Forhandlingene med Kina om en ny frihandelsavtale har fortsatt etter regjeringsskiftet. – Ikke enkle spørsmål, sier næringsministeren.

I valgkampen i fjor gikk Senterpartiets Sigbjørn Gjelsvik ut og krevde at Norge måtte bryte forhandlingene med Kina om en ny frihandelsavtale.

Men Senterpartiet fikk ikke gjennomslag i regjeringsforhandlingene på Hurdalsjøen Hotell. Dermed har forhandlingene med Kina fortsatt etter regjeringsskiftet.

– Vi er i gang med å sette oss godt inn i de temaene det forhandles om, sier næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) til NTB.

Han gjør det likevel klart at regjeringen ikke har hastverk i saken.

– Vi bruker den tida vi trenger på det. Det er et arbeid som har pågått over lang tid.

Forhandlingene begynte allerede i september 2008, men stoppet opp da den kinesiske dissidenten Liu Xiaobo fikk Nobels fredspris to år senere.

Først i 2017 ble forhandlingene gjenopptatt etter at Norge og Kina inngikk en avtale om normalisering av forholdet. Norge erklærte støtte til «ett Kina»-politikken og lovte at Norge ikke vil støtte handlinger som undergraver «Kinas kjerneinteresser og hovedbekymringer».

I dag er forhandlerne ferdige med store deler av frihandelsavtalen. Men noen punkter gjenstår.

Vestre ønsker ikke å uttale seg om hva uenigheten gjelder.

– Det er ikke riktig at jeg går inn og kommenterer enkeltområder i disse forhandlingene. De pågår. Det er dialog, men ingenting er klart før alt er klart, sier han.

Fra informert hold får NTB likevel opplyst at det er arbeidstakeres rettigheter og menneskerettigheter som har vært de mest krevende sakene sett med norske øyne.

I tillegg har tvisteløsning skapt utfordringer, men her beskrives uenigheten som mer teknisk enn politisk.

I diskusjonene om menneskerettigheter har hovedspørsmålet vært hvor langt formuleringene i fortalen til frihandelsavtalen skal gå.

Vestre bekrefter at menneskerettigheter er et viktig punkt for Norge.

– Utgangspunktet vårt er at demokrati og menneskerettigheter må reflekteres i en eventuell avtale. Det vil være viktig for meg å ha gode svar på dette, at jeg føler meg trygg på at vi får ivaretatt dette på en god måte dersom det skulle være aktuelt å inngå en avtale, sier han.

Spørsmålet om arbeidstakerrettigheter har Norge gått med på å holde utenfor selve frihandelsavtalen. I stedet forhandles det om en separat samarbeidsavtale om arbeidstakerrettigheter som skal legges fram sammen med frihandelsavtalen. Avtalene vil inneholde kryssreferanser til hverandre.

Denne modellen ble i sin tid også brukt i avtaleverket mellom Kina og Sveits.

Men samtalene har vært utfordrende. En viktig grunn er at Norge har krevd at sideavtalen om arbeidstakerrettigheter må inneholde henvisninger til de internasjonale ILO-konvensjonene.

Det nektet Kina å godta i forhandlingene med Sveits. Men Kina har godtatt slike henvisninger i forhandlingene med EU om en ny investeringsavtale.

EU og Kina oppnådde prinsipiell enighet om investeringsavtalen i desember 2020. I ettertid har det politiske klimaet forverret seg, og arbeidet med investeringsavtalen har stoppet opp. Slik NTB forstår det, er det likevel formuleringene i EU-avtalen som nå er Norges referanseramme.

I avtalen med EU lover Kina blant annet å jobbe for ratifisering av to ILO-konvensjoner om tvangsarbeid som Kina ikke har ratifisert i dag.

De siste ukene har kritikken mot Kina for menneskerettighetsbrudd fått ny aktualitet i forbindelse med OL.

Kina har spesielt høstet kritikk for behandlingen av de muslimske uigurene i Xinjiang-regionen. Ifølge menneskerettighetsorganisasjoner har Kina satt over én million uigurer i interneringsleirer. Samtidig hevdes det at uigurer utsettes for tvangsarbeid, tvungen sterilisering, tortur og indoktrinering.

Uigurenes situasjon var også Gjelsviks hovedbegrunnelse da han gikk inn for stans i forhandlingene med Kina.

– Jeg tror det vil vekke internasjonal oppsikt hvis Norge inngår en frihandelsavtale med Kina nå, sa Gjelsvik til NTB i august.

Kinesiske myndigheter har avvist anklagene om menneskerettighetsbrudd i Xinjiang som grunnløse.

Kinas ambassade i Oslo skriver i en uttalelse til NTB at det fremdeles er enighet mellom Kina og Norge om å sluttføre forhandlingene om en frihandelsavtale «så snart som mulig».

Ifølge ambassaden har forhandlerne opprettholdt kontakten digitalt gjennom koronapandemien. «De to sidene har hatt grundige diskusjoner om varehandel, tjenestehandel og mange andre områder, og de har gjort betydelige framskritt», fastslås det.

Vestre påpeker at Kina er Norges største handelspartner i Asia – og den tredje største totalt, kun slått av EU og Storbritannia.

– Så rent handelspolitisk er det positivt at flere norske bedrifter kan få markedsadgang og bedre betingelser. Men dette er noe regjeringen skal ta stilling til, og da er det en helhetlig og bred vurdering, sier han.

Denne vurderingen handler ikke bare handelspolitikk, men også om utenrikspolitikk og norsk politikk generelt, forklarer Vestre.

– Det er ikke enkle spørsmål, sier han.

– Men det er ikke noe hastverk fra vår side. Det er viktige spørsmål som skal besvares. Jeg er opptatt av at dette gjøres skikkelig og ordentlig.

Kjøp Alf R. Jacobsens politiske bombe «Stalins svøpe: KGB, AP og kommunismens medløpere» her!

Kjøp «Sammenstøt mellom sivilisasjoner?» her!