Når man skal ødelegge et land, skal man ikke stoppe opp og lytte, lære og ta et steg tilbake. Nei, da gjelder det å fatte populistiske vedtak, selv om det er til skade for enkeltindivider, næringsliv og samfunn. Det er dette som skjer i Norge i dag fra Stortinget.

Ingen kan ha unngått å legge merke til nedstengninger, munnbind, innføring av hjemmekontor etc. etc. under pandemien. Det er altså slik at Erna Solbergs lockdown av samfunnet, som ble fulgt opp av Jonas Gahr Støre, kan ha vært «feil medisin» og hatt stikk motsatt virkning for samfunnet vårt enn tiltenkt, viser en studie fra Johns Hopkins Institute i USA.

– Vår viktigste konklusjon er at vitenskapelig støtte til nedstengninger er svært svak. Den eksisterer i utgangspunktet ikke, sier Lars Jonung, professor emeritus i økonomi ved Lunds universitet, til svenske Aftonbladet.

Han sa også at Sverige hadde valgt en klart bedre vei enn mange andre land med et mer åpent samfunn under pandemien. Dette har blant annet betydd bedre utdanning for barn og høyere sysselsetting enn i mange andre land.

Rapporten er en såkalt meta-analyse, som er en samling av eksisterende forskning, skriver svenske medier. I løpet av et år har forskerne gjennomgått 18.590 studier. Bare 24 av studiene oppfylte forskernes krav, og disse ble inkludert i analysen.

Studien viser at restriksjoner på å begrense sammenkomster kan ha økt dødeligheten av covid-19.

Med klare ord viser studien at nedstengningsmetoden i praksis ikke har reddet mange liv, men i stedet gjort stor skade i samfunnet.

Man kan være fristet til å tilgi Erna Solberg for at de ikke visste bedre enn å stenge ned samfunnet, men «noen» skulle ha kikket mer grundig på konsekvensene underveis, på om det egentlig hadde noe for seg å innføre så vidt omfattende tiltak som det lockdown er i 2020, 2021 og deler av 2022.

At heller ikke Jonas Gahr Støre har tatt på seg vidvinkelbriller etter å ha blitt statsminister, skyldes kanskje at det er de samme statlige rådgiverne som fulgte Erna Solberg som også følger ham.

Les også: Studie: Nedstengninger forhindret svært få dødsfall under pandemien

Artikkelen fortsetter

Tidligere statsminister Erna Solberg og hennes etterfølger Jonas Gahr Støre (t.h.) har begge fulgt lockdown-prinsippet underveis i pandemien. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Hastverk og lastverk som varemerke

Men fra pandemihåndtering til noe helt annet, som også ser ut til å være «hastverk og lastverk», nemlig elektrifiseringen av Norge med tilhørende vekst i elbilparken.

Det er «Paris-avtalen», og fra i fjor «Glasgow-avtalen», som ligger i bunnen for hysteriet knyttet til klima og alt det medfører av kunstige omstillinger og populistiske, men lite gjennomtenkte vedtak.

Burde ikke stortingspolitikerne, kanskje litt klokere av denne vinterens skyhøye strømpriser og hva som rører seg i Europa av energi-utfordringer, stoppe opp og si til seg selv at

«Vi har ikke full oversikt nå, og dette går for fort?»

Da strømprisene falt litt fredag 4. februar i år, var prisen i Sør-Norge allikevel høyest i Norden. Strømprisen i Sør-Norge falt fra 1,47 til 1,23 kroner per kilowatt fredag, viste tall fra strømbørsen Nordpool. I Midt-Norge og Nord-Norge falt prisen fra 25 øre torsdag til 14 øre fredag.

Prisene i Sør-Norge var fredag 4. februar i noen timer høyere enn i alle våre naboland. I Sør-Sverige var strømprisen på 57 øre per kilowatt, altså under halvparten av prisen på norsk side av grensen sør i landet vårt.

Mens milliardene fosser inn i kommunale, fylkeskommunale og statlige pengekasser på grunn av høye strømpriser, tømmes nordmenns lommebøker, og arbeidsplasser settes på spill.

Aldri tidligere har vi hatt en så dyr vinter koblet til strøm, og «gaven» fra Støre og Vedum i form av redusert nettleie for vinteren har nordmenn allerede betalt for i rikelig monn.

Våre politikere har med EØS-avtalen sørget for å binde seg selv på hender og føtter. De kan ikke holde igjen norsk strøm til nordmenns forbruk, ifølge avtalen.

Det er altså ikke lenger avgjørende hvor kaldt det er her i Norge og størrelsen på vårt innenlandske forbruk hva prisen på strøm til norske husstander og norske bedrifter blir, men gass, kull og tilhørende CO2-avgifter i Europa.

Helt åpenbart har ikke norske politikere fra energiloven kom i 1991 og med påplussing av Acer, EUs energipakker og fete kabler til utlandet så sent som to ganger i 2021, skjønt hva de har involvert landet vårt i.

Og stortingspolitikerne vikler oss inn i stadig mer forbruk av strøm her hjemme, samtidig som vi eksporterer masse strøm i «forsyningssikkerhetens navn».

Vi skal dessuten elektrifisere plattformer i Nordsjøen – som skal fases ut litt lenger der framme – samt at det snakkes om havvind, vindkraftparker på land og utbygging av vernede vassdrag for å få nok strøm til det som nå hastes fram.

Hastverk og lastverk ser ut til å være et fast varemerke for Stortinget, og har vært slik i mange tiår nå.

Les mer: LO-medlemmer er kanskje ikke «vanlige folk»?

Artikkelen fortsetter

Henning Austad leder og eier Modum Glassindustri. Produksjonen i hans bedrift er energikrevende, og energiutgiftene har skutt i været. Austad kan konstatere at strømprisen har økt med 670 % i desember 2021 sammenlignet med samme måned i 2020. FOTO: Glass og Fasadeforeningen

Ødelegger næringslivet

Det er få stortingspolitikere som erkjenner feil knyttet til den energipolitikken Norge har lagt seg på fra 1991 og framover. Norsk strøm er og blir norsk infrastruktur, og våre fortrinn knyttet til billig strøm kan ikke bli understreket tilstrekkelig hva angår næringslivet.

Jeg kjenner til flere bedrifter som har måttet si opp ansatte fordi strømprisen har økt med 400–600 prosent. Man har kort og godt ikke råd til å ha samme bemanning som før, fordi de ekstreme strømregningene må betales.

Et helt konkret og skremmende eksempel kommer fra glassindustrien, som bruker en hel del energi i sin produksjon. Modum Glassindustri hadde 59.788 kroner i strømkostnader i desember 2020. Samme måned i fjor var tilsvarende faktura pålydende 460.580 kroner. Vi snakker altså om en prisøkning på 670 prosent!

Modum Glassindustri har 31 medarbeidere og produserer ulike typer glass til sikkerhet og sikring. Herding og laminering av glass er energikrevende prosesser. Prisutviklingen på strøm bekreftes av både Glassfabrikken AS i Larvik og CG Glass i Vennesla, som begge opererer i det samme markedet som Modum Glassindustri.

Dette er forholdet for mange bedrifter i industrien vår, der billig strøm har gitt et konkurransefortrinn.

Skulle glassindustrien og andre industrier måtte gi opp på grunn av høye strømpriser, forsvinner kompetansen ut, leveringstid fra utlandet forlenges, og tilhørende transportkostnader øker den mye omtalte miljøbelastningen som ligger i bunnen for det vi nå ser i strømmarkedet, der Norge ser ut til både å skulle være «batteri for Europa» og «hjelpe Europa på vei i det grønne skiftet», som enkelte politikere har uttalt.

Hva med å ta et steg eller flere tilbake og faktisk se på hva som skjer med husstandene og ikke minst industrien, dere som sitter på Stortinget?

Les også: Latterlige utslag av «det grønne skiftet»: Virker mot sin hensikt

Artikkelen fortsetter

Det høye elbilsalget må nødvendigvis føre til bygging av flere og kraftigere ladestasjoner, men er elbil virkelig den beste løsningen for framtidens bilpark? (Foto: NAF)

En elektrisk bilpark til beste for samfunnet?

I januar ble det solgt 7957 nye biler, hvorav 6659 biler var elbiler, ifølge tall fra OFV (Opplysningsrådet for Veitrafikken). For første gang utgjorde biler som kun går på bensin eller diesel under fem prosent av nybilsalget. Om man inkludere ikke-ladbar hybrid, kryper andelen opp til 9,5 prosent.

Dette innebærer lading av biler. Ikke bare lading hjemme, men også langs veiene våre.

Vi vet litt om rekkevidde for mange av disse elbilene om vinteren, og i og med at vi bor i et vanligvis kjølig land på vinterstid og med temmelig kupert terreng mange steder, er det nødvendig å rigge opp atskillige ladestasjoner ved veien.

Så blir det store spørsmålet man må stille etter at vi har sett vakle-beslutninger angående bilparken vår fra Stortinget tidligere år, der diesel ble fremholdt å være bedre enn bensin å kjøre, før diesel nå blir betraktet som «styggedom»:

Skal ikke dere på Stortinget lytte litt mer til Toyota?

Toyota har underveis i elbil-diskusjonen sagt at de har mindre tro på elbiler knyttet til «et grønt skifte» enn til hydrogenbiler. Og kortversjonen av hva en hydrogenbil handler om er lett å finne fram til ved søk på Google, der det blant annet heter seg at:

* Produksjonen av hydrogenbiler krever ikke så mye innsatsvarer (metaller) sammenlignet med en batteribil.

* Hydrogen er et grunnstoff og veier ingenting, i motsetning til de tunge batteriene i en elbil med tilhørende dekkslitasje og veistøv.

* Produksjonen av hydrogenbiler er mer holdbar og lettere å skalere opp sammenlignet med batteribiler.

* Å fylle drivstoff på en hydrogenbil tar omtrent like lang tid som å fylle en bensin- eller dieselbil.

* Toppfart på en hydrogenbil av typen Toyota Mirai er 175 kilometer i timen med en rekkevidde på 650 kilometer og null i CO2-utslipp.

Det er mange flere ting man kan lære av Toyota, som har helt andre visjoner enn norske politikere om en bærekraftig framtid for bilparken, og man snakker til og med om «Den hydrogendrevne byen», der autonome kjøretøy – busser, båter og biler – kun har utslipp av vanndamp.

Når så hydrogen på kort tid har dukket opp som en viktig energiløsning som kan bidra til et mer bærekraftig miljø, hvorfor da dette hastverket vi har sett rundt andre beslutninger fra Stortinget om elbil?

Hvorfor ødsle milliarder av kroner på løsninger også i elbilsammenheng og elektrifisering på det som trolig ikke er den optimale løsningen på bilfronten?

Artikkel fortsetter

På disse benkene i Stortinget sitter håndplukkede og lydige disipler plassert på valglistene av partiene selv. Verken spisskompetanse på enkeltområder eller livserfaring ser ut til å telle når benkene fylles opp. Kanskje er det nettopp derfor politikken går i samme spor tiår etter tiår her i landet? Foto: NTB

Finnes det i det hele tatt vilje til justering av kursen?

Det finnes få eller ingen politikere på Stortinget som erkjenner feil og tydelig viser vilje til endring, enten det gjelder energipolitikken, elektrifisering, «grønt skifte», innvandring eller hva det kan være som tapper statskassen for milliarder hvert år, og som ender opp kun med å straffe innbyggerne på pungen.

Vi må regne med at dagens stortingspolitikere rennes i senk av vindkraftlobbyen til lands og til havs, av elbillobbyen som vil ha flere elbiler og flere ladestasjoner, og for å ta med i samme åndedrag NGO-lobbyen, som vil ha tusener av flere ikke-integrerbare inn i Norge.

Dermed utarmes vårt land fordi «hastverk er lastverk» og viljen til å tenke nytt utenfor den populistiske boksen er fraværende.

Selv om vi nå har 30 års erfaring med energiloven og 50 års erfaring med mislykket innvandring og integrering, og samtidig kan bevitne hvordan krisene oppstår i andre land knyttet til blant annet energi og innvandring, er det ingen reell vilje til handling på Stortinget, og til et skifte av retning.

Dette lover ikke godt, og en omveltning er helt nødvendig.

Men som alle vet:

Vi velgere har altså begrenset medbestemmelsesrett med hensyn til hvem som plasseres i benkene på Stortinget. Partiene plukker selv inn sine lydigste disipler på listene, og hele veien passer man på at det ikke er noen som går i utakt.

På toppen av dette holder pressen hånda over disse, slik at vi ikke får valgt inn nye politikere med helt nye ideer.

«Når vi ikke lenger er i stand til å endre en situasjon, blir vi utfordret til å endre oss selv», heter det i ordtaket fra Viktor Emil Frankl.

Men det er altså ingen tradisjoner og utsikter til nytenkning i norsk politikk, som strekker seg lenger enn til populismen.

Dermed ødelegges landet vårt, for det er ikke mulig å drive denne politikken i årene framover, med alt hva som skjer rundt oss.

Kjøp Kents bok her!