20-årige «Mohamad» (ikke hans virkelige navn) må dømmes til fengsel i fire år og tre måneder, mente statsadvokat Trude Kvanli under sin prosedyre i Vestre Finnmark tingrett fredag.

Tiltalte erkjente seg ikke skyldig i å ha voldtatt den fullstendig vergeløse 92-åringen «Emma» (ikke hennes virkelige navn) på en omsorgsinstitusjon i Alta kommune. Mohamads forsvarer Augund Martin Krogh la ned påstand om frifinnelse, subsidiært at klienten anses på mildeste måte.

Tiltalte satte sin lit til Allah i sin sluttkommentar:

– Jeg har ikke noe å si, det er Allah som vet om dette. Det er Allah som vet hva som har skjedd, og hvordan det har skjedd, og hvordan min tilstand var. Alle skal gå til andre verden. Hvis det ble begått da jeg var i dårlig tilstand, … eller … så det er Allah som vet alt, så jeg vet ikke.

Mohamad er afghaner. Han kom til Norge som 14-åring i 2015 og har oppholdstillatelse her, opplyste han i retten.

Beviset: DNA-funn

Under rettssaken har det kommet frem at overgrepsteamet i Alta kommune samme morgen sikret sæd fra tiltalte inni underlivet til 92-åringen, noen timer etter at overgrepet skal ha funnet sted, klokken 3 om natten 8. mai i fjor. Deretter ble også politiet varslet, og det ble gjort tekniske undersøkelser og gjennomført flere avhør.

18. juni var analysen klar: Tiltaltes DNA var påvist i Emmas underliv. Neste dag gikk politiet til pågripelse av Mohamad, som siden har sittet i varetekt.

Natt til 8. mai var Mohamad på nattevakt som pleieassistent sammen med sykepleieren «Alejandro» (ikke hans virkelige navn) på omsorgssenteret i Alta.

Begge to hadde behov for tolk under rettsforhandlingene; Mohamad ble tolket fra pashto, Alejandro fra spansk.

– Satt oppi sengen

Det var Alejandro som varslet sin overordnede. I sitt vitnemål forklarte han at han gikk for å lete etter Mohamad, og at han da kom over Mohamad sittende oppi sengen til 92-årige Emma, mellom bena hennes. Han sa også at han så Mohamads bare rumpe og at tiltalte kvikt dekket seg til med Emmas dyne.

Alejandro forklarte i retten at han knapt trodde sine egne øyne, at han hadde vanskelig for å ta inn det han så.

Mohamad hevdet at han kun hadde det ene kneet oppi sengen og at det skyldtes at han holdt på med å sjekke Emmas bleie.

Under aktor statsadvokat Trude Kvanlis eksaminasjon hadde Mohamad ingen forklaring på hvordan hans sæd kunne havne i Emmas underliv.

– Et dyr kan ikke gjøre sånt

– Jeg husker det ikke, jeg selv er veldig plaget av denne kommentaren om at det ble funnet noe sæd … Vi er mennesker, men selv ikke et dyr kan gjøre noe sånt. Det plager meg veldig, hele kroppen min skjelver når jeg tenker på det, og jeg hører at det var funn av sæd, det skjønner jeg ikke.

Mohamad sa at han forsøkte å ta sitt eget liv i fengselet etter at han ble informert om DNA-funnet.

– Som sagt vi er mennesker, selv ikke et dyr ville finne på å gjøre en sånn handling, det hadde jeg aldri intensjon om. Hvis man er edru … altså forsettlig kan man ikke begå en sånn handling. Jeg som har noen spøkelser som vi kunne tro på, som jeg har i kroppen min … Noen ganger mister jeg helt meg selv, mister hodet.

Mohamad sa at han hadde vært veldig dårlig den siste måneden, han hadde falt, hatt anfall, og prøvd å ta livet sitt flere ganger.

Rapporten: Ingen psykisk lidelse

Det ble foretatt en full rettspsykiatrisk undersøkelse av Mohamad, og rapporten konkluderte entydig med at tiltalte ikke har noen psykisk lidelse, noe Mohamads forsvarer bestred i sin prosedyre fredag.

Rettsoppnevnt sakkyndig psykiater Erlend Bugge var imidlertid krystallklar i sitt vitnemål:

– Det er ikke holdepunkter for at han har noen psykisk lidelse, og det er meget usannsynlig at han har hatt en psykisk lidelse på tidspunktet for overgrepet.

Mohamads forsvarer Krogh forsøkte å så tvil om rapportens konklusjoner, men overlege Bugge levnet ikke rom for tvil, idet han viste til at tiltalte på alle måter hadde fungert adekvat i retten:

– Det er meget usannsynlig at han har hatt en alvorlig psykisk forstyrrelse når han har fungert sånn som han har gjort her i retten.

Psykiateren: – Simulerte anfall

– Er det noe fra vitneførselen, eller deres observasjon av tiltalte i retten, som endrer deres konklusjon? spurte dommeren psykiater Bugge.

– Nei, jeg vil heller si styrker vår konklusjon.

– På hvilken måte?

– Jeg hadde mulighet til å observere observanden under et såkalt anfall på et rom ved siden av her, som på mange  måter ligner på det som er beskrevet av helsepersonell. Han tar seg til hodet, han slår seg i hodet, han ser seg rundt i rommet, tilsynelatende ikke kontaktbar, og så videre. Det anfallet er etter min mening best forenlig med simulering. Det virker ikke reelt. Og det øyeblikk han ikke ikke får oppmerksomhet på det, så går det over.

– Ingen dokumentasjon

Aktor Kvanli påpekte mangel på dokumentasjon:

– Retten bør merke seg at han har kommet med mange påstander om helseplager, men det finnes ingen dokumentasjon på at han har bedt om hjelp til sine påståtte psykiske lidelser.

Ingen stilte spørsmål ved Mohamads psykiske helsetilstand før han ble varetektsfengslet, påpekte Kvanli. Det var først i fengselet at det begynte å komme meldinger om hallusinasjoner, sa hun i sin prosedyre.

Vergeløs

Emma var ute av stand til å motsette seg overgrepet, understreket aktor Kvanli.

– Hun var sengeliggende, hun var delvis lam, hun hadde veldig begrenset mulighet for kommunikasjon. Det er heller ikke tenkelig at hun har samtykket til handlingen, selv om hun kunne si enkeltord, og av og til flere ord.

Retten kan utelukke at Mohamad var utilregnelig på gjerningstidspunktet, mente Kvanli, som også viste til at det hadde vært et tema i retten om tiltalte hadde simulert psykisk lidelse i fengselet.

At Emma var forsvarsløs må anses som skjerpende, mente aktor.

– Fornærmede var helt uten mulighet til å forsvare seg. Hun var faktisk bevisst om hva som skjedde rundt henne, hun oppfattet det som skjedde rundt henne. Da [Alejandro] og [avdelingslederen] kom inn etterpå, var hun våken. Hun må ha vært redd, og det forklarte hun også til [ansatt], som også vitnet her.

Aktor Kvanli fant ingen formildende omstendigheter.

Traumatisk bakgrunn

Tiltalte er svært ung, har hatt en svært traumatisk bakgrunn, påpekte forsvarer Krogh. Det gjør ikke saken verre at det er snakk om en dement, pleietrengende person, mente han.

– Det gjør ikke saken noe verre enn om det hadde vært en ung jente, drita full, på et nachspiel. Jeg vil driste meg til å hevde at en ung person vil måtte bære på dette i mye lengre tid enn hva tilfellet er i denne saken.

Krogh mente at en eventuell straffeutmåling måtte vesentlig ned; «kanskje helt ned på tre år».

– Må leve med dette sine siste dager

Aktor Trude Kvanli tok ordet til replikk:

– Jeg vil minne om at et eldre menneske må leve med dette de siste dagene hun har igjen. Og det må absolutt være traumatisk. Hun lever i frykt for om den som kommer inn døren, kommer for å hjelpe henne eller for å forgripe seg på henne.

– Jeg minner om at hun gråt, og at hun måtte roes ned før teamet fra overgrepsmottaket kunne forlate henne.

Kjøp Kents bok her!