Stadig flere frykter at klimapolitikken skal føre til europeisk industridød. Nå er det den planlagte innføringen av karbon-toll som skaper bekymring også internt i EU-systemet.

Karbontoll, eller CBAM (Carbon Border Adjustment Mechanism), er et omfattende lovforslag som ilegger en importavgift på viktige produkter som kunstgjødsel, jern/stål, aluminium, sement og kraft til EU fra land som har en slakkere klimapolitikk enn i EU-EØS. CBAM skal etter planen innføres i 2026. Samtidig trappes frikvotene ned før de forsvinner helt i 2036, skriver Energi og Klima.

CBAM er en del av EUs klimaplan, den såkalte Fit for 55-pakken. Planen innebærer at EU skal redusere sine klimautslipp med hele 55 prosent innen 2030, altså i løpet av åtte år.

Problemet er bare at bedriftene i EU må kjøpe kvoter også for den delen av produksjonen som skal eksporteres ut av EU/EØS.

Dermed vil denne produksjonen måtte betale for sine klimagassutslipp på det som skal eksporteres, mens konkurrenter utenfor EU-EØS slipper dette.

Dette vil redusere konkurranseevnen til industrien i EU-EØS. Allikevel jobber det franske EU-formannskapet iherdig for å få CBAM på plass så raskt som mulig, helst i løpet av det halvåret Frankrike sitter med presidentskapet i EU.

Som medlem av EØS vil også Norge rammes, siden vi er omfattet av EUs kvotehandel (ETS) og derfor havner innenfor CBAM-mandatet. Over 40 prosent av norsk eksport (utenom olje og gass) selges til land utenfor EU-EØS. Nå ber fagforeninger og arbeidsgiverforeninger regjeringen om å komme på banen.

Nylig sendte LO, Fellesforbundet, NHO, Industri og Energi og Norsk Industri et felles brev til regjeringen der de peker nettopp på denne siden av EUs forslag.

I brevet peker de fem organisasjonene på at nedtrapping av frikvoter for eksporten vil føre til at konkurranseevnen til europeisk industri blir svekket.

«For å sikre like konkurransevilkår mellom europeiske og ikke-europeiske industrier, vil det være nødvendig å styrke CBAM-forslaget med en mekanisme som refunderer CO2-kostnader for eksportvarer produsert i Europa», heter det i brevet.

Det har vært diskutert flere modeller, blant annet refusjonsordning etter «moms-modellen».

Hydro, Alcoa og Yara har kommet med lignende bekymringer. Dette er bedrifter som eksporterer for milliarder av kroner ut av EU-EØS-området.

Senior kommunikasjonssrådgiver Helena Megaard i Finansdepartementet skriver i en e-post til Energi og Klima at regjeringen har merket seg innspillene og vurderer saken.

Flere EU-land frykter at CBAM vil skade europeisk eksportindustri. Med vedvarende høye strømpriser, kombinert med generelt høye kostnader og høyt skattenivå, vil markedssituasjonen bli svært vanskelig for industrien i Europa.

Saksordfører Mohammed Chahim, sosialdemokrat fra Nederland, ønsker på sin side å utvide CBAM til å gjelde all eksport. Så håper man å kompensere den tapte konkurranseevnen ved å legge press på andre land som USA, Russland, Tyrkia og Kina til å følge opp og innføre lignende CO2-avgifter. Erfaringen tilsier at EU neppe vil lykkes noe særlig med et slikt press.

Kina er kritisk til CBAM og mener dette er europeisk proteksjonisme. Men EU hevder at CBAM er innenfor regelverket til Verdens handelsorganisasjon (WTO).

Drømmen om at Europa skal redde verdens klima, kan bli svært kostbar. Europeiske skattebetalere får regningen.

EU-forslag om karbontoll kan ramme eksport til land utenfor EU og EØS 

Kjøp Kents bok her!