Jens Stoltenberg blir ny sentralbanksjef. Dermed sitter to representanter for den nye globale eliten med kontroll over Norges viktigste kort: oljefondet. Det overrasker derfor ikke at valgprosessen for de to institusjonene lignet hverandre: I begge tilfeller fikk den nye lederen søkelyset på seg for smøretur, middager og «tilfeldige» møter hvor den ledige stillingen kom opp. Selv bortforklarer de og avfeier kritiske spørsmål på en måte som viser at de var sikre på å bli valgt.

Norge er blitt et land der visse personer er urørlige. Dette er en annen vri på det gamle Ap-ordtaket om at «noen har snakket sammen». For disse «noen» sitter ikke lenger på Youngstorget. De sitter i Berlin, Brussel, Washington og «Davos». Dette er personer som ikke har noen formell makt i Norge, og det er derfor vi ser fremveksten av en ny overnasjonal maktstruktur som har hele verden som arena.

Erna Solberg er om mulig enda ivrigere etter å delta på denne arenaen enn Gahr Støre, som virker litt sliten etter noen måneder ved roret.

Den som tok støyten for utnevnelsene, var Øystein Olsen, som famlet for å finne en god begrunnelse for hvordan en mangemillardær kunne bli sjef for Oljefondet uten å kvitte seg med kontrollen. Man hadde et standpunkt inntil man fikk et nytt, og det hele innga ikke tillit.

Nå er det Vedum som må ta støyten. Det kan hende at noen har lent seg på Vedum, noen med en slik tyngde at det er vanskelig å si nei til dem.

Finansmarkedene har fått aktører som det norske publikum knapt har hørt om: Hedgefondet Blackrock er like stort som Oljefondet. Den som skal styre det norske, må stå på god fot med disse fondene. De eier også mye av norsk næringsliv. Når lederne for disse sier «hopp», så hopper de fleste. Vi ser fremveksten av en ny type kapitalisme der noen få aktører styrer hele showet. Det at de står på god fot med Kina, bør ikke overraske. Dette er ikke demokrater. De er toppstyrte, autoritære og bruker kritisk raseteori, flytende kjønn og identitetspolitikk som våpen for å skaffe seg kontroll og dominans. At disse ideologiene svekker vestlige samfunn, bryr de seg ikke om, for de har ingen lojalitet til vestlige samfunn, kun til sin egen makt og inntjening. Hvis noen truer deres makt, forsøker de å ødelegge vedkommende, i samarbeid med Big Tech.

Man kan kalle dette nye for en hydra, et mangehodet monster.

Alle som tjener store penger på få år ute i den store verden, vet hva denne hydraen handler om. Nicolai Tangen vet.

Jens Stoltenberg har hatt en annen arena, men sirklene er overlappende.

Med Biden har USA fått den mest korrupte amerikanske president noensinne. Biden er symbolet på en korrupt elite som selger ut land og folk for egen vinnings skyld. Man kan ikke være generalsekretær i NATO i to perioder uten å ha kjennskap til Biden-familiens berikelse, eller presidentens fasilitering av ulovlig innvandring og narkotikatrafikk, barnesex osv. Biden er på nivå med en Hugo Chavez: sosialisme og penger.

Pandemien har økt Norges integrasjon i et nettverk de fleste visste lite om: Pfizer, Wuhan, Tony Fauci, CDC. WHO, og disse bruker sverting og sensur i fellesskap mot mennesker som truer dem.

Sannhet er for dem et relativt begrep. Sannheten er det som tjener dem i øyeblikket.

Velkommen til en fager ny verden der Norge spiller førstefiolin takket være Oljefondet.