Det svenske helsevesenet må spare og stadig gjøre nye kutt som truer pasientsikkerheten. Samtidig brukes en halv milliard skattekroner på PCR-tester – hver uke.

Helsevesenet i Sverige har vært i fritt fall i flere tiår. Ni av ti plasser på intensivavdelinger har forsvunnet siden 1990-tallet, samtidig som antall innbyggere i landet har økt med to millioner. Sverige har i dag den laveste andelen sykehussenger per 100.000 innbyggere i Europa.

Kuttene har avløst hverandre, og selv om helsepersonell har advart om at pasientsikkerheten ikke lenger kan garanteres, har staten vært tilbakeholden med å bidra med pengene som trengs.

Nå viser det seg at pengene tross alt kunne ristes ut. Ikke for å gi svenskene tilgang til helsetjenester under pandemien – men for å betale for PCR-testene.

Konstante tester

Anbefalingene til det svenske folket er klare: Alle med symptomer bør ta en PCR-test, gå i karantene og vente på resultatet før personen kan gå tilbake til jobb eller skole. Selv personer uten symptomer bør testes dersom de er med i smittesporing eller har hatt kontakt med noen covid-positive. Vaksinert eller uvaksinert spiller ingen rolle – PCR-test kreves.

Når alle som er tungpustede, hoster eller er litt kvalme skal testes, er det lett å regne ut at det blir mange prøver i løpet av en vanlig svensk vinter. Etterspørselen etter tester har vært så stor at de rett og slett har gått tomme, og innleide drosjeselskaper har kjørt i skytteltrafikk for å levere de testene som har vært tilgjengelige. Laboratoriene har signalisert at de ikke klarer å analysere så mange prøver, og PCR-tester er derfor fløyet til Tyskland, melder avisen Vårdfokus. Mange har måttet vente i flere dager på å bli testet, og så flere dager igjen før de har fått svaret.

Alle som søker informasjon om kostnadene for disse testene, vil få beskjed om at de er uten kostnad. Sveriges kommuner och regioner (SKR) skriver på sin hjemmeside:

«SKR och regeringen har 23 december tecknat en överenskommelse om ökad nationell testning och smittspårning för covid-19 under 2022. Det innebär att regioner fortsatt ska kunna erbjuda avgiftsfri PCR-testning till personer som har symptom på covid-19.»

Men er de uten kostnad? Nei, langt ifra. Svensken må betale via skatteseddelen – og det ettertrykkelig.

Milliarder i erstatning

I henhold til avtalen mellom SKR og regionene får regionene en kompensasjon på 1100 svenske kroner per utført PCR-test. Ifølge Folkhälsomyndigheten i Sverige ble det utført totalt 428.687 tester bare i løpet av årets første uke, noe som betyr at kostnaden for en uke med prøver utgjorde 471.555.700 svenske kroner.

Fire hundre og sytti millioner kroner. Nesten en halv milliard. For en uke med PCR-tester. PCR-tester, som fordømmes av stadig flere land og hvor andelen feilsvar øker jo flere personer uten symptomer som testes.

Vi vet ikke hvordan situasjonen vil utvikle seg i 2022, men i dag har vi tall på hvordan det så ut i fjor – og kostnadene var nesten ubegripelig høye.

I 2021 ble det utført elleve millioner tester i Sverige, ifølge Sveriges Radio. Da ble også erstatningen enda høyere, og regionene kunne da få 1400 kroner per utført PCR-test. Kostnad for skattebetalerne: Over 15 milliarder.

Femten milliarder.

La meg gi et perspektiv på summen:

Fødeavdelingen i Sollefteå ble lagt ned i 2017, til tross for sterke protester. I stedet ble de fødende kvinnene sendt til sykehus 200 km unna, og de vordende foreldrene måtte gå på kurs for å lære å levere barnet sitt i bilen. Innsparing: 17,7 millioner per år.

Karolinska sjukhuset i Stockholm varslet 550 ansatte våren 2019. Før pandemien brøt ut, ble ytterligere 250 leger, 250 sykepleiere og i overkant av 100 andre ansatte varslet. Pasientsikkerheten kunne ikke lenger garanteres, meldte fagforeningen. Besparelse: En milliard.

Så kom pandemien. Södersjukhuset i Stockholm kunngjorde i juli 2021 at det var nødvendig å kutte personalkostnadene med tilsvarende 102 heltidsstillinger. Innsparing: 79 millioner.

Mest bemerkelsesverdig var situasjonen ved Södersjukhusets kvinneklinikk, som må dekke et underskudd forårsaket av regionens feilberegning. Ledelsen ønsket å involvere personalet i innstramningene, og et bilde av personalets forslag, skrevet på en tavle, ble spredt på sosiale medier. Der sto det blant annet:

«Skippa det lilla påslakanet till babyfilten, räcker med bara handduken»

«Prover!! Måste man ta hela batteriet???»

Södersjukhuset var ikke unikt. Svenske leger har i løpet av høsten organisert seg i det såkalte Läkaruppropet, og advart om at helsesektorens strenge sparekrav rammer de svakeste. Bemanningsreduksjonene gjorde at avdelinger risikerte å bli stengt og at pasientene ikke fikk den omsorgen de trengte.

Men hvor mye penger dreide det seg om? I en debattartikkel i Göteborgs-Posten skrev Läkaruppropet blant annet:

«I exempelvis Västra Götalandsregionen beräknas de stora sjukhusen gå med motsvarande 1 miljard kronor i underskott 2021, varav Sahlgrenska sjukhuset med drygt 500 miljoner kronor. Mitt under pandemin har sjukhusen ålagts att ta fram åtgärdsplaner för budget i balans 2022. Södersjukhuset i Stockholm ska enligt media spara närmare 80 miljoner kronor på personalkostnader till nästa år. Sannolikt väntar besparingar även övriga akutsjukhus i Stockholm. Liknande sparbeting har enligt media aviserats för Akademiska sjukhuset i Uppsala och för sjukhusen i Västernorrland.»

Region Östergötland varslet i desember at det må spares og at regionen derfor vil redusere antall ansatte med 300 personer i 2022. Innsparing: 270 millioner.

Region Västernorrland balanserte tidligere års underskudd ved å la rundt 30 omsorgsplasser forsvinne fra sykehusene i Sundsvall, Örnsköldsvik og Sollefteå. Personalet protesterte, men til ingen nytte. Innsparing: 70 til 80 millioner.

Slik fortsetter det, og til tross for at en komplett spareliste ville blitt lang, dukker tanken opp: Hvor mye sparing kunne vært unngått med skattepengene som Sverige i stedet brukte på PCR-testen? Hvor mange sykepleiere, jordmødre og leger kunne vært ansatt på nytt? Hvor store lønnsøkninger kunne vært satt i gang for å få personalet til å bli? Hvor mange avdelinger kunne vært åpnet og hvor mange respiratorer kunne vært bestilt? Men det var som sagt ikke penger til det.

«Fyller sin funksjon»

PCR-testing har blitt en skattefinansiert industri, på samme måte som vaksinasjoner. Ifølge Emma Spaak, leder for helsesektoren i Sveriges kommuner og regioner, er PCR-tester fortsatt viktig.

– Det är en hög kostnad men vi har testat väldigt omfattande. Det är en bedömning från Folkhälsomyndigheten att den här testningen fortfarande fyller sin funktion. Vi behöver ha koll på hur spridningen av sjukdomen ser ut och kunna besluta om till exempel karantän på de här testerna. Det är en bedömning som Folkhälsomyndigheten står för, sier Emma Spaak til Sveriges Radio.

Jeg tviler ikke på at Emma Spaak har rett når hun hevder at testene fyller sin funksjon – spørsmålet er bare hva denne funksjonen er?

Er svenskenes helse virkelig så viktig for regjeringen at PCR-testene alene kan koste 15 milliarder svenske kroner i året? Eller er det noe annet som er så viktig? Jeg lener meg til det siste, rett og slett fordi svenske myndigheter i flere tiår har sett på helsevesenet som et område for enkle innsparinger, uavhengig av konsekvensene for innbyggerne.

Å gjennomføre et ekstremt antall PCR-tester kan derimot holde liv i pandemi-panikken frem til valget i september. Så langt har meningsmålinger vist at pandemien har styrket støtten til Socialdemokraterna, så regjeringen prøver absolutt å ri på den bølgen så lenge som mulig. Med referanser til smittespredning, anstrengt helsevesen og hundretusenvis av positive PCR-tester har også Socialdemokraterna sterke argumenter for å påvirke utformingen av valget til deres fordel – og å beholde makten er verdt nøyaktig så mange milliarder som kreves.

Kjøp Alf R. Jacobsens politiske bombe «Stalins svøpe: KGB, AP og kommunismens medløpere» her!