Knut N. Kjær var den aller første lederen av det vi kjenner som Oljefondet. Han var på 80-tallet med i gruppen som laget Scenarier 2000, hvor de prøvde å definere overlevelsesstrategier for den norske velferdsstaten. Han skriver i Aftenposten at debatten om ny sentralbanksjef burde handlet mindre om middager og mer om kompetanse.

Kjær savner fokus på kompetanse i en tid hvor utfordringene hoper seg opp. Han spør også om Stortinget har mistet evnen til å velge gode ledere.

Sentralbanksjefen har stor makt, og bør ikke ha for mange ulike hatter på seg, skriver Kjær. Det er vanskelig å tolke dette som noe annet enn en skepsis til Stoltenberg som ny sentralbanksjef.

Internasjonale økonomer mener utnevnelse av tidligere politikere til sentralbankjobber har en bismak, og spør hvilken uavhengighet en politisk utnevnt sentralbanksjef vil få.

Les også: Står vi foran et krakk i boligmarkedet?

I 2019 behandlet Stortinget rådet fra tidligere sentralbanksjef Svein Gjedrem, som også er tidligere fotballspiller på toppnivå. Gjedrem anbefalte å skille Oljefondet ut av Norges Bank.

Til tross for at det var Stortinget selv som ba utvalget vurdere dette spørsmålet, valgte politikerne å se bort fra anbefalingen. Stortinget ville ikke engang ha en åpen høring om dette svært viktige spørsmålet.

Siv Jensen utnevnte i 2019 et styre for Norges Bank som Kjær mener hadde «oppsiktsvekkende store mangler i sin kompetanse».

Ved siden av å drive sentralbanken skal dette styret lede verdens største fond. Styret består bare av nordmenn, mangler finansfaglig kompetanse på globalt nivå, mangler kompetanse til å overse rollen som eier i store og tunge virksomheter rundt om i verden og har ikke nevneverdig kompetanse på klimarisiko i finansielle porteføljer.

Styret mangler kompetanse på viktige felter som geopolitisk utvikling og demokratisk styring av kapitalmarkeder, skriver Kjær. Sikkerheten for våre nasjonale verdier står på spill.

Oljefondet er som kjent plassert i verdipapirer, og eiere av aksjer og obligasjoner er utsatt for politiske endringer og svekkelser i rettssikkerhet og eiendomsrett.

Styret har ikke levert forslag til hvordan kravet om høyere avkastning, som den norske pengepolitikken krever, skal oppfylles. Han mener Oljefondet ledes på en naiv måte.

Etter at jeg i ti år ledet forvaltningen av Oljefondet, har jeg vært medlem av styrer og komiteer i sammenlignbare, store fond i andre deler av verden. På basis av denne erfaringen stiller jeg spørsmålet om vi i Norge er i ferd med å bli naive i vår måte å styre Oljefondet på. Vi trenger langt mer kompetanse og innsikt i styring og ledelse av forvaltningen enn den vi finner i sentralbankens styre.

Investeringer i store, grønne energiprosjekter er lagt til. Et utvalg har nylig anbefalt en langt mer aktiv strategi for å styre klimarisiko, som legger et betydelig større ansvar på styret. Tilsvarende har et nytt utvalg kommet med anbefalinger om hvordan avkastningen kan økes. Dette kan også legge et større ansvar på styret.

Til høsten kommer anbefalinger fra et utvalg som nettopp skal tenke langt frem og forberede Oljefondet på mer krevende geopolitiske og markedsmessige forhold. Det vil overraske meg om ikke også dette utvalget vil påpeke ytterligere behov for styringskompetanse.

En sentralbanksjef havner derfor i en interessekonflikt.

I en alvorlig krise hvor både verdens sentralbanker må agere samlet og hvor kapitalmarkedene er i fritt fall, kan det være uklarhet om hvilken hatt sentralbanksjefen har på seg. Det kan ramme både banken og Oljefondet.

Norge har havnet i et uføre, hvor det virker umulig å finne den ideelle kandidaten til rollen som sentralbanksjef. Dette forutså Gjedrem-utvalget. Men mediene er mer interessert i å diskutere hvem som har spist middag med hvem.

Det er enklere enn å gå dypt inn i fremtidige krav til kompetanse og styring, avslutter vår første sjef for Oljefondet.

Styringen av Oljefondet: En varslet katastrofe

Skaff antistoffer mot woke: Kjøp Roger Scrutons bok her!