Kina har investert i svensk vindkraft for å oppnå global økonomisk innflytelse. Den svenske regjeringen har hatt tett kontakt med kommunistpartiet og dets selskaper, men nå brytes samarbeidet – etter at to ansvarlige kinesiske statsråder ble tiltalt for å ha mottatt hundrevis av millioner i bestikkelser.

Kinas globale prosjekt Belt & Road, med tilnavnet «Det 21. århundrets Silkevei», er en gigantisk infrastrukturinvestering som har som mål å styrke landets økonomiske innflytelse rundt om i verden. Sverige har også spilt en rolle i denne globale planen, og samarbeidet med Sverige var en del av en strategi kalt «Fire revolusjoner, et samarbeid».

I 2017 startet den svenske regjeringen et tett samarbeid med Kina, inkludert forskning på energifeltet og handel med fornybar energi. Regjeringen har under prosjektet lagt vekt på at samarbeidet i hovedsak handler om at Kina skal lære av Sverige, og i en kommentar skriver infrastrukturministerens pressesekretær at:

«Syftet med energisamarbetet var möjlighet till främjande av svensk energiteknikexport till Kina. Kina å sin sida hade ett intresse för svenskt kunnande inom energiteknik, med fokus främst på förnybar energi och energieffektivisering.»

Men ifølge en gjennomgang utført av Aftonbladet hadde prosjektet også som mål å få kinesiske selskaper til å investere i Sverige, og den svenske regjeringen gjorde det lettere for kinesiske energiselskaper å etablere seg i landet.

«Syftet med samarbetet med Kina är bland annat att öppna dörrar för näringslivet på kinesisk och svensk sida», skriver en av prosjektlederne i en e-post om samarbeidet som den svenske ambassaden i Beijing skal ha avslørt.

Kontrollert av kommunistpartiet

Ifølge en tjenestemann ved den svenske ambassaden anbefalte den kinesiske motparten et samarbeid med den kinesiske atomkraftgiganten CGN – et selskap kontrollert av det kinesiske kommunistpartiet, og som anses som svært kontroversielt i store deler av verden.

I dag har CGN, China General Nuclear Power Corporation, investert titalls milliarder kroner i svensk vindkraft. Selskapet er majoritetseier i seks vindparker, blant annet i Ljusdal, Gällivare og Piteå. CGN er den største utenlandske aktøren i vindkraftindustrien, og selskapet står for om lag ti prosent av den totale strømproduksjonen fra svenske vindturbiner.

Omtrent samtidig som CGN etablerte seg i Sverige, ble selskapet svartelistet i USA. Årsaken til svartelistingen var en mistanke om at de hadde stjålet amerikansk atomteknologi til militært bruk, og det er i dag forbudt for amerikanske selskaper å gjøre forretninger med CGN.

Bestikkelser på hundre millioner

Til tross for mistankene som førte til USAs svartelisting, besøkte den svenske statssekretæren Sebastian de Toro (S) Beijing for et møte hvor Sverige og Kina vedtok å danne tekniske komiteer for et dyptgående samarbeid mellom landene. En delvis konfidensiell rapport fra 2020 beskriver komiteenes oppgave på følgende måte:

«Att hålla regelbundna möten, bedriva gemensam forskning, tekniskt utbyte, projektkoordinering och andra ärenden, för att utöka och fördjupa samarbetet med länderna kring förnyelsebar energi».

Men i februar 2020 ble samarbeidet brått avbrutt, etter at både energiminister Nur Bekri, som signerte samarbeidsavtalen med Sverige i 2017, og viseenergiminister Liu Baohua, som signerte en oppfølgingsavtale om energi med Sverige i 2019, ble siktet for korrupsjon. Bekri og Baohua ble blant annet anklaget for å ha mottatt tilsvarende over 100 millioner svenske kroner i bestikkelser per person, bestikkelser som ikke skal ha noen tilknytning til energisamarbeidet med Sverige. Bekri ble dømt til livstid i fengsel, Baohua venter fortsatt på dom.

Risiko for Sverige

Kina-ekspert Oscar Almén ved Försvarets forskningsinstitut (FOI), anser de kinesiske investeringene i svensk vindkraft som en del av det kontroversielle Silkevei-prosjektet. Han ser også sikkerhetspolitiske risikoer for Sverige, ettersom strømforsyning anses som en kritisk infrastruktur.

– Kina säkrar tillgång till elenergi och bygger sin närvaro på marknader i andra länder, sier Oscar Almén til Aftonbladet.

– Kina är inte vilken aktör som helst. Det har alltid funnits auktoritära stater som man har definierat som antagonistiska mot Sverige, men det finns inget som går att jämföra med den ekonomiska kapacitet som Kina har.

Avtalen mellom Sverige og CGN ble signert av daværende handels- og industriminister Ibrahim Baylan (S). Baylan valgte å forlate stillingen sin under partikongressen i november 2021.

– Svenska företag har teknik, kunskap och avancerade lösningar som kan bidra positivt i Kinas fortsatt snabba utveckling, sa Ibrahim Baylan i mars 2017 da avtalen ble inngått.

Aftonbladet har søkt Ibrahim Baylan for kommentar, men han har ikke kommet tilbake.

I løpet av et par år forventes to av tre vindturbiner i Sverige å ha utenlandske eiere. China General Nuclear Power Corporation, CGN, eier vindparker på følgende steder i Sverige:

* Gällivare

* Ljusdal

* Piteå

* Sundsvall (Kråktorpet, Nylandsbergen, Getås, Rödsjöåsen)

* Gävleborg

På alle lokaliteter er det kinesiske selskapet majoritetseier (75–80 prosent). Vindturbinene ble satt i drift mellom 2018 og 2020.

Selskapets seks vindparker produserer 3,5 TWh. Dette tilsvarer om lag 10 prosent av forventet normal årsproduksjon fra vindkraft i 2021.

Kilde: Svensk vindkraft

Kjøp Kents bok her!