Utlendinger håver inn på norsk strømeksport: Får halve profitten

Når norsk kraft selges til utlandet, får de utenlandske eierne av strømkabelen halvparten av den ekstra profitten. Mens norske strømkunder betaler for moroa. Nå krever FrP og SV reforhandling av avtalen.

Norge har strømkabler til flere land, men det er kablene til England, Tyskland og Nederland som har skapt mye av bråket vi opplever nå. Norge eksporterte 25,5 terrawatttimer strøm i 2021, noe som tilsvarer forbruket til 1,6 millioner norske husstander.

Av gevinsten på 7,4 milliarder som følge av denne eksporten, havner halvparten i utlandet, men rett i fanget på utenlandske eiere av eksportkablene.

NRK forklarer hvordan dette henger sammen.

En dag er strømprisen i Norge 1 krone per kilowattime. Samme dag er den 4 kroner i England.
Da vil strømmen automatisk selges til England, så mye kabelen kan føre.
Den norske kraftprodusenten får likevel bare norsk pris, altså 1 krone.
Resten av gevinsten, altså 3 kroner, deles mellom kabeleierne. 1,50 kr til den engelske og 1,50 kr til Statnett.

Samme regel gjelder motsatt, hvis Norge importerer strøm. Dette er dog ikke særlig aktuelt, siden landene i enden av strømkablene legger ned stabile kraftkilder som kull og kjernekraft.

Alt på grunn av «det grønne skiftet».

I fjor var gevinsten for Statnett som følge av import kun en halv milliard kroner.

Allikevel mener kommunikasjonsdirektør i Statnett Henrik Glette at avtalene er gode.

Samtidig er det investert rundt 36 milliarder kroner i utbyggingen av de to siste strømkablene, noe som i første omgang trolig vil medføre økt nettleie i flere år fremover. Kraftprodusentene her hjemme tjener gode penger på de skyhøye strømprisene norske forbrukere må betale.

Samtidig håver staten inn på at befolkningen flås, mens norske bedrifter får en dobbel knockout, med både skyhøye strømpriser og konsekvensene av koronatiltakene.

I tillegg er inflasjonen høy også på andre varer. Arbeidsplasser står på spill.

Krever reforhandling

Nå krever FrP og SV en reforhandling av disse avtalene.

– Disse tallene er interessante og er enda en grunn til å ta opp kravet om en reforhandling, sier SV-leder Audun Lysbakken.

Inntektene fra eksporten burde i større grad kommet norske forbrukere til gode.

– Dette er ikke en rimelig fordeling, sier han.

Fordeling er trolig nøkkelordet her. SV har under hele strømkrisen fokusert på å hjelpe de «sårbare». Fordeling betyr at middelklassen rammes dobbelt.

Fremskrittspartiets Tord Lien var ansvarlig statsråd da både Englands-kabelen og Tysklands-kabelen fikk klarsignal i 2014. Men nå vil FrP-leder Sylvi Listhaug rive avtalene i fillebiter.

– Strøm har vært et fortrinn i Norge i alle år. Både for folk og bedrifter. Det at vi nå nærmest sponser Europa, er helt feil. Nå må vi ta kontroll over utenlandskablene, og det har Fremskrittspartiet fremmet forslag om, fortsetter FrP-lederen.

Hun er helt klar på at avtalene må reforhandles, og at dét er mulig.

I konsesjonen for Englands-kabelen står det at vilkårene kan endres hvis «allmenne hensyn gjør dette nødvendig». Sammen med kabelen til Tyskland har den økt Norges eksportkapasitet med 50 prosent.

– De ekstraordinært høye prisene er definitivt av en sånn samfunnsmessig karakter at de bør få regjeringen til å våkne, sier Listhaug.

Sittende olje- og energiminister Marte Mjøs Persen (Ap) drømmer videre.

– I den situasjonen vi er i nå, hvor vi eksporterer mer, så kan det kanskje synes urimelig, men situasjonen kunne jo vært snudd på hodet også, og da er det ikke sikkert vi at vi hadde sett på det på samme måte, sier Mjøs Persen til NRK.

Det er ikke så lenge siden tyske strømkunder fikk ekstremt billig kraft da vindturbinene endelig leverte god produksjon. Men i stedet for at norske strømkunder fikk noe glede av dette, stengte vi våre vannmagasiner.

NRK spør om hovedgevinster ved disse kablene skyldes de høye prisene her hjemme.