27. januar er den internasjonale minnedagen for Nazi-Tysklands folkemord på jøder og andre etniske, religiøse og politiske minoritetsgrupper.

Holocaust tok livet av om lag 6 millioner jøder, 400.000 sigøynere og 250.000 funksjonshemmede som nazistene hadde fradømt retten til å leve.

Kofi Annan omtalte i egenskap av FNs generalsekretær jødeutryddelsene slik: «Holocaust, tragedien uten sidestykke, kan ikke omgjøres. Den må huskes med skam og avsky så lenge manns minne eksisterer. Bare ved å minnes kan ofrene hylles på en passende måte. Millioner uskyldige jøder og medlemmer av andre minoriteter ble myrdet på de mest barbarisk tenkelige måter. Vi må aldri glemme disse menn, kvinner og barn eller deres piner».

I Norge later det til at Kofi Annans appell overses mer og mer. Antisemittismen er økende. Den som ikke observerer det voksende jødehatet, er vaksinert mot virkeligheten.

Fra Norge ble 773 jøder sendt til Auschwitz. Bare 38 vendte tilbake. Det var ikke tyskerne som arresterte de norske jødene for tilintetgjørelse i Polen. De ble arrestert av nordmenn. Det var ikke Gestapo som pågrep jødene, men det norske statspolitiet. Innsamlingen av jøder skjedde mer effektivt i Norge enn i mange andre tyskokkuperte land. 

Ikke før var jødene tatt hånd om, før norske myndigheter beslagla eiendeler og eiendommer. Klassekampen fortalte nylig historien om et jødisk ektepar i Gudbrandsdalen, som ble arrestert, men som tyskerne ikke gadd å sende til Polen. De virket så gamle og avfeldige at SS regnet med at de snart ville gå ut av tiden helt av seg selv. Ved retur til Hundorp oppdaget de at myndighetene hadde solgt parets bolig og eiendeler på auksjon. 

Antisemittismen hadde større klangbunn i det norske folk enn vi liker å erkjenne. Vi ser holdningen ennå, bl.a. på Falstad i Levanger. Der tok okkupasjonsmakten i bruk en internatskole til fangeleir. Over 200 nordmenn, serbere og russere ble henrettet der. 

På en informasjonstavle ved retterstedene i Falstadskogen er gravene nummerert, og det er opplyst hvor mange av ulike nasjonaliteter som ble henrettet. Jøder er skilt ut som egen nasjonalitet – selv om de var nordmenn. Hvorfor er det i 2022 grunn til å omtale jøder særskilt? Jo, fordi de var jøder – ikke av omsorg for deres minne, men for å skille dem fra andre nordmenn. Slik holdes antisemittismen levende.

Mens nazismen var høyreorientert, er det i Norge venstresiden som i vår tid fører an og gir antisemittismen næring. SV, Rødt og LO bidrar til å gi jødehatet gode vekstvilkår. Ap og Høyre har også grunn til å skjemmes over at Utenriksdepartementet over tid har gitt milliarder til terroristgrupper som ikke har noe høyere ønske enn å tilintetgjøre jødene og den staten FN ga dem tilbake som hjemland på de områdene araberne okkuperte i 1500 år.

Når de som aldri lar anledningen gå fra seg til å hakke på staten Israel benekter at de er antisemitter, har de ikke krav på å bli trodd. Israel-hat og antisemittisme er to sider av samme heslige sak. 

Men Israel er kommet for å bli. Det innser den arabiske verden nå også – omsider. Land etter land normaliserer sitt forhold til Israel. I motsetning til raddiser i vår del av verden, bryr de arabiske landene seg svært lite om palestina-araberne. 

For over 50 år siden skrev Otto Nielsen en vise om nazisme og jødehat og konkluderte med «He is dead, but he wont lie down». Visen er like aktuell i dag. Synagogen i Oslo har kulehull i veggen som bevis på at djevelsverket er sprell levende.

For det lar seg ikke bortforklare: Jødehatet er voksende i Norge. 

Kjøp Prosessen mot Israel fra Document Forlag!