Folkehelseinstituttet vurderer nå hvordan et koronapass kan tas i bruk. – Det er vanskelig å se at det kan begrense smittespredning, sier FHI-direktør.
– Vi jobber nå med å vurdere konkrete forslag om hvordan koronasertifikat kan tas i bruk på arrangementer og serveringssteder. Det er deretter opp til regjeringen å beslutte om og hvordan dette eventuelt skal tas i bruk, sier assisterende direktør Gun Peggy Knudsen i Folkehelseinstituttet (FHI) til NTB.
På torsdagens koronapressekonferanse sa helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) at regjeringen fremdeles vurderer å innføre koronapass, og at saken nå er sendt til fagetatene.
Knudsen sier at en innføring av koronasertifikat trolig ikke vil begrense smittespredningen i samfunnet.
– Etter at omikron har blitt dominerende, og vaksinene har mindre effekt på smittespredning med omikron, mener vi at det er vanskelig å se at koronasertifikat kan bidra til å begrense smittespredning. Ett formål med bruk av koronasertifikat kan være å bidra til gjenåpning for vaksinerte og beskytte uvaksinerte mot alvorlig sykdom, men effekten er usikker, sier hun.
I sin risikovurdering, som ble publisert onsdag denne uken, skrev FHI at de ikke anbefaler bruk av koronapass innenlands.
Gun Peggy Knudsen sier at debatten om innføring av koronasertifikat i stor grad er en verdimessig og politisk vurdering av hvordan man skal vektlegge den enkeltes frihet til å velge sykdomsrisiko for seg selv opp mot kapasitet i helsetjenesten for befolkningen i sin helhet.
Kulturbransjen er blant dem som har krevd at det innføres koronapass. I VG fredag varslet musikalprodusenten Scenekvelder at de vil arrangere en demonstrasjon foran Stortinget onsdag i neste uke.
I en rekke andre land er koronapass blitt innført. Også i Norge har det i lengre tid vært vurdert å ta et slikt pass i bruk.
– Vi ser at det er tatt i bruk i mange andre land. Samtidig ser vi at disse landene har høye smittetall og blir rammet av smittebølger som kan sammenlignes med det vi ser i Norge. Dette ser vi også i land som har sammenlignbar eller høyere vaksinasjonsdekning enn Norge, sier Gun Peggy Knudsen.
– Hvorfor har dette tatt så lang tid i Norge, sammenlignet med andre land?
– Det er vanskelig å si noe om hva som er grunnen til forskjellen mellom de ulike landene, men i FHI har vi i våre anbefalinger blant annet lagt vekt på utfordringene med å regulere tilgang til aktiviteter på bakgrunn av helseopplysninger. Vi har også hatt en svært godt beskyttet befolkning med høy vaksinasjonsdekning, og inntil ny variant kom, bidro dette i stor grad til å redusere smittespredningen.
– I tillegg er vi generelt opptatt av å bevare tillit i befolkningen, at vaksinasjon er frivillig, og det må være svært gode grunner for å differensiere tiltak mellom vaksinerte og uvaksinerte, sier Knudsen.