Foto: Ole Berg-Rusten / NTB.

Hvis noen var i tvil om at Anders Behring Breivik er klin hakke sprø, var hans frie forklaring av en times varighet egnet til å rydde den tvilen av veien. Universet av vrangforestillinger og storslagne planer er ikke noe mindre enn det var for ti år siden.

Breivik hevdet at han er en annen person i dag enn han var. Han døde angivelig som individ i 2009 da han «ble med i Blood & Honour», men ser nå for seg at dommeren aksepterer hans avhopp fra denne bevegelsen. Vi skal forstå at det ikke var Breiviks person som utførte 22. juli, men at han agerte som et hjelpeløst middel for Blood & Honour.

Han sier at han i dag tar avstand fra vold, terror og manifestet fra 2011. «Dette er bak meg.» Likevel vil han «kjempe for nasjonalsosialistisk maktovertagelse av Norge og Vesten», og «hvis retten tillater det», vil han «bygge opp sivil aktivitet» for den nordiske mostandsbevegelsen.

Hans tro på egne evner til å realisere storslagne planer er altså uendret siden de første psykiatersamtalene etter ugjerningen. Han skal intet mindre enn «bygge opp Breivik-nettverket til å bli den største nazibevegelsen i Europa».

Alternativt skal han bygge opp selskap i samsvar med planer som han sier han har brukt 35.000 timer på de siste årene, et tall han gjentar flere ganger – fikseringen på tall er også som før. Slik skal han angivelig tjene «hundrevis av millioner» for motstandsbevegelsen. Troen på egne evner er kolossal – også dét som før.

Breivik sier en rekke ganger at «dette er det viktig at retten forstår», og han ønsker å forklare retten «hva som skjedde, hvem jeg var, og hvem jeg er i dag». Idet han starter med dette, legger han frem en generell teori om historien, der han fremhever «sekterisk sosialisme» som den røde tråden frem til 1700-tallet. Dagens politiske landskap deles inn i sosialdemokrati, liberalkonservative, kulturkonservative og nasjonalsosialister.

Dommeren lurer naturlig nok på hvor dette bærer, og Breivik sier det er nødvendig for å forstå radikaliseringen hans. Denne skal skyldes Blood & Honour, som ifølge Breivik ble etablert av overlevende SS-soldater i 1945 fordi fascismen ikke var lov i Europa. I 1945 tapte «vi» krigen, mener Breivik. Deretter vender han tilbake til tanker fra manifestet, som at menn i Vesten i dag er feminiserte og uten disiplin.

Verdens hvite befolkning deler han deretter inn etter politiske sympatier. Det skal være 100 millioner mennesker som støtter hvit makt, men han «representerer ikke alle disse», formodentlig bare de 40 millioner som skal være nasjonalsosialister.

Blood & Honour er visstnok en konkurrent til den nordiske motstandsbevegelsen. Han tilhører – eller tilhørte muligens, siden det er uklart når han snakker om «den han er» og «den han var» – angivelig tredje generasjon av Blood & Honour, mens f.eks. Philip Manshaus og Brenton Tarrant og andre tilhører fjerde generasjon.

Det hele går over i en så usammenhengende suppe at det er umulig for normale mennesker å ta det alvorlig.

Breivik skal ha retten til å tro at 22. juli-terroren var med på å trigge en radikal omveltning av det politiske landskapet i verden, ikke bare i europeiske land som Polen, Italia, Østerrike og Storbritannia, der han peker på Brexit som en av konsekvensene, men også i land som India. Siden 2011 har det vært en «massiv nedgang for sosialdemokrater globalt», sier Breivik, som mener at 20 millioner mennesker med dette er blitt reddet. «Våre intensjoner er veldig gode.»

Deretter får vi høre at Breivik selv har bidratt til å skape noen forvirringer, blant annet om Knights Templar, et nettverk han påberopte seg eksistensen av i 2012. Dette var bare en «analogi for Blood & Honour», mener Breivik nå.

Breivik går over til å drøfte betingelsene for sin egen løslatelse. «Dere» må la «oss» få ta del i demokratiet, mener han. Dette burde «dere» ha snakket med Quisling om før «dere» skjøt ham. Beivik sier at han har sendt Støre og Solberg fire forslag til konfliktløsning, der nasjonalsosialister inkluderes i demokratiet.

Bruk meg til å minimere konflikten, sier Breivik, som advarer mot en kulturkrig. Ytre høyre vil ikke vise dere nåde i fremtiden hvis dere ikke viser ytre høyre nåde nå, legger han til.

Det hele ledsages av en dulgt trussel: Breivik-nettverket i ferd med å signere med Kina og Russland, påstår Breivik. Han opptrer også like belærende og innbilsk som for ti år siden, foruten å strø om seg med pompøse titler på seg selv og fremmedord på fenomener han ikke kan forklare, som «positive eksternaliteter».

Det vi ser, er kort sagt en gal mann i fri dressur. Dette er ikke et individ man kan forholde seg rasjonelt til, og det sliter da også aktor med å få til under sin utspørring, som ser ut til å ta form av en slags psykiatersamtale. Breivik er ikke kompetent til å ivareta sine egne interesser, og det burde samfunnet ha tatt konsekvensen av.