Hver eneste dag kan vi i norsk presse se «fake news», sminkede nyheter og en redaksjonell policy på å unngå å sette kritisk fokus på innvandring, mislykket integrering, klimahysteri og feige saker om norsk politikk. Når pressen svikter sin jobb, blir det et demokratisk problem.

Papiravisene fortsetter å falle i opplag, og forsøker febrilsk å kapre inntekter ved å sette de fleste sakene på Internett bak betalingsportal. Det betyr blant annet at saker som i utgangspunktet er helt gratis, klippes og limes rett inn i avisenes digitale sider, og til papirutgavene.

Gratissaker, som du for eksempel finner på en ordførers Facebook-side, opplysninger fra en kommune om vaksinestatus i disse pandemitider, klipt og limt stoff fra en idrettsforening etc., etc. kalles «journalistisk arbeid» og puttes inn bak et pluss-tegn i avisenes nettportal, slik at du skal få betale for å se det som i utgangspunktet er gratis nyheter.

Dette kommer på toppen av de mange pressemeldingssakene fra offentlige myndigheter, som det ikke ser ut til å reflekteres nevneverdig kritisk over i redaksjonene, selv om de som oftest er skrevet av «spinndoktorer».

Og alt dette sammen med det tendensiøse stoffet NTB, med slagside langt ute på venstresiden, til daglig serverer.

Wokismen og klimahysteriet ligger i tjukke lag i mye av det stoffet som leveres, og det drives regelrett «misjonering» knyttet til sære retninger i samfunnet, enten det gjelder hvor mange kjønn vi har, islam eller innvandring.

Les også: Journalistikkens første bud: Takhøyde og ytringsfrihet

Artikkelen fortsetter

Kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen har til kjedsommelighet snakket om «NRKs samfunnsoppdrag»; å styrke norsk språk, kultur og demokrati, som er det han styrer etter. Men i praksis har NRK sett noe annerledes ut for mange på visse områder i Eriksens sjefstid. Foto: Terje Pedersen / NTB

Nordmenn betaler villig vekk

At avisene krampaktig forsøker å overleve, gir seg utslag på mer enn én måte. Foruten alle «+»-sakene og økte priser på abonnement og annonser, er det nå et faktum at eierkonsentrasjonen i avismarkedet er samlet på svært få hender, som håver inn millioner i pressestøtte indirekte og direkte fra staten.

I 2020 kontrollerte Schibsted, Amedia og Polaris over 70 prosent av det totale avisopplaget, en økning på nær fem prosentpoeng fra 2018, viser tall fra Medietilsynet, og stadig ser vi mindre aviser bli slukt av de større konsernene.

Avisene har momsfritak, og mange har såkalt produksjonstilskudd. Sistnevnte representerte i fjor 370 millioner statlige kroner fordelt på 148 aviser.

Det er uheldig at Norge opprettholder pressestøtten til aviser, noe som notorisk undergraver norsk kultur og det norske samfunn. Det er en «kjøpt-og-betalt-filosofi» i dette som ikke er bra.

Da pressestøtten ble innført på 1960-tallet, skulle den styrke «nr. 2-avisene», slik at de kunne formidle meninger man ikke fant i «nr. 1- avisene». I dag eier aviskonsernene både «nr. 1» og «nr. 2», og det som før var aviser med divergerende partipolitikk, får nå stoff fra samme redaksjon, som er krympet for at eierne skal tjene mest mulig.

De absolutt «særeste avisene», som ikke har spesielt stort opplag og heller ikke er av interesse for særlig mange, sluker statlige millioner årlig.

Klassekampen fikk drøyt 41,7 millioner kroner i produksjonstilskudd av Medietilsynet i fjor, og mottar mest.

Dagsavisen er et annet eksempel på «et menighetsblad» som så til de grader driver kampanjejournalistikk for mer innvandring og mer klimahysteri, og hva slike aviser leverer, er regelrett skadelig for norsk kultur, økonomi og samfunnet totalt sett.

NRK betaler vi 6,4 milliarder for gjennom en tvungen skatt.

Vi betaler villig vekk for alt dette, ser det ut til – dels fordi avisene og mediene selv klarer å hjernevaske oss til å tro på deres viktighet, og dels fordi feige norske politikere ikke setter ned foten for pressestøtten og videreføring av NRK-skatten.

Hadde vi villet gjøre noe med pressestøtten og NRK-skatten, hadde vi valgt oss andre politikere til Stortinget.

Les også: Klassekampen får 43 mill i året, troner øverst

Artikkelen fortsetter

Hvor tynn kommer Gunnar Stavrum, sjefredaktør i Nettavisen, etter hvert til å bli? Foto: Mariam Butt / NTB

Slanking og sludder framfor granskende journalistikk

At aviser, NRK, TV2 og radiokanaler bruker uforholdsmessig mye energi på å fremme saker redaksjonsmedlemmene personlig (politisk) sett kan stå inne for, er veldig tydelig.

Norske redaktører og journalister hører til langt ute på venstresiden, og i stoffet som serveres 24/7 kan dette lett sees, høres og leses.

I stedet for å benytte det mediene selv beskriver som «knappe redaksjonelle ressurser» på objektiv og granskende journalistikk, bruker redaksjonene dessuten tiden på sludder.

Sist ut i rekken er Gunnar Stavrum i Nettavisen, som ikke nøyer seg med å servere vin-, trim- og sex-tips, et ekstremt med volum sport og kjendissladder i egen avis, men som nå går all in med en serie laget om hans egen slanking, endog med en selfie av dårligste kvalitet der han forteller hvor lett han gikk ned 3,5 kilo på en uke.

So what?

Hvem i huleste er det som bryr seg om hva Gunnar Stavrum veier denne eller neste uke?

Dette er lavmålet på norsk presse per i dag, og vi ser det i alle medier, hvordan lettbeint sludder er med på å fordumme folk og flytte fokuset vekk fra de aller viktigste spørsmålene i vår tid.

NRK og framtiden

NRKs avtroppende kringkastingssjef, Thor Gjermund Eriksen, drives av konkurranseinstinkt etter eget utsagn til E24.

– Jeg drives av et konkurranseinstinkt. Jeg vil at NRK skal vinne kampen om seerne og lytterne, at vi skal utvikle noen skikkelig kule satsinger og at programmene våre skal få gode kritikker, sier han til E24.

Dette må være den største overdrivelsen på 2000-tallet så langt, for en sjef som han – som har milliarder av kroner til disposisjon og ikke får det til bedre enn han har gjort –, kan i ærlighetens navn ikke snakke om «konkurranseinstinkt».

Eriksen har fått sydd puter under armene av stortingspolitikerne. Mange vil oppfatte det som et misbruk av den påtvungne «NRK-skatten» at det serveres sendinger på DAB med svensk og britisk radio, sekt-lignende saker fra «klimaredaksjonen», flåsete og ensrettet underholdningsavdeling, misjonerende muslim-programmer, og dessuten har NRK, i årene Eriksen har vært sjef, bidratt til å skape et vrengebilde av de politiske forholdene blant annet i USA.

Når Eriksen av E24 blir spurt hva han ønsker skal bli stående igjen etter ham som kringkastingssjef, viser han til den norske bondekulturens tradisjon om at man skal overlate gården til neste generasjon i bedre stand enn den var da en selv overtok.

– Det jeg håper blir stående fra min tid, er at vi forsto virkeligheten, vi dro i samme retning, og vi klarte å forbedre oss hele veien, sier han.

Når nå Eriksen går av i løpet av inneværende år, kan vi håpe på at det kommer en voksen person inn i huset, en som ser ting annerledes enn Thor Gjermund Eriksen, som er den dårligste sjefen NRK har hatt i moderne tid.

– Det er på høy tid med en dame som sjef her, sier Eriksen til E24.

Men med mindre NRK tar steget helt ut og skaffer seg en hijabkledd redaktør – som i visse presseorganer hylles som noe stort og viktig, for å følge opp sin misjonering for islam gjennom enda mer «muslim-tv» og avkristning av Norge fra NRKs side, tipper jeg for egen del at Trine Eilertsen står for tur.

Aftenpostens redaktør Eilertsen er akkurat passe woke og klimahysterisk. Det stoffet som leveres i hennes avis er akkurat passe tendensiøst til at hun kan steppe rett inn for Eriksen uten at NRKs elendige profil får merkbar forandring.

Det er ytret et ønske i NRKs styre om at en kvinne bør bli sjef nå, så hvorfor ikke Eilertsen?

Hun har tråkket ned korridorene på Marienlyst i årevis som kommentator ved valg og i andre sammenheng. Eilertsen ser ut til å ha nøyaktig de samme holdningene til innvandring, integrering og klimahysteri som Eriksen, der man velger å underslå de ubehagelige faktaene, og dette er samfunnsdestruktivt så det virkelig monner.

Leder i Ap Jonas Gahr Støre t.v. og leder i Sp Trygve Slagsvold Vedum kunne fortelle at de vil holde hånda over en lydig og lite kritisk norsk presse, da de la fram sin regjeringsplattform ved Hurdalsjøen hotell i fjor. Foto: Torstein Bøe / NTB

Ikke spor av lys i tunnelen

Tiden er helt overmoden for at norske medier, herunder NRK, står på egne ben. Er de gode nok, overlever de, er de ikke gode nok, forsvinner de.

Men det er ingen tegn til endring med Støre-regjeringen. Han og de øvrige på venstresiden styrer jo landet nettopp på grunn av at den venstreorienterte pressen har holdt hånda over dem.

Den nye regjeringen Støre varslet i november i fjor at de ville øke bevilgningene til journalistikk med totalt ti millioner i sitt nye statsbudsjett, inkludert åtte millioner kroner til lokalavisene.

Regjeringen Støre vil sikre sterke norske medier og legge til rette for at «alIe grupper i samfunnet har et godt medietilbud», hva nå dét skal bety.

Det går fram av «Hurdalsplattformen» at Arbeiderpartiet og Senterpartiet ser behovet for «troverdige, redaktørstyrte medier av høy kvalitet, og at dette behovet er større enn noen gang tidligere».

Dette siste avsnittet er som å lese en uttalelse fra en av redaktørene i de største norske avisene, og teksten er trolig også hentet rett derfra og inn i «Hurdalsplattformen». Dette bare understreker hvor godt fellesskap det er mellom stortingspolitikerne og den norske pressen.

Med andre ord: De neste årene med Støre får vi ingen endringer i den norske fake news-pressen.

Dermed følger Jonas Gahr Støre eksakt i samme spor som Erna Solberg i hennes åtte år som statsminister, der man også holdt hånden over dem som bidrar til samfunnsdestruktiv og misvisende informasjon, og i retur får svært få kritiske spørsmål til egen politikk.

Min teori er at «en presse i forfall betyr et samfunn i forfall», og jeg begrunner dette med at når pressen de facto bruker så enormt mye spalteplass, tv- og radiotid på sludder og desinformasjon, går vi glipp av de aller viktigste nyhetene om hvor samfunnet vårt er på vei. Dette er et alvorlig og økende demokratisk problem, og sirkelen ser ikke ut til å bli brutt verken av røde eller blå blokker på Stortinget.