Dagen etter den enorme demonstrasjonen mot vaksinepass våkner jeg med en merkelig håpefull følelse i kroppen. Har svensken – endelig – våknet fra dvalen?

At noe stort var på gang, skjønte jeg før jeg ankom Norrmalmstorg, som var stedet hvor demonstrasjonen skulle starte. Selv om jeg så at atten tusen registrerte seg på Facebook, visste jeg hvordan det var med det – en tidel dukker som regel opp når det er på tide. Men T-banevognene til Kungsträdgården var fulle, og en jevn strøm av passasjerer beveget seg fra perrongen og opp til plassen, hvor politiet allerede var på stedet og hvor droner svevde i luften.

Allerede før folkemengden begynte å dra opp mot Sergels torg, var det samlet betydelig flere mennesker enn de tre tusen som politiet hadde gitt tillatelse til, og etter den korte marsjen opp til Sergels torg begynte gjetningene. Var vi fem tusen? Syv tusen? Mediene rapporterte om «tusenvis», og det høyeste tallet som ble returnert, var ni tusen. I dag har det vist seg at et mer nøyaktig estimat er at mellom femten tusen og sytten tusen mennesker hadde samlet seg for å vise sin misnøye med regjeringens vedtak om vaksinepass.

Antallet overrasker meg ikke – Sergels torg var fullt, og det samme var områdene rundt torget og de tilstøtende gatene. Det var folk overalt, og det var en god følelse å oppleve hvordan så mange enkeltpersoner fra så mange grupper samlet seg for en felles sak.

For dem som aldri har opplevd hvordan det er å leve midt i den svenske stillheten og handlingslammelsen, er følelsen kanskje vanskelig å forstå. Men det gir håp. Kanskje det fortsatt er en måte for nasjonen å endre retning, for å komme vekk fra den selvdestruktive veien som fører til passivitet, tvang og tap av våre demokratiske friheter og rettigheter?

Samlet hele Sverige

Men lørdagen viste ikke bare at svensken faktisk er i stand til å si ifra, den viste også at media har smeltet sammen med den politiske makten. Public service rapporterte om hvordan «nazister» deltok i marsjen og hvordan demonstrasjonen var et sted for «høyreekstremistisk rekruttering» blant «konspirasjonsteoretikere». Voldelige hooligans ble påstått å ha slått seg sammen for å kjempe med politiet.

Jeg tviler ikke på at det var et par forvirrede nazister blant de sytten tusen deltakerne, akkurat som det var kommunister, anarkister, antifascister, moderater og sosialdemokrater og folk som stemte blankt ved de ti siste valgene. Det var også dansende harekrishna-munker, katolikker, åsa-troende, muslimer, hekser, lutheranere, ateister … Charterbusser var kommet fra Norrbotten og fra Skåne. Der var Gucci-vesker blandet med tøyposer, barnevogner blandet med rullatorer, vinterbleke svensker gikk side om side med medmennesker fra alle verdenshjørner.

Ja, det jeg egentlig vil si, er at absolutt hele det svenske samfunnet var representert.

Minister: «Farlig»

Sosialminister Lena Hallengren skrev en uttalelse til Expressen. Hun sa at det var farlig å skremme folk og utnytte deres bekymringer om vaksinen.

Men demonstrasjonen dreide seg ikke om vaksinen, den handlet om vaksinepassene.

Ministeren ser også ut til å ha gått glipp av at Stockholm sentrum var fylt med borgere som protesterte mot hennes egen måte å skremme og utnytte folks bekymringer på for å styrke sin egen makt. Folkets protester var rettet mot hvordan regjeringen, Folkhälsomyndigheten og media i to år har viet hver pressekonferanse, hver nyhetssending og hver avisforside til å opprettholde pandemipanikken – med stadig svakere logikk i argumentene – for å begrense folkets friheter og rettigheter.

Men Hallengren har selvsagt ett poeng: Det er farlig – for henne og hennes regjeringskolleger. Innbyggernes handlekraft og sinne har vært farlig for alle maktfokuserte, antidemokratiske og folkeforaktende herskere gjennom historien, og den nåværende sosialdemokratiske regjeringen er intet unntak.

Jeg antar at antallet demonstranter var en enda større overraskelse for landets makthavere enn det var for oss som var på Sergels torg, og vi skal ikke glemme at «there is power in numbers». Lørdag viste Sverige at makten ligger hos folket, at svensken kan protestere, og at vi som individer kan gjøre en forskjell og ta tilbake friheten vi har mistet.

Lørdagens demonstrasjon var en historisk begivenhet. Nå har et nytt kapittel begynt i svensk samtidshistorie, og kunstneren og komikeren Peter Wahlbeck oppsummerte under sin tale massens felles budskap til Sveriges maktelite med tre små ord: «Nu räcker det!»

PS: Ikke sant! Jeg glemte å fortelle hvordan det gikk med de voldelige nazistene og hooliganene som ifølge media hadde infiltrert demonstrasjonen for å kjempe med politiet. Sytten tusen høyreekstreme og farlige demonstranter resulterte i nøyaktig null konflikter. Ikke en eneste krangel. Ikke et rasistisk utbrudd. Ikke en presset politimann. Sjefredaktørene i Aftonbladet, Expo og SVT gråter nok fortsatt av skuffelse. DS.