningen. Men slike metoder minner mest om hvordan staten opptrer i land vi helst ikke ønsker å sammenligne oss med.

En slik strategi har reelle konsekvenser.

It is likely that fear inflation may have significantly contributed to non-Covid excess deaths recorded during the pandemic. Meanwhile, the shaming and scapegoating of the those deemed to be non-compliers has inevitable created minority outgroups (the unvaccinated, for example) that others feel empowered to vilify and verbally abuse.

Samtidig har pasientens rett til å samtykke i medisinske og psykologiske inngrep blitt forkastet. Enkelte land, som Østerrike, har tatt den helt ut og innført obligatoriske vaksiner. Det er en uhørt inngripen i retten til å bestemme over egen kropp.

Ellers i Europa har frihetene blitt tatt fra oss. Vi har blitt nektet å reise, selv hyttene ble stengt for eiernes bruk i det som trolig er pandemiens mest idiotiske og kontraproduktive tiltak.

Når vi nå får studier som viser at nedstengningene ikke har hatt noen som helst påviselig effekt, så faller maskene tungt og brutalt. Men folket kjenner ikke til dette, for de lojale mediene omtaler ikke studien fra Johns Hopkins.

Les også: Studie: Nedstengninger forhindret svært få dødsfall under pandemien

 Da BIT ble opprettet i 2010, advarte daværende leder professor David Harper om å bruke adferdspsykologi på en uetisk måte.

The report noted then that ‘Policymakers wishing to use these tools… need the approval of the public to do so’.

Ingen har forsøkt å be befolkningen om tillatelse til den strategien som befolkningen har blitt utsatt for de siste to årene, hverken i Storbritannia eller her i Norge.

The British Psychological Society (BPS) har blitt utfordret på dette spørsmålet. De har avfeid kravene om samtykke, og begrunnet det med at de har opptrådt «sosialt ansvarlig».

Man har ofret friheten for å skape trygghet. Men dette fører bare til at vi har mistet begge deler. Dette prinsippet forsto allerede Benjamin Franklin:

«Those who would give up essential Liberty, to purchase a little temporary Safety, deserve neither Liberty nor Safety.»

Les også: Vi kan ikke la de reddeste bestemme

Koronastrategien har forkastet individet til fordel for det kollektive. Dette er det første skritt på veien mot tyranniet. Vi ser mye av det samme i klimahysteriet og woke-ideologien.

No doubt the ‘nudgers’ would argue that they are enabling the British people to do the right thing, but who decides what is ‘right’?

I et demokrati legger partiene frem sine programmer, hvor de klargjør hvilken retning de ønsker at samfunnet skal bevege seg. Deretter avgjør velgerne hvilket parti man er mest enig med.

Men under pandemien har vi levd under statlig dekreter, uten noen form for mulighet til å påvirke vår livssituasjon. Vi har blitt isolert, fratatt levebrødet, nektet et sosialt liv og hele tiden blitt bombardert med fryktpropaganda.

Dr. Gary Sidley og 54 andre helseeksperter har skrevet et brev til Public Administration & Constitutional Affairs Committee, hvor de formelt krever en uavhengig undersøkelse av myndighetenes opptreden under pandemien, med et særlig fokus på bruken av psykologien som virkemiddel.

Denying individuals rational choices, and an over-reliance upon subliminal influence, is both unethical and undemocratic. Transparency regarding how government departments use ‘nudge’ techniques is now long overdue.

En lignende uavhengig undersøkelse er helt nødvendig også her hjemme. Men da nytter det ikke at myndighetenes vurderinger hemmeligstemples i 60 år.

Både nordmenn og briter fortjener svar.

Britain’s unethical Covid messaging must never be repeated