Jeg burde egentlig ha deltatt i debatten om å verne om nullrente mot de mektige NATO-styrkene, men klarte aldri få kua ut av mine tanker. Kua kommer stadig i mine drømmer og ber om en rettferdig og anstendig omtale, selv om hun er vokst opp på asylmottak, men har oppnådd toppen av sin karriere som deltager i den populære tv-serien «Farmen Kjendis».
Mens en hel nasjon er under misfarging, helt ut av sine dimensjoner, måtte en ku til for at samfunnet utfordres til å sortere begrepsapparatet.
Kjersti Grini scoret 1003 landslagsmål i sin karriere. Nå får hun kritikk for å bruke begrepet neger-ku.
Foto: Gorm Kallestad / NTB
Eides Språkshov burde ta oppgaven å sortere ut dårlige og farlige ord og uttrykk fra det norske språk, på vegne av selveste Språkrådet.
Når selve symbolet for det hele, Shabana Rehman, velger å gå i seng med fienden, og temaet blir så brennbart at de store idretts-ikoner tvinges til å gå ned på sine knær, ikke for å ta imot medaljer, men for å få ufortjent kjeft fra Gud og hvermann.
Temaet er viktigere enn å bli minimalisert til ordvalg, dog ordvalget også er viktig nok.
At begrepene ikke henger på greip lenger, skyldes blant annet den enorme omveltning av et homogent samfunn kun i løpet av få tiår.
I løpet av denne korte innvandringstiden har vi som har invadert landet, skapt kaos og spetakkel i et ellers velfungerende samfunn.
Når alle folkegrupper, inklusiv samer, skal dyrke egne kulturer, be til hver sin gud, ofre dyr på halal og humant vis, feire bryllup med 300 gjester av de lykkelige og de ulykkelige, pappa sine snille piker, oppdra sine unger i egen ånd, og henge utforkjørende ungdommer i tau rundt det ene benet i hjørnet av en moske i hjemlandet.
SPRÅKET
Språket utgjør en vesentlig del av kulturen. Kulturelle forskjeller har forskjellige tolkninger av egne historier. Disse forskjellene har vi arvet gjennom våre forfedre og ført videre gjennom oppdragelse og utdanningsinstitusjoner.
Vi bruker begreper for å bli FORSTÅTT eller MISFORSTÅTT!
Ordet BROR gir ingen mening for en etnisk norsk gutt, med mindre han ikke er både farget og muslim. Han vil nekte å være din bror. Han vil knapt være broren til sin egen halvbror. Brorskapet hører hjemme i den muslimske verden.
Kulturer i den tredje verden er basert på fellesskap og brorskap. Min fetter er både min nære venn, familien og en potensiell make til min søster, i motsetning til den drapssiktede stakkars fyren på evig flukt fra dårlig rykte og bygdesladder. Nevner man ordet FETTER, dukker en bunadskledd Birgitte opp i tankene.
Negerkonge og negerku gir heller ingen mening for en som oppfatter seg som en neger og er bærer av en grusom historie med kjøp og salg av mennesker som halvautomatiske jordbruksmaskiner.
Inshallah og Allahu akbar betyr noe helt annet for en muslim enn for en vantro. Vi roper gjerne Allahu akbar fem ganger om dagen, mens vestlige borgere søker tilflukt for å redde eget liv.
For en vantro vil disse ordene, sagt i denne rekkefølgen de står over, kunne bety terror.
– Med Guds vilje vil hodet ditt bli kappet i neste øyeblikk. I alle fall det siste ordet ALLAHU AKBAR vil helt uten videre utløse en «intervention required alert» hos CIAs kontorer, hvis det dukker opp i datastrømmen din på vei til USA via våre utro danske venner.
Jeg mener at vi må se saken fra mange sider. Vi må sortere ut støtende ord fra alle kulturer, ikke bare fra de vestlige.
La oss bli enige om å stryke ut ordet NEGER og ALLAHU AKBAR fra det norske språket.
Det ene er støtende, og det andre er livstruende.
Ha en fin dag, og takk igjen for at du leser mine innlegg.
Kjøp «Den ulykkelige identiteten» av Alain Finkielkraut fra Document Forlag her.
