Politiet under utrykning til en skyteepisode i Oslo. Foto: Naina Helén Jåma / NTB
29 personer ble drapsofre i Norge i fjor. I over halvparten av sakene er kniv eller pistol brukt som drapsvåpen.
Politiet har lagt frem sin dystre statistikk over drap begått i Norge i foregående år. Tallene viser 29 drapsofre i Norge i 2021, samme antall som i 2020.
Tallene for disse to seneste årene er noe høyere enn for årene før, med unntak av 2013 (41 ofre) og 2011 (110 ofre, her kommer 22. juli-drapene med i statistikken).
Det var i alt 23 drapssaker i fjor, altså noen saker med flere ofre. I 12 av 23 saker ble kniv/stikkvåpen benyttet, mens skytevåpen ble brukt i 7 saker.
Politiet.no skriver om saken:
Fem av ofrene ble drept i samme sak på Kongsberg 13. oktober, mens tre andre ble drept i samme sak i Svelvik i desember.
– 70 prosent av alle drap begått i 2021 skjedde i private hjem. Det er kun én av de totalt 26 gjerningspersonene som er kvinne, sier leder for Voldsseksjonen ved Kripos, Vibeke Schei Syversen.
I perioden 2011–2020 var 59 prosent av gjerningspersonene tidligere domfelt i Norge. Tre av dem var også tidligere domfelt for drap. I 2021 var andelen gjerningspersoner som tidligere var domfelt i Norge 65 prosent.
Hva gjerningspersonene tidligere var dømt for, varierer. De alvorligste lovbruddene var drap, drapsforsøk og grov vold.
Det viser seg at skytevåpen er mer brukt, og pistol skiller seg ut:
Skytevåpen ble benyttet i syv av drapssakene begått i 2021, noe som tilsvarer 30 prosent av sakene. For perioden 2011–2020 var andelen drap med skytevåpen 10 prosent.
Andelen drap begått med skytevåpen, var således en del høyere i 2021 enn i foregående år. Samtidig vil små endringer gi relativt store utslag i statistikken. Det er likevel noe politiet og samfunnet for øvrig må følge med på.
– Pistol var den vanligste typen skytevåpen, men også hagle ble benyttet i 2021. Fire av disse drapene skjedde på offentlig sted, sier Syversen.
Det var ni ofre og ti gjerningspersoner i de syv drapssakene begått med skytevåpen.
Ofrene er fire kvinner og fem menn. Fire av ofrene ble skutt og drept i Oslo politidistrikt, fire i Sør-Øst og ett i Agder politidistrikt.
Går man inn i tallene i den vedlagte statistikken, ser man at andelen gjerningspersoner med nåværende eller tidligere utenlandsk statsborgerskap har økt i senere år:
Dersom man legger sammen utenlandske statsborgere og dem som tidligere hadde et annet statsborgerskap, utgjør de 46 prosent av alle gjerningspersonene. I perioden 2011–2020 var andelen 39 prosent.
Etnisk opphav i det totale antall gjerningspersoner fremgår ikke av statistikken.
Med hensyn til arbeidsforhold er kategorien «arbeidsledig» størst, med 12 av 26 gjerningspersoner. De øvrige 14 er fordelt over ulike kategorier.
Bestill gode bøker fra Document forlag:
Kjøp Alf R. Jacobsens sensasjonelle «Stalins svøpe: KGB, AP og kommunismens medløpere» her!
Vi ønsker oss enda flere abonnenter:
Vi setter stor pris på et bidrag til vårt arbeid, bruk Vipps eller konto:
