Skandalene avløser hverandre for de svenske Socialdemokraterna, men når ettersøkte kriminelle rydder hjemmet til statsministeren, er all tvil borte: Sverige er gjort om til et galehus.

Albert Einstein hevdet at bare to ting var uendelige: Universet og menneskelig dumhet. Hadde Einstein levd i dag, ville han trolig tatt med svensk naivitet på den listen.

Sverige er nemlig unikt.

Når du som svensk har blitt overbevist om at du lever i en Monty Python-scene, eller i en simulering fra The Hitchhiker’s Guide to the Galaxy, ja da kan du være sikker på at det snart åpner seg et nytt nivå av absurditet.

Lørdag ble det kjent at den svenske statsministeren leier inn et renholdsfirma for å rydde familiens villa. Ikke rart. Men firmaet sender en ettersøkt nicaraguansk kvinne som ikke har arbeidstillatelse, tidligere er dømt for tyveri, er ulovlig i landet og holder seg unna utvisning. Alt avsløres først når kvinnen tilfeldigvis aktiverer en innbruddsalarm og politiet kommer.

Manusforfatteren som skrev en slik sketsj for en hvilken som helst amerikansk sit-com ville blitt beordret til å skrive om med den, med begrunnelsen at noe slikt rett og slett er for urealistisk. Men dette er Sverige. Alt er mulig her.

Det er så mange dimensjoner ved denne begivenheten at den gir materiale til en akademisk avhandling, men la oss starte med det mest grunnleggende: Sikkerhet. Statsministerens, og nasjonens.

For tilhengere av orden oppstår selvfølgelig spørsmålet hvordan det i det hele tatt er mulig at ingen har kontroll over hvem som, uten tilsyn, er i statsministerens hjem og får tilgang til alarmkodene hennes? Sikkerhetspolitiet vasker hendene, det er tilsynelatende ikke deres ansvar hvem statsministeren ansetter. Nehej?

Så hvis Magdalena Andersson får et hyggelig tilbud fra Knussel & Black eller Ærlige Arne, så er det okej? Gjerne livvakt fra Säpo fra jobb til ytterdør, men der slutter ansvaret.

Interesseklubben noterer.

Bare fantasien setter grenser for hva «feil person» kan få til i løpet av timene det tar å rydde en villa. Det er velkjent at personer som oppholder seg ulovlig i landet er enkle ofre for kriminelle gjenger – hva ville skje hvis Husby-hyenene, Shottaz, FLG eller noen av de andre 52 kriminelle nettverkene som er identifisert i Stockholm skulle få tilgang til statsministerns bolig?

Eller hvis en fremmed makt skulle få noen timer på seg til å uforstyrret disponere familien Anderssons, er det noen som våger å tenke på konsekvensene da? En pikant detalj er at vaskekonen er fra Nicaragua, et land med varme relasjoner til – tadaaa! – Russland…

Men så ille kan det vel ikke være? Nei. Absolutt ikke. Eller er det akkurat så ille – og om det er det, får vi aldri vite det. Da oppstår samme blackout som rundt de gjentatte våpentyveriene i Rosenbad, Lars Vilks dødsulykke eller Estonia. Lokket på. Ssssstillhet.

«Vi har vært naive…».

Det kan faktisk bare dreie seg om en helt vanlig, ulovlig vaskedame i et halvkriminelt firma? Ja kanskje. Men selv om vi ikke tar en pause for å tenke på verdiene som får en sosialdemokratisk statsminister til å ansette et semi-kriminelt rengjøringsfirma, er det fortsatt en del spørsmål: Hvordan er det mulig at en kvinne som allerede i løpet av våren 2020 ville bli avvist fra Sverige, kan forbli i landet nesten to år senere?

Som om ikke det var nok ble kvinnen dømt til betinget fengsel for tyveri høsten 2020, altså da det allerede forelå vedtak om at hun skulle utvises. Hvordan er det mulig at en etterlyst person kan bli arrestert, tiltalt og dømt – uten å bli utvist? Hun er fortsatt i landet i dag, er hun ikke?

Men det er også en humoristisk side ved statsministerens nicaraguanske «hushjelps-gate»: Bare 20 dager før den etterlyste kvinnen ble pågrepet hjemme hos statsministeren, ble Magdalena Andersson møtt med jubel da hun under LO-kongressen 1. desember lovet å stille strengere krav til de som ansetter utenlandsk arbeidskraft.

– Det får vara slut med arbetsgivare som lockar hit utländska löntagare och sedan låter dem arbeta under slavliknande villkor. Det är skamligt och det ska självklart inte vara lagligt, sa Magdalena Andersson til den forsamlede skaren av LO-ombudsmenn, samtidig som Sveriges Første Kvinnelige Statsminister selv hyret inn nettopp en slik arbeidsgiver til å vaske sitt eget toalett.

Tror du forresten at bedriften har tariffavtale for sine ansatte? Nei. Åpenbart ikke. Eieren er imidlertid dømt for økonomisk kriminalitet, ifølge opplysninger i Expressen.

La oss se nå… Hvilket ord var det nå statsministeren brukte for å beskrive slike aktiviteter? «Skammelig». Likevel er det nettopp et slikt selskap hun selv velger å ansette.

Skamløsheten. Men det er det klassiske sosialdemokratiet: «Det er greit når vi gjør det!»

Så skulle det bare gå en drøy uke etter politiets aksjon, før justis- og innenriksminister Morgan Johansson varslet at politiet har fått i oppdrag å aktivt søke etter personer som oppholder seg ulovlig i Sverige, blant annet på arbeidsplasser.

Spørsmålet oppstår om justisministeren og statsministeren hadde diskutert hendelsen ved Magdalena Anderssons villa over en kopp rettferdighetsmerket kaffe på det Säpo-overvåkede Riksdagskontoret? I så fall var det første inngrepet allerede i havn.

Ja, Herre min Gud og Skaper.

Du kan bare riste på hodet. Men slik er det å leve i fenomenet Sverige, hvor ingenting er for vilt, for ulogisk, for urimelig. Dette er tross alt landet hvor alt kan skje – og hvor alt skjer.

Husker du forresten hva Magdalena Andersson lovet svenskene da hun tiltrådte som Sveriges statsminister i november? Hun lovet da at hun ville snu hver stein for å stoppe de kriminelle.

Hvem visste da at det hadde vært nok om hun hadde åpnet sin egen inngangsdør?

Kjøp bokpakke med «Hypermoral» og «Politisk kitsch» av Alexander Grau her!