Vi får stadig nye eksempler på hvilke latterlige konsekvenser «det grønne skiftet» får i virkelighetens verden. På Karlshamn oljekraftverk i Sverige brennes nå 140.000 liter russisk tungolje hver time i 3 stk. 30 meter høye ovner for å produsere strøm.

Strømmen skal sendes i kabler til blant annet Slupsk i Polen.

Dette er resultatet av at et velfungerende og robust nasjonalt elsystem, konstruert av kompetente ingeniører, har blitt dekonstruert av inkompetente politikere. Resultatet er rasert økonomi, mangel på stabil kraft og mer utslipp.

Förra året var Karlshamnsverket igång fler timmar än de senaste tio åren tillsammans. Något är inte som det ska vara i det svenska energisystemet. Eller som verkets vd Henrik Svensson uttrycker det:

”Det är så urbota dumt. För oss och för verket är det bra att det används men vi ska inte ha den här funktionen.”

Det var vindstille og overskyet i Nord-Europa i tre uker i fjor høst. Sverige er i ferd med å legge ned kjernekraften. Dermed måtte oljekraftverket trå til.

Under lång tid har elpriset legat ganska stabilt, när Ringhals 1 och 2 stängde ner började det fluktuera kraftigt. Oljekraftverket i Karlshamn fick då en ny roll och blev symbolen för ett misslyckande.

Det gamle svenske kraftsystemet var enkelt sagt basert på vannkraft i nord og kjernekraft i sør.

Vattenkraften i norr balanserades därför av kärnkraft i söder. Kärnkraften fick fyra poler, Stockholm med Forsmark, Göteborg med Ringhals, Malmö med Barsebäck och sydöstra Sverige med Oskarshamn.

Sverige var helt uavhengig av oljekraft. Men så lenge man hadde stabile leveranser av kraft, kunne man eksperimentere med «fossilfrie» løsninger. Oljekraftverket i Karlshamn var en slags siste utvei hvis kraftleveransene sviktet.

Les også: «Det grønne skiftet» kan gi matmangel

Men som i Norge og Tyskland gikk ikke det grønne skiftet raskt nok for kunnskapsløse politikere, som aldri fikk nok vindturbiner. Tyskland og Sverige la ned stabile kraftanlegg som kjernekraft og kullkraft, og satset alt på «fossilfri» kraft.

Resultatet er kraftkollaps og økte utslipp. Tyskland fyrer opp kullkraftverkene når det ikke blåser (typisk i de kalde periodene, da behovet for kraft er størst). Sverige fyrer med olje.

Dette erstatter utslippsfri kjernekraft. Det er så ufattelig, nesten uforståelig dumt, at det føles som å leve i et mareritt.

Vindkraften blåser dels sönder prisbildningen eftersom den nästan är gratis när det blåser vilket gör att andra kraftslag förlorar i lönsamhet. Men den blåser också sönder stabiliteten i elsystemet.

Henrik Svensson har en bön. Han vill att Sverige gör som hans ingenjörskollegor gjorde på 1950-talet och funderar igenom vilket elsystem man vill ha.

Norway to the rescue

Norske politikere kom på en genial idé for å få kostbar vindkraft til å bli lønnsom: Strømmen måtte bli dyrere! Idéen om Norge som Europas «grønne batteri» forførte kunnskapsløse politikere.

Strømkabler til vanstyrte europeiske kraftmarkeder var løsningen. «Samfunnsøkonomisk lønnsomt», ble det hevdet. Staten, kommunene, private kapitalister og utenlandske kabeleiere soper inn. «Vanlige folk» ruineres.

Og da det endelig kom vind i de tyske vindturbinene og Norge fikk betalt for å ta imot overskuddsstrøm, så stengte vannkraftverkene igjen kranene, slik at strømprisene forble skyhøye for norske strømkunder.

Sånn virker det når man har en olje- og energiminister som på fullt alvor påstår at økt etterspørsel fører til lavere priser, og at regjeringen er «raus» når de returnerer en brøkdel av pengene de har stjålet fra det norske folk.

– Det kunne ha vært omvendt, sa Mjøs Persen. Dette er ikke drømmen om Disneyland, men drømmen om Bakvendtland.

Therese Sollien fikk rett da hun skrev i Aftenposten i september:

Hadde stortingsvalget funnet sted i januar, ville ikke valgkampen handlet om noe annet enn strømprisen.

Dessverre er det nesten fire magre år til neste stortingsvalg.

En kraftdirektörs bön

Kjøp Kents bok her!