Mens Sverigedemokraterna seiler opp som Sveriges nest største parti ved starten av valgåret 2022, jobber svenske medier kontinuerlig med å diskreditere SD og bygge opp under «happy go lucky»-politikken som har rådet i mer enn 20 år, med høy innvandring og økende kriminalitet.

Kommende høst skal svenskene velge politikere til Riksdagen, fylker og kommuner. De to sistnevnte valgene går nær sagt «i glemmeboken» når de mest kjente partitoppene dundrer sammen i debatter.

De av oss som fulgte med på det svenske valget i 2018 og tilhørende debatter i tv, radio og aviser, merket oss spesielt en episode fra en debatt i 2018, der debattlederen fra den statlige kringkasteren SVT (NRKs søster) «tok avstand fra» argumenter en tilstedeværende debattant fra Sverigedemokraterna (SD) hadde kommet med.

Episoden med SVTs debattleder er ikke unntaket, men snarere regelen for hvordan svenske redaktører og journalister har jobbet i alle år etter at Sverigedemoraterna kom inn i Riksdagen i 2010.

Den enorme innvandringen de siste 20 år fra ikke-vestlige land, og tilhørende ekstrem kriminalitet knyttet til de samme, vil ikke svenske medier i særlig grad snakke om eller diskutere. Dermed er Sverigedemokraterna og de to partiene som offentlig har sagt de vil snakke med SD om en borgerlig regjeringsplattform etter høstens valg, Moderaterna og Kristdemokraterna, kontinuerlig utsatt for press og hets.

På begynnelsen av 2000-tallet søkte rundt 30.000 mennesker asyl i Sverige hvert år. Det økte rundt 2012, og i 2015 var antallet asylsøkere det høyeste noensinne, med over 160.000 personer, og svært mange har fått opphold. Siden den gang har politiske vedtak påvirket muligheten for å flytte til Sverige, og antallet asylsøkere har gått ned.

I 2020 gikk antallet asylsøkere ytterligere ned, da mange hadde vanskeligheter med å reise til Sverige på grunn av restriksjoner forårsaket av korona-pandemien. Antallet asylsøkere i 2020 er det laveste på hele 2000-tallet, nesten 13.000 personer. Men de fleste som ankommer Sverige, får bli værende.

Året 2022 tegner til å bli et skjebneår for Sverige, for hvis ikke landet radikalt skifter retning for sin innvandringspolitikk, vil det gå riktig dårlig.

Les også: Kriminelle gjenger samarbeider mer i Sverige

Artikkelen fortsetter

Politiet på plass etter enda en skyteepisode i Stockholm. Antallet skutte og drepte er nå så høyt at politiet ikke klarer å etterforske sakene skikkelig, og stadig flere mord og drap arkiveres som «uoppklarte». Foto: Christine Olsson/TT / NTB

Et samfunn i forfall

I 2021 ble 46 mennesker drept og 109 skadd i til sammen 330 skyteepisoder i Sverige. I de fleste tilfellene er det snakk om gjengoppgjør – mellom unge menn.

Når svenske og norske medier omtaler de svært mange skyteepisodene, som har gjort Sverige til et land i særklasse verst utenfor en regulær krigssone, skriver man som NTB gjorde den 28. desember i fjor:

«Uansett hvor dyster statistikken ser ut for året som snart er over, er det altså et ganske typisk år når det gjelder våpenproblematikken i Sverige.»

Det å ufarliggjøre hvor ille voldsbølgen er for landet, har nesten fungert. For det er fortsatt ufattelig mange svensker som stemmer med de politiske partiene som er arkitektene bak den enorme innvandringen, og som samtidig har gjort fælt lite for å sette inn tiltak for å dempe volden.

Tallene for 2021 er svært nær gjennomsnittet for antall skyteepisoder og antall drepte per år de siste fire årene: 325 skyteepisoder og 44,25 drap.

Sverige er det landet i verden der nest flest voldtekter begås, kun forbigått av et land i Afrika. Tallene knyttet til gjerningsmennene er klinkende klare, og voldtekstforbryterne er i all hovedsak ikke-vestlige innvandrere eller 2.- og 3. generasjons innvandrere.

At Sverigedemokraterna topper «troverdighetslisten» innenfor temaene «innvandring, integrering og lov og orden», er ikke å undres over.

Partiet har holdt stø kurs i alle år, og uansett hvor upopulært det har vært å bringe «innvandring og tilhørende kriminalitet» på banen, har partiet fortsatt å peke på fakta.

I en meningsmåling nå i januar er Sverigedemokraterna nest størst, med sine 19,8 prosent. Høyres søsterparti i Sverige, Moderaterna, har 19,7 prosent, og langt foran de to ligger Socialdemokraterna med hele 30,8 prosent.

Socialdemokraterna har fått den såkalte Magdalena-effekten, og fikk altså et løft da den sterkt mislikte Stefan Löfven gikk ut av rollen som partileder og statsminister og Magdalena Andersson etter en del om og men steppet inn.

Verdt å merke seg er det at ovenfornevnte meningsmåling er utført før det ble oppdaget at en straffet person med ulovlig opphold i Sverige stod for rengjøringen i hjemmet hennes.

For tiden styrer Magdalena Anderssons ettparti-regjering etter et budsjett laget av opposisjonspartiene Sverigedemokraterna, Moderaterna og Kristdemokraterna.

Budsjettet inneholder viktige elementer som kriminalitetsbekjempelse, flere tusen nye ansatte i politiet, krig mot velferdsforbrytelser, skatteforbrytelser og hvitvasking av penger fra de kriminelle miljøene.

Hverdagen er så anstrengt for mange svensker at det høylytte gnålet om «klima» fra svensk og internasjonal presse er skjøvet ned til en andreplass blant de viktigste sakene:

1. Lov og orden (31 prosent)
2. Miljø og klima (16 prosent)
3. Omsorg og helse (14 prosent)
4. Innvandring (13 prosent)
5. Integrering (8 prosent)

Les også: Det fortsetter også i 2022: Mann skutt i Malmö, alvorlig skadet

Artikkel fortsetter

Påståtte flyktninger, i all hovedsak unge menn,  ankommer Stockholm Centralstation (bildet). Det er ingen overdrivelse å hevde at svenskenes «åpen dør-politikk» overfor flyktninger, påstått eflyktninger, migranter og familiegjenforeninger har vært uheldig for landet. De siste 15–20 årene har rundt to millioner ikke-vestlige kommet. Foto: Jonas Ekströmer/TT / NTB

Når kart og terreng ikke stemmer overens

Det bildet svenske medier og svenske politikere har forsøkt å tegne av Sverige, som et land med «de åpne dørers politikk», «landet med det store hjertet» og «landet med vellykket innvandring og integrering», har for lengst sprukket opp.

Svenskene kan utenfor eget stuevindu se og høre skyting, biler settes i flammer på parkeringsplassene, klaner styrer hele bydeler, det rettes skudd mot privatboliger, og politistasjoner utsettes for bomber.

Nå skjønner mange svensker at de er blitt løyet for, men de er allikevel ikke helt overbevist om at de må velge totalt annerledes enn før for å sikre at landet ikke rives i filler.

Svensk presse jobber fortløpende med å desinformere og holde unna nyheter som kan destabilisere idyllen styrende politikere i årevis har forfektet knyttet til innvandring og integrering.

Bildet av ansvarsløshet forbundet med innvandring har blitt enda tydeligere under pandemien. Mens svenskene er pålagt strenge restriksjoner for samkvem og bevegelse, har man, i likhet med i USA, tatt inn tusener på tusener av potensielle covid-smittede migranter og påståtte flyktninger.

Irritasjonen er formidabel, og det sies rett ut av ansatte i helsevesenet i Sverige at allerede før pandemien slapp løs var det svenske helsevesenet bygget kraftig ned, og de svært mange utsatte operasjonene ved svenske sykehus bekrefter påstandene.

Når da svenske politikere har vedtatt at personer med en rimelig svak tilknytning til landet, og som har sterkt svekket helse, skal få asyl i Sverige på grunn av helsesituasjonen, har det forverret sykehusenes kapasitet ytterligere, og helsepersonell er midt oppe i pandemien utslitt og slutter.

Mens pandemien herjer, herjer også kriminaliteten. Skyteepisodene på åpen gate fortsetter, mennesker tør ikke vitne mot gjengene, vel vitende om at deres eget liv er i fare ved et vitnemål, og i flere tiår har svenske politikere unngått å gripe fatt i problemene.

Kommuner i Sverige er økonomisk sett helt ødelagt av mengder med arbeidsløse innvandrere av alle slag, og det er små utsikter til endringer før valget, da det meste av forvaltningen går i vante spor.

Representanter for svensk næringsliv sier det har blitt vanskeligere å rekruttere kvalifiserte folk til krevende jobber, fordi Sverige også internasjonalt skiller seg ut som et land med vold og kriminalitet.

Kartet pressen og politikere har tegnet, stemmer med andre ord ikke med terrenget, og mens dagene går, blir forholdene verre.

Kanskje det viktigste valget i moderne tid

Da Jimmie Åkesson på Sverigedemokraternas landsmøte i november i fjor summerte opp partiets ambisjoner, om ikke kun å være en passiv støttespiller for en borgerlig regjering, men at SD reelt sett skulle ha en hånd på rattet, pekte han også på dagens Sverige og sa blant annet:

– Blir verden bedre fordi vi i Sverige får det verre?

Han sa også:

– Et land som er utrygt, er ikke komplett. Usikkerhet er vår tids hovedfiende. Den økende kriminaliteten vi ser nå, og faktisk har sett vokse i lang tid, tar tak. Det er destabiliserende og direkte systemisk. Det lammer og påvirker alles liv.

– Landet vårt har vært konstant forsømt i flere tiår.

Høye strømpriser, høye priser på diesel og bensin, dyrere mat, mer kriminalitet, mer uintegrerbar innvandring bidrar til at Sverigedemokraternas argumentasjon styrkes ute blant folk. Tilitten til SD øker, og oppslutningen øker.

Selvfølgelig faller ikke dette i smak i avisredaksjonene, hos statskanalen SVT/SR og hos NGO-ene, som lever fett på at det svenske samfunnet har tatt imot 2 millioner ikke-vestlige de siste 15–20 årene.

Heller da la landet gå under enn å innrømme at den totalt hodeløse innvandringen svensk presse og majoriteten av svenske politikere har hyllet som et gode, i realiteten er en katastrofe for Sverige.

Helt siden forrige valg i 2018 har svensk presse og partiene Centern, Socialdemokraterna, Vänsterpartiet (Kommunisterna) og Miljöpartiet notorisk omtalt Sverigedemokraterna som et «brunt» parti.

At Moderaterna (M) og Kristdemokraterna (KD) fra borgerlig side har villet snakke med SD, i motsetning til ved valget i 2018, sier mye om at behovet for endring i landet er forstått.

At M og KD sammen med SD er døpt til «blåbrun suppe» av enkelte svenske politikere, ser ikke ut til å ha gjort særlig stort inntrykk på folk, selv om mediene jobber hardt for at den svenske befolkningen skal få et inntrykk av hvor ille det er at noen vil snakke med SD.

Liberalerna, som ledes av den fargede Nyamko Sabuni, har fått seg et kraftig skudd for baugen, da hun mente at det å snakke med SD om et «borgerlig prosjekt» for å rette opp landet, var nødvendig.

Populariteten falt, Liberalerna møtte utmeldelser, og helt i tråd med all tidligere praksis i svensk presse er alle dem som er kritiske til Sverigedemokraterna og deres potensielle medspillere i andre partier, velkomne til å brette seg ut i spaltene, radio- og tv-sendinger for å slippe å erkjenne at pressen har ført befolkningen bak lyset.

Nyamko Sabuni er i årevis kalt «Onkel Tom», fordi hun rett etter å ha blitt valgt som partileder i Liberalerna i 2019, pekte på det uheldige ved for stor innvandring og koblingen til høy kriminalitet, en uttalelse hun raskt måtte trekke tilbake.

Artikkelen fortsetter

Ikke vanskelig å finne likheter mellom handlingslammede politikere i Norge og Sverige. De to gode vennene Jonas Gahr Støre og Stefan Löfven representerer tilsynelatende en sosialdemokratisk trend av beslutningsvegring knyttet til temaene innvandring og integrering. Bildet er fra Arbeiderbevegelsens nordiske samarbeidskomité (SAMAK) for noen tid tilbake. Med på bildet er også Helle Thorning-Schmidt (t.v.), partileder i Socialdemokraterne og daværende dansk statsminister. Foto: Lise Åserud / NTB

Likheter mellom Sverige og Norge

Det er ikke vanskelig å finne paralleller mellom den servile svenske pressen og deres ditto servile kolleger i Norge.

I 2014 sa en kjent svensk redaktør/publisher:

«Det å snakke om integrering og innvandring er rasisme».

På den måten ble listen lagt i Sverige for hvordan svenske medier kom til å jobbe. Man har i pressen hos de blågule underfokusert fortløpende på innvandringens konsekvenser på svensk økonomi, kultur og fremveksten av klan- og parallellsamfunn med tilhørende kriminalitet og «æreskultur».

«De svenske tilstandene» er adoptert i norske redaksjoner, og den farlige «snillismen» vi er vitne til, knyttet nettopp til mislykket innvandring og integrering, florerer her hjemme.

Men heldigvis er det flere og flere som oppdager at det glansbildet norsk presse tegner av fenomenet, ikke stemmer.

Når økonomien tynges og den enkelte må regne med å dra inn livremmen fordi det norske samfunnet reelt sett ikke har råd til å hente hit tusener på tusener av ikke-integrerbare fremmedkulturelle, samtidig som oljeinntektene går ned og de statlige inntektene allerede mot slutten av dette tiåret vil være mindre enn statlige utgifter, vil folk skjønne at de har blitt lurt.

Ikke bare har pressen lurt innbyggerne, men også politikerne som har stått for vedtakene. Og i likhet med i Sverige har disse bidratt til å bringe ulykke over vår velferd og økonomi. Regnestykket vi ser foran oss, vil måtte gå i minus.

Når det går opp for folk at de gjennom flere tiår – helt fra Gro Harlem Brundtlands tid tidlig på 1990-tallet og helt fram til Jonas Gahr Støre i våre dager – er blitt svindlet og lurt, vil det ikke bli noe pent syn når oppgjøret kommer.

Så får vi aller først se hvordan svenskene takler sitt valg kommende høst, og inderlig håpe på at samfunnsdestruktive medier og løgnaktige politikere blir feid av banen, og at Sverige reddes ut av det dødvannet landet nå befinner seg i.

Skaff antistoffer mot woke: Kjøp Roger Scrutons bok her!