Det verdensberømte Harvard-universitetet har en praksis for opptak av nye studenter hvor søkere får pluss- eller minuspoeng avhengig av rase. Nå skal US Supreme Court vurdere om dette er i henhold til grunnloven.

Også University of North Carolina (UNC) har en lignende praksis som nå skal vurderes av USAs høyesterett.

Harvard er saksøkt av en gruppe med navnet «Students for Fair Admissions», ledet av den konservative juridiske aktivisten Edward Blum. Gruppen saksøkte begge universitetene på samme dag i 2014.

Søksmålet mot Harvard tar utgangspunktet i en praksis der asiatiske søkere får minuspoeng i forhold til hvite. Bakgrunnen er at asiatiske studenter generelt gjør det veldig bra på universitetene, og ut fra logikken om strukturelle ulikheter må asiater som gruppe nedprioriteres.

Resultatet er at asiatiske søkere mister plassene sine til hvite studenter med langt lavere karakterer.

«Rally for the American Dream-Equal Education Rights for All», hvor asiatiske studenter demonstrerte mot det de oppfatter som urettferdig praksis ved Harvard. I forgrunnen Edward Blum. Foto: REUTERS/Brian Snyder/NTB

Harvard avviste dette og sa de kun tok hensyn til rase på en «fleksibel måte», som en av mange faktorer for å bygge opp «mangfold».

Harvard har allerede fått medhold i to rettsinstanser.

A Boston-based U.S. district judge and a federal appeals court each sided with the school.

Men nå havner saken på bordet til høyesterett, skriver Wall Street Journal (bak mur).

The lawsuit against UNC was similar to the Harvard allegations, though it added claims that the flagship public university in Chapel Hill violated the Constitution’s guarantee of equal protection.

Saksøkerne hevdet også at praksisen var urettferdig for de studentene som ble kvotert inn, da dette førte til at noen av disse havnet i en studiesituasjon de ikke hadde forutsetning for å klare.

Jakten på «mangfold» var en av begrunnelsene til Jordan B. Peterson da han nylig trakk seg fra sitt professorat ved University of Toronto. For fokuset på mangfold preger også arbeidslivet, og Peterson skrev i sitt avskjedsbrev at hans hvite, heteroseksuelle studenter nesten ikke hadde en sjanse til å få et engasjement ved et universitet, uansett hvor gode karakterer de hadde.

This is partly because of Diversity, Inclusivity and Equity mandates (my preferred acronym: DIE).

Les også: Jordan B. Peterson avslutter sitt professorat ved universitetet i Toronto

Harvards president Lawrence Bacow er kritisk til at høyesterett skal vurdere saken, noe som kan skade kampen for mangfold.

Bacow said the court’s decision to review the cases puts at risk the ability of schools to create diverse campus communities, “which strengthens the learning environment for all.”

Barcow utdyper ikke hvordan mangfold på campus skaper et «bedre læringsmiljø for alle», men det er nokså klart at det ikke skaper et bedre læringsmiljø for de asiatiske søkerne som mister studieplassene sine.

Blum på sin side avviser dette premisset.

“The cornerstone of our nation’s civil-rights laws is the principle that an individual’s race should not be used to help or harm them in their life’s endeavors,” Mr. Blum said, alleging that Harvard and UNC “racially gerrymandered” their classes to hit quotas.

Bidens pressesekretær Jen Psaki sier at Biden-administrasjonen tror på fordelene som følge av mangfold i høyere utdanning.

Praksisen med forskjellsbehandling ut fra rase har en 40 år lang historie i USA.

Høyesterett forventes å behandle saken i neste termin, som starter i oktober. I så fall kan en dom ventes i juni 2023.

Les også:

Akademisk stjernelag vil skape anti-woke universitet

Skaff antistoffer mot woke: Kjøp Roger Scrutons bok her!