Andelen bedrifter der omsetningen er mer enn halvert, ble tredoblet fra desember til januar, viser NHOs siste medlemsundersøkelse. Særlig reiselivet sliter.

– Det nye året starter på bakfot. Tallene er et sterkt vitnesbyrd om at smitteverntiltakene har økonomiske konsekvenser – om noen har vært i tvil om det, sier NHOs sjeføkonom Øystein Dørum til NTB.

Siden pandemien startet, har NHO gjennomført medlemsundersøkelser minst hver måned for å ta pulsen på situasjonen i bedriftene i sanntid.

2.571 bedrifter har svart på undersøkelsen som ble foretatt mellom 5. og 10. januar.

Som ventet er januartallene noe verre enn i desember som følge av de siste koronainnstrammingene.

• I desember oppga 5 prosent av bedriftene at omsetningen var mer enn halvert. I januar sier 15 prosent, altså tre ganger så mange, det samme.
• Andelen bedrifter som oppgir omsetningssvikt sammenlignet med en normalmåned har økt fra 33 prosent i desember til 43 prosent i januar.
• Forverringen er særlig markant for reiselivsbedriftene, som særlig er rammet av skjenkestoppen. I desember hadde drøyt halvparten, 54 prosent, omsetningssvikt, mens 88 prosent oppgir det samme i januar.
• To av tre (64 prosent) reiselivsbedrifter oppgir mer enn halvert omsetning i januar, og hele 40 prosent oppgir omsetning under 25 prosent av normalen.

Men dette er bare en del av bildet, ifølge Dørum.

– Majoriteten av bedriftene gjør det bra, konstaterer han.

– Men stemningen er dårligere i januar enn i desember. Det vi ser i tallene, er effekten av omikronfrykt og koronatiltak, særlig skjenkestoppen. Det grunnleggende er at det er de samme bedriftene som nok en gang er plassert i smittevernets frontlinje.

Konsekvensen av tiltakene ble blant annet avlyste julebord, kansellerte konserter og overnattingsgjester som ikke kom.

Innstrammingene førte i sin tur til at Nav mottok nesten 21.000 permitteringsvarsler i uke 49 og 50. Det er 17 ganger mer enn gjennomsnittet de foregående ti ukene.

Regjeringens lønnsstøtte har bidratt til å bremse permitteringene, men bare litt. I januar sier én av fire bedrifter, 25 prosent, at det fortsatt kan bli aktuelt å permittere ansatte.

I desember var andelen 34 prosent.

Konkursfrykten, som økte markant fra september til desember, har imidlertid ikke endret seg den siste måneden, ifølge rapporten.

Hver åttende bedrift mener det er en reell fare for at de kan gå konkurs. I reiselivet frykter mer enn én av tre bedrifter, 37 prosent, konkurs.

Om dette vi skje, er imidlertid høyst usikkert, mener Dørum.

– Vi var ganske sikre på at det ville bli mange konkurser etter den første nedstengingen, men i fjor var antallet konkurser lavere enn i et normalår. Men hvordan det vil bli framover, er uvisst, sier han.

– Men en nedstenging gjør bedriftene svakere, det er det ingen tvil om. Da er det lettere å gå over ende.

Samtidig er erfaringen at når dørene åpnes, så er gjestene klare, påpeker sjeføkonomen.

– I høst så vi en vanvittig vekst i forbruk og etterspørsel etter tjenester, konstaterer han.

Det kan bety at bedriftseierne velger å klore seg fast etter beste evne og håpe på bedre tider.

Både NHO og bedriftene er spente på hva regjeringen vil varsle på sin neste koronapressekonferanse. De nåværende tiltakene gjelder fram til 14. januar.

– Det som må gjøres, er at skjenkestoppen fjernes eller bygges ned så raskt som det er mulig og smittevernmessig forsvarlig, sier Dørum, som raskt føyer til at det ikke er i bedriftenes interesse at tiltak som virker, blir fjernet.

– Folk vil ikke gå ut dersom de risikerer å bli smittet, sier han.

Kjøp Alf R. Jacobsens politiske bombe «Stalins svøpe: KGB, AP og kommunismens medløpere» her!

Kjøp «Den ulykkelige identiteten» av Alain Finkielkraut fra Document Forlag her.