EU et skritt nærmere regulering av internett

EU-parlamentet vedtok torsdag sin egen versjon av Digital Services Act, loven som vil regulere internett, både brukerne og leverandørene. Medlemslandene godkjente i november en annen versjon, og det må nå forhandlinger til for å komme frem til en endelig tekst. EU har tatt mål av seg til å tukte brukerne og få Big Tech til å gjøre jobben på deres premisser. De har felles interesser.

Hvem forsvarer ytringsfriheten?

Selv norske Medietilsynet har ytret betenkeligheter over Digital Services Act, fordi den er for vidtgående. Norsk presse risikerer å bli underlagt et sensurregime på samme måte som borgerne. Det skjer når mediene gjøres strafferettslig ansvarlig for innhold, også kommentarfeltene. Det opereres med premisser som kan strammes til etter behov. Det viktige er å få slått fast premisser.

Over hele Vesten har ord som hat og hets fått spesielle betydninger som alle har fått med seg gjelder egne borgere på høyre fløy, ikke venstresiden og muslimer. Disse generelle begrepene har fått et eget lovverk, og begrepene gjentas av politikerne uten nærmere presisjon. De blir selvreferende tautologiske – og krever ingen nærmere definisjon. Vi har hatt flere dommer som viser i praksis hva de betyr: Et ukvemsord fra en full person ved en pølsebu eller i en drosje, situasjoner som tidligere ville bli forstått som situasjonsbetinget med et stort slingringsmonn, kan i dag utløse straffesak.

En borger i Berlin fikk erfare dette da drosjesjåføren begynte å spille religiøs musikk og ga uttrykk for at han ville omvende ham til islam. Passasjeren var bedugget og sa litt mer enn han burde om islam. Man ville sagt at han var rettmessig provosert.

Men tysk politi har ingen situasjonsforståelse når det gjelder krenkelse av islam, og mannen fikk i grålysningen besøk av flere betjenter, som tok ham med seg.

Dette er det nye Europa, og de krever at vi elsker det.

Helt siden Angela Merkel spurte Mark Zuckerberg om de snart var ferdig med sensurinstrumentene, har EU jobbet med å få et lovverk på plass som skal gjelde hele EU, også land som Norge, siden vi har forpliktet oss til å vedta alle direktiver og gjør det med iver og flid. Over 10.000 direktiver er innlemmet i norsk lovverk.

Derfor er Mari Velsand bekymret. EU vil gripe direkte inn i paragraf 100 om ytringsfrihet.

Digital Services Act presenteres som at den vil «stanse ‘vill vest’ på nett», slik NTB refererer. Det er nesten søtt. Lett å gjennomskue. EUs består av akkurat slike gamle, hvite mennesker som EU nå ideologisk har vendt seg mot.

– Det som skjer på internett, foreldre forstår det, det er som ville vesten. Vi vet ikke hva barna gjør lenger – hets, hatprat, angrep på demokratiet, personangrep, falske produkter, sa EUs kommissær for det indre marked, Thierry Breton, som la fram det opprinnelige forslaget i 2020.

– Med DSA vil det som er tillatt i dagliglivet, være tillatt på nett – mens det som er forbudt, vil være forbudt, sa han til franske RTL. (NTB)

Det skal nå utformes ideologiske lover som holder byggverket på plass, mentalt sett. Derfor må man regulere folks hoder.

Alle autoritære systemer markedsføres som nødvendige for å stanse anarki.

Forordning om digitale tjenester (DSA) har som mål å stanse skadelig innhold og skal også regulere en del typer markedsføring. EU-parlamentet ga torsdag tilslutning til sin egen versjon av direktivet.

DSA følger opp et annet, beslektet direktiv, Forordning om digitale markeder. Det retter seg direkte mot gigantselskaper med enorm markedsmakt, som Meta/Facebook, Alphabet/Google, Amazon, Apple og Microsoft.

EUs medlemsland godkjente i november en annen versjon av begge de to direktivene, og nå må det forhandlinger til for å komme fram til en endelig tekst. (NTB)

EU vil forsøke å gi inntrykk av at de tukter Big Tech. Det er et element av kontroll, for EU ønsker en del av kaka økonomisk. Men i hovedsak tilbyr man «samarbeid». Det vil i fremtiden ikke være mulig å vinne valg uten å ha Big Tech på sin side.

Men borgerne får lide. De skal bare ta imot det som kommer ovenfra.

Den danske representanten Christel Schaldemose har stått i spissen for behandlingen i parlamentet.

– De store selskapene kan ikke lenger skjule seg bak et slør av ignoranse. De vil bli nødt til å ta konsekvensene av sine algoritmer, sier hun.

Brudd på de nye reglene kan føre til bøter på opptil 6 prosent av selskapenes globale omsetning. (NTB)

Kjøp «Et vaklende Europa» av Carl Schiøtz Wibye her!