Det var strengt hemmelighold da Oslo tingrett i fjor behandlet en gruppevoldtektssak fra Groruddalen: Lukket rett og et omfattende referatforbud. Document ble truet med stevning og rettergangsbot om ikke to artikler ble fjernet fra nettet.

Nå går ankesaken for Borgarting – for vidåpne dører og helt uten forbud mot å referere.

– Dette setter Oslo tingretts hemmelighold i et merkelig lys, kommenterer leder av justiskomiteen Per-Willy Amundsen (FrP).

– Besynderlig at ikke de partsrepresentantene som krevde lukkede dører og referatforbud i tingretten har bedt om det samme i lagmannsretten, sier generalsekretær i Norsk Redaktørforening Arne Jensen.

Det var tilnærmet full blackout i fjor vinter under Oslo tingretts behandling av gruppevoldtektssaken fra Furuset. Seks gutter stod tiltalt for gjentatte voldtekter av 15-årige «Beate». Tingrettsdommer Siv K. Kvåli bestemte at saken skulle gå for lukkede dører. Pressen fikk være til stede, men med totalforbud mot å referere noe som helst fra forhandlingene.

Etter flere ankerunder endte det med kosmetiske endringer i referatforbudet.

Oslo tingretts hemmelighold undergraver tilliten til både retten og demokratiet

Hemmeligholdet står i skarp kontrast til ankesaken som nå går for Borgarting lagmannsrett: Full åpenhet og ingen restriksjoner på adgangen til å referere.

Det var forsvarerne til de seks tiltalte som krevde hemmelighold da Oslo tingrett skulle behandle saken. Retten ga forsvarerne medhold, og bestemte å lukke dørene og innføre totalt referatforbud under behandlingen av den svært alvorlige voldtektssaken.

Retten ved dommerfullmektig Siv K. Kvåli kom etter «en samlet vurdering» til at saken skulle gå for lukkede dører med refaeratforbud fordi de tiltalte var under 18 år og «fordi det er påkrevd for å få saken tilstrekkelig opplyst under forklaringene fra de tiltalte og fornærmede».

Kvåli mente også i sin kjennelse at pressen kunne oppfylle sin rolle på vegne av offentligheten med totalt referatforbud. Pressens blotte tilstedeværelse ville «sikre pressens kontrollfunksjon», skrev hun.

Presseorganisasjonene anket

På vegne av norsk presse anket Norsk Presseforbund og Norsk Redaktørforening avgjørelsen om referatforbud. Kvåli løsnet da litt på adgangen til å referere, men kun for nærmere angitte, for pressen temmelig uinteressante, vitner. Etter flere runder mellom tingrett, lagmannsrett og Høyesterett bestemte Borgarting at forbudet kunne opprettholdes. Presseforbundet og Redaktørforeningen anket denne kjennelsen til Høyesterett, som avviste anken.

Dermed var det forbudt å referere fra det alt vesentlige av rettsforhandlingene, inkludert alle prosedyrer, noe blant andre advokat og ytringsfrihetsekspert Jon Wessel-Aas var svært kritisk til: Wessel-Aas: – Referatforbud i retten er et alvorlig inngrep i demokratiet.

Det er lagdommer Mette D. Trovik som presiderer over rettsforhandlingene i Borgarting. Hun avkrefter overfor Document at det har kommet noen ønsker fra noen av partene om begrensninger hva angår åpenheten i retten:

– Aktørene er gjort kjent med at eventuelle begjæringer om begrensinger i offentligheten skal fremsettes skriftlig. Det er foreløpig ikke inngitt noen slik begjæring, og det er følgelig ikke avsagt kjennelse om dette.

Generalsekretær i Norsk Redaktørforening, Arne Jensen. Foto: Fredrik Varfjell / NTB

Redaktørforeningen: – Besynderlig

Generalsekretær i Norsk Redaktørforening Arne Jensen reagerer på diskrepansen mellom Oslo tingrett og Borgarting lagmannsrett.

– Oslo tingrett bestemte både lukket rett og et totalt referatforbud, som senere ble lempet litt på, da saken ble behandlet der. Sett i lys av det svært vidtgående hemmeligholdet, hvordan vil du kommenterte at ankesaken nå går for helt åpne dører og uten referatbegrensninger for pressen?

– Det kan jo tyde på at lagmannsretten har et mer avklart syn på prinsippene rundt åpenhet i rettspleien. Det besynderlige er imidlertid dersom ikke de partsrepresentantene som krevde lukkede dører og referatforbud i tingretten har bedt om det samme i lagmannsretten. Og det har de ikke, dersom jeg har forstått det riktig. Retten lukker jo sjelden dørene på eget initiativ, det kommer som regel som et resultat at begjæringer fra en eller flere av partene, sier Jensen.

– Tingrettsdommer Kvåli truet Document til å slette to artikler, gjennom å true med rettergangsbot og stevning for byfogden. Hvordan fremstår hennes reaksjon nå?

– Jeg mener nå som da at det var en overreaksjon, uavhengig av hvordan man tolker jussen i det.

– Er det typisk at tingretten er mer restriktiv enn lagmannsretten?

– Ja, det er ganske vanlig. Vi ser stadig vekk at lagmannsretten opphever eller omgjør kjennelser i tingrettene om lukkede dører, referatforbud og begrensninger i adgangen til å gjengi dommer. Det virker som om tingrettene har større respekt for partenes representanter, og særlig påtalemyndigheten.

– Hva forteller denne saken oss om rettsforståelsen hva gjelder offentlighet i tingrett versus lagmannsrett?

– I forlengelsen av svaret mitt på forrige spørsmål, så mener jeg praksis viser at tingrettene altfor ofte altfor raskt griper til mer inngripende tiltak enn det som rettstilstanden tilsier, og også mer inngripende enn hva som er nødvendig for ivareta de hensynene man mener å ivareta, sier Jensen.

Samfunnstjeneste for grov voldtekt

De seks nå 18 år gamle mennene ble i juni i fjor dømt til mellom 360 timers samfunnstjeneste og 60 dagers fengsel for to gruppevoldtekter mot «Beate».

De ble også dømt for å ha utsatt henne for trusler og vold. Ved to tilfeller gikk flere av dem sammen om å holde henne mens hun ble voldtatt. En av dem truet også med å drepe henne, ifølge dommen fra Oslo tingrett.

Samtlige ble dømt for grov voldtekt (straffeloven § 293), en bestemmelse med strafferamme på 21 års fengsel.

Statsadvokat Aud Kinsarvik Gravås og medaktor politiadvokat Børge Enoksen hadde lagt ned påstand om fengselsstraffer på mellom to og fire år for de seks tiltalte.

Resultet ble at tre av dem ble dømt til 60 dagers ubetinget fengsel pluss samfunnstjeneste. De tre øvrige fikk kun samfunnstjeneste. Ingen av dem innrømmet straffskyld.

Sterke reaksjoner

De lave straffene, og det faktum at statsadvokaten ikke anket for de to som ble dømt for medvirkning, vakte oppsikt og kritikk, blant annet fra FrP-leder Sylvi Listhaug og stortingsrepresentant Per-Willy Amundsen: Søppelplukking som straff for å ha gjengvoldtatt en ung jente? Forkastelig.

Amundsen stilte i juni spørsmål til justisminister Mæland om saken: Amundsen i Stortinget om straffene i gruppe­voldtektssaken: – Man tror knapt det er mulig.

Full ankebehandling

I september skrev Document at alle de seks dømte anker, og at saken dermed kommer opp i sin fulle bredde i lagmannsretten. Amundsen var fornøyd:

– Det er svært gledelig, for denne saken fremtrer som en skamplett for norsk rett. Jeg oppfatter ikke at dommen er i tråd med lovgivers intensjon, særlig hva gjelder straffeutmålingen. Derfor er dette gledelig, og jeg forventer at resultatet blir skjerpet straff.

At samtlige seks innga en såkalt full anke betyr at det nå blir full ankebehandling av både skyldspørsmål og straffeutmåling i Borgarting lagmannsrett.

Rettsforhandlingene startet 18. januar og skal pågå til 18. februar. Document følger saken.

Kjøp «Politisk kitsch» av Alexander Grau her!

Kjøp Alf R. Jacobsens sensasjonelle «Stalins svøpe: KGB, AP og kommunismens medløpere» her!