Høyesterett har avvist Documents anke over Borgartings forbud mot å ta opp lyd fra rettsforhandlingene under en gruppevoldtektssak.

– Det er underlig å legge begrensninger på muligheten for å dokumentere det som skjer i et åpent rettsmøte, kommenterer generalsekretær Arne Jensen i Norsk Redaktørforening.

Lagdommer Mette D. Trovik la i forrige uke ned forbud mot å gjøre lydopptak i Borgarting lagmannsrett under behandlingen av ankesaken om gruppevoldtekt av «Beate». I motsetning til Oslo tingretts behandling av saken i fjor vinter, da saken gikk for lukkede dører og med tilnærmet totalforbud mot å referere fra forhandlingene, er det ingen slike restriksjoner i Borgarting.

– Forstyrrer forhandlingene

27. januar la imidlertid rettens administrator, lagdommer Mette D. Trovik, ned forbud mot lydopptak. Hun protokollerte beslutningen:

Rettens leder orienterte de tiltalte og sakens profesjonelle aktører om at det forstyrrer forhandlingene i denne saken dersom det gjøres lydopptak under rettsmøtet. Det endrer ikke dette om det er til privat bruk, og ikke er planlagt kringkastet, eller lagt ut på sosiale medier. Det nedlegges derfor forbud mot lydopptak, jf. domstolloven § 133. Unntak er det lydopptak av forhandlingene i sin helhet som etter avtale gjøres av aktoratet.

Dommer forbyr Document å gjøre lydopptak, viser til rettens «orden og værdighet»

Document anket fredag 28. januar forbudet inn for Høyesterett, som onsdag avviste anken.

Domstolloven § 133 omhandler «orden og værdighet» i retten, og at forhandlingene ikke skal forstyrres.

– Kan virke distraherende

I sitt følgebrev til Høyesterett viser Trovik til Ot.prp. nr. 35 (1978-1979).

I proposisjonen vises blant annet til at private lydopptak kan «virke distraherende på dem som opptrer i retten, og siktede eller vitner kan føle et særlig ubehag ved å vite at deres forklaring tas opp på privat lydbånd, f eks med tanke på at opptaket kan bli misbrukt».

Trovik viser til at «saken gjelder private og intime forhold for svært unge mennesker»:

Fornærmede var nylig fylt 15 år, de tiltalte var 15 eller 16 år. De var derfor alle barn da forholdene denne saken gjelder, skal ha funnet sted. De tiltalte har nå fylt 18 år, mens fornærmede er 17 år. For å få saken tilstrekkelig opplyst er det avgjørende at de tiltalte og vitnene forklarer seg så fullstendig som mulig. Lagmannsretten anser at lydopptak vil kunne begrense forklaringene. Det er også sentralt at lagmannsretten får høre avspilling av telefonsamtaler fra 2019, tatt etter beslutning om kommunikasjonskontroll, opplesning av funn på dataenheter mv.. Kommunikasjonskontrollen gjelder opptak av samtaler mellom barn, det er også i det vesentlige barn som er avsender og mottaker for annet datalagret kommunikasjon, og det er barn som har lagret data som er hentet ut ved søk i enheter som er beslaglagt. Lagmannsretten må tilrettelegge forhandlingene slik at ingen involverte begrenser bevisførselen på grunn av den uro og usikkerhet et lydopptak gir for aktørene. For å få saken så godt opplyst som mulig, anser lagmannsretten det klart at forbudet mot lydopptak fortsatt må gjelder for tilhørere, aktørene, de tiltalte og vitner. Unntak er det lydopptak av forhandlingene i sin helhet som etter avtale før oppstart av forhandlingene, gjøres av aktoratet.

Lagmannsretten kan ikke se at det er grunnlag for å gjøre unntak for media i denne saken. Åpenhet og offentlighet i rettspleien er et sentralt prinsipp i et demokratisk samfunn. Media har en viktig kontrollfunksjon også i saker som går for domstolene. Dette er klare utgangspunkter. Ankeforhandlingen går foreløpig for åpne dører.

– Komplett lydløst

I Documents prosesskriv heter det:

Borgarting lagmannsrett henviser i sin kjennelse til Ot.prp. nr. 35 fra 1978. Teknologi for opptak av lyd har endret seg svært mye siden da. Dagens utstyr muliggjør opptak uten overhodet å orientere retten, og uten at retten er oppmerksom på det. Å bruke en mobil-app for lydopptak er komplett lydløst, og kan slik sett ikke distrahere noen.

Jeg viser til Aftenpostens opptak under Manshaus-saken, da spørsmålet om rettens velsignelse først kom på bordet da det ble snakk om å kringkaste opptaket (i form av en podcast). Retten anerkjenner at selv ikke i straffesaker er det hjemmel for å forby rent private opptak. I kjennelsen fra Borgarting (21-052156SAK-BORG/04) heter det:

«Som også tingretten påpeker i sin beslutning, anses journalisters lydopptak til eget bruk som et privat opptak som ikke trenger rettens tillatelse etter domstolloven § 131a. Lydopptak som skal publiseres på Internett, regnes i lovens forstand som «opptak for radio». Domstolloven § 131a må forstås slik at den også forbyr senere offentliggjøring av private opptak. Se nærmere i Bøhn, Domstolloven Lovkommentar note 2 og note 9 til § 131a på Juridika.no (bekreftet ajour per 1. mars 2021).

Lagmannsretten legger etter dette til grunn at journalistens opptak av Ihle-Hansens vitneforklaring under hovedforhandlingen var et privat opptak som ikke krevde rettens tillatelse, men at etterfølgende publisering av opptaket i en podkast omfattes av forbudet i domstolloven § 131a første ledd og derfor ikke kan skje uten rettens tillatelse etter bestemmelsens annet ledd.»

Formålet med å gjøre opptak er å supplere egne notater fra retten, for å sikre korrekt referat fra hurtig nedskriblede notater. Annet formål har jeg ikke. Lydopptak brukes som et arbeidsverktøy, et støtteverktøy for å sikre at referat og direkte sitater blir mest mulig korrekt. Ved å forby lydopptak bidrar retten følgelig til å senke presisjonsnivået på rettsreferatene, hvilket neppe kan være intensjonen.

Redaktørforeningen: – Underlig

Redaktørforeningen reagerer på forbudet, men generalsekretær Arne Jensen tror ikke Borgartings beslutning vil endre rettstilstanden når det gjelder medias adgang til å ta opp lyd i retten.

– Nei, jeg mener ikke det. Utgangspunktet må fortsatt være at det som utgangspunkt ikke trengs tillatelse for å gjøre lydopptak som ikke skal kringkastes eller publiseres, men kun er til støtte for hukommelsen. Så må retten skjønnsmessig vurdere hvorvidt opptaket virker forstyrrende på rettsmøtet. Med dagens utstyr vil det bare unntaksvis være aktuelt.

– Nå gjør faktisk påtalemyndigheten opptak av denne rettssaken, men det er et unntak, selv om Stortinget i 2005 bestemte at det skal gjøres lyd- eller videoopptak av forklaringer. Sivilombudsmannen har kritisert manglende gjennomføring av vedtaket, og FN har kritisert land som ikke gjør lydopptak i retten. I lys av dette: er det rart at lagmannsretten forbyr media å gjøre opptak?

– Ja, jeg synes det er underlig å legge begrensninger på muligheten for å dokumentere det som skjer i et åpent rettsmøte. Og, som du sier, det som er sterkt kritikkverdig er at det ikke gjøres opptak i alle rettsmøter. Dette har med rettssikkerhet å gjøre, understreker Jensen.

– Hvor viktig er adgangen til å gjøre opptak i retten?

– Det kan være svært viktig, for å være sikker på at man har fått fakta riktig. Det går ofte fort i retten og det er lett å misforstå ting under vitneavhør eller bevisfremleggelse. Derfor er både opptak og kopi av bevis viktige tiltak for at mediene skal kunne gjengi forhandlingene så korrekt som mulig. Det burde alle være interessert i,

– Er du kjent med tilfeller der media har brukt opptak i strid med reglene, for eksempel ved å publisere dem uten tillatelse?

– Nei, det har jeg ikke hørt om.