Dommedagsprofetiene basert på klimaprognoser har skapt en egen sjanger av katastrofefilmer, her fra «The day after tomorrow» (2004). Stillbilde: YouTube.
Klimasaken berører oss alle stadig sterkere, både politisk og i det daglige liv. Saken regnes av mange som verdens viktigste, og som det må gjøres noe med umiddelbart. Mange lar seg skremme av de vedvarende alarmer om at katastrofen er nær. Likevel er ikke alt slik vi blir fortalt …
Tankesmier, som Agenda, Civita og Skaperkraft, er blitt vanlige i vår tid. Ofte får disse stor innflytelse i samfunnet uten å måtte ta ansvar for følgene av politikken.
En av de mest kjente internasjonale tankesmier er Romaklubben, som ble stiftet i 1968. I dag er denne tilknyttet FN og er en av de viktigste bidragsytere til FNs politikk. Det er her vi finner mye av opprinnelsen til klimasaken og kampanjen mot utslipp av CO2 til atmosfæren.
Blant Romaklubbens aktivister finner vi mange kjente navn, som Al Gore, Mikhail Gorbatsjov, Bill Gates, Georg Soros og Henry Kissinger. Listen har også en del norske navn.
Romaklubben er kanskje mest kjent for sin rapport om «Grenser for vekst» fra 1972. Her har den norske professor og tidligere BI-rektor Jørgen Randers vært en viktig bidragsyter.
Rapporten peker på at verdens ressurser ikke ser ut til å holde tritt med befolkningsveksten. Man er blitt opptatt av at verdens folketall må reduseres drastisk. Dette forutsetter at overnasjonale institusjoner, som FN, får mer makt på bekostning av nasjonalstatene. Det arbeides for en helt ny verdensorden under direkte ledelse av FN. Det var i dette arbeidet at det kom fram et behov for politiske saker som kunne knytte verden tettere sammen.
En av grunnleggerne av Romaklubben var den engelske kjemikeren Alexander King. I sin bok «Den første globale revolusjon» fra 1991 skrev han følgende:
Menneskehetens felles fiende er mennesket selv. Da vi lette etter en ny fiende som kunne forene oss, fant vi ut at forurensning, trusselen om global oppvarming, vannmangel, sult, og slike ting, kunne passe. Alle disse farene skyldes menneskelige inngrep, og kan bare overvinnes hvis holdninger og handlingsmønstre endres. Den virkelige fienden er derfor mennesket selv.
Klimasakens opprinnelse var derfor ikke advarsler fra forskere. Utgangspunktet var å skremme folk med katastrofale framtidsvyer for å skape frykt og oppnå makt. Det er dette FN satte i gang gjennom klimapanelet IPCC!
Her følger et lite knippe sitater fra andre ledende klimaaktivister.
Professor Chris Folland ved Hadley-senteret i England er en hovedforfatter av FNs klimarapporter:
Temperaturmålinger betyr ikke noe. Vi baserer ikke våre spådommer på data. Vi bygger dem på klimamodellene.1
Paul Watson, en av grunnleggerne av Greenpeace og Sea Shepherd:
Det spiller ingen rolle hva som er sant, alt som betyr noe er hva folk tror er sant.2
Christine Stewart, tidligere miljøvernminister i Canada:
Om så vitenskapen om global oppvarming er helt falsk … gir klimaendringer den største mulighet for å skape rettferdighet og likhet i verden.3
Ottmar Edenhofer, IPCC Working Group III, vitenskapelig leder for Potsdam Institute for Climate Impact Research (PIK), Potsdam:
Man må fri seg fra enhver illusjon om at internasjonal klimapolitikk er en politikk for miljøet. Klimapolitikken har å gjøre med hvordan vi i virkeligheten omfordeler verdens velstand.4
Timothy Wirth, president i UN Foundation og medlem av Romaklubben:
Vi må bare kjøre på i saken om global oppvarming. Selv om teorien om global oppvarming er feil, fører vi riktig økonomisk og miljøvernmessig politikk.5
Al Gore, tidligere visepresident i USA og medlem av Romaklubben:
Jeg tror det passer seg å ha en overrepresentasjon av fakta om hvor farlig situasjonen er for å skape en åpning hos publikum.6
Sitatene er langt fra de eneste i sitt slag. Uttalelsene viser tydelig at klimasaken er en del av en større agenda. Man har en annen plan og målsetting, og unndrar seg ikke for å manipulere publikum underveis.
Her dreier det seg om en grunnleggende omforming av samfunnet, om å gi utvidet makt til FN-systemet og internasjonale organer. «Paris-avtalen», «The Great Reset» og «Agenda 2030» er andre navn på den samme globalistiske revolusjonen. Store deler av vårt politiske landskap spiller på lag og bidrar til denne utviklingen, pressen likeså.
I sitatene ovenfor sier de selv at klimapropagandaen ikke nødvendigvis er sann. Hvorfor skal vi da tro på alle skremslene? Sannheten er åpenbart ikke veldig viktig i klimasaken.
Man påstår at vitenskapen har konkludert, at flertallet av klimaforskere har talt – basta! Men så demokratisk fungerer ikke vitenskapelig arbeid. Er det uenighet om konklusjonene, er det ikke nødvendigvis flertallet som har rett.
På verdensbasis er det i dag et stort antall høyt kvalifiserte klimaforskere og andre fagfolk som ikke er enige i IPCCs konklusjoner. Det hører vi aldri noe om i hovedavisene.
Man har lenge gjort et stort nummer av at 97 prosent av klimaforskere støtter IPCCs konklusjoner. Det er ganske avslørende å se hvordan denne påstanden oppsto. Det har aldri vært noen avgjørende konsensus i klimaspørsmål.
Kanskje bør vi bremse litt opp. IPCCs påstander holder ikke. Klimamodeller til side, la oss få en ærlig rapport om isbreer i Antarktis som vokser, og om en generell temperaturutvikling på vei inn i en synkende trend. Fortell om nivået i verdenshavene, som slett ikke stiger i alarmerende grad. Vi foretrekker sannheten.
[1] Uttalelsen ble gitt i en diskusjon i 1992.
[2] https://www.inspiringquotes.us/author/8105-paul-watson
[3] Uttalt i et intervju med The Calgary Herald i 1988.
[4] Fra en tale i november 2010.
[5] Sitert fra boken «Science Under Siege» av Michael Fumento, 1993.
[6] Al Gore i et intervju i 2006 med Grist Magazine.
[7] https://fcpp.org/2021/10/28/the-in-depth-story-behind-a-climate-fraud/
Noen virkelig fare eksisterer ikke når det gjelder klimaet. Dette skal jeg begrunne i en annen artikkel.
