Taliban har vist liten vilje til å ta et oppgjør med de mange militante gruppene som opererer i Afghanistan. Det skaper kinkige dilemmaer for en rekke land.
Blant de militante gruppene som nå bruker Afghanistan som hovedbase, er den pakistanske fløyen av Taliban (TTP). Ifølge en FN-rapport fra i sommer har gruppen sørget for å omorganisere seg, og lederne befinner seg nå på afghansk territorium.
Pakistan er blant pådriverne for å få verden til å anerkjenne Taliban-regimet og redde landet fra økonomisk sammenbrudd, men så langt er det ingenting som tyder på at Taliban gjør noe for å hindre TTP i å gjennomføre angrep i Pakistan, ifølge nyhetsbyrået AP. Dette er ikke bare et dilemma for Pakistan, som frykter en ny bølge med voldelige angrep i landets nordvestlige områder, men også for stormakter som Russland, Kina og USA.
Kampfeller
I løpet av over 40 år med krig har mange militante grupper søkt seg til Afghanistan der de har kunnet operere noenlunde fritt. Flere av dem har tidligere kjempet sammen med Taliban på slagmarken. Det betyr at det er vanskelig for Taliban å vende dem ryggen. Det eneste unntaket er IS’ fløy i Afghanistan, kjent som IS-K. Det er en gruppe Taliban har definert som en fiende etter år med blodige terrorangrep, ikke minst mot landets sjiamuslimske minoritet.
I USA regnes IS-K som den største trusselen med utspring i Afghanistan. Al-Qaida, som brukte Afghanistan til å forberede 11. septemberangrepet i 2001, anses ikke som en like stor trussel, selv om militære ledere i USA mener at gruppen igjen er i ferd med å vokse. Gruppas leder Ayman al-Zawahri er i live, men ikke i form, ifølge FN-rapporten.
Kina frykter på sin side uiguriske opprørere som ønsker uavhengighet i Xinjiang-regionen vest i Kina. Og Russland og sentralasiatiske land har blikket mot Usbekistans islamske bevegelse, som de siste årene har rekruttert medlemmer blant etniske usbekere i Afghanistan.
Minnes sønnen
For Pakistan er trusselen TTP, som står for Tehreek-e-Taliban Pakistan. Gruppa har stått bak noen av verste terrorangrepene i Pakistan.
En av dem som ble rammet av gruppas brutale framferd, var Shahana i byen Peshawar. Sønnen Asfand var 15 år da han ble skutt i hodet tre ganger på kloss hold i desember 2014. I alt 150 personer ble drept da TTP angrep en barne- og ungdomsskole drevet av militæret, og enkelte av ofrene var bare fem år gamle. Fortsatt feirer Shahana sønnens bursdag den 17. januar. Hun baker en kake og inviterer venner for å minnes sønnen.
Nå har gruppen igjen trappet opp angrepene, trolig oppmuntret av at Taliban greide å gjenerobre makten i Afghanistan i august i fjor. I slutten av desember ble åtte pakistanske soldater drept i en rekke angrep nordvest i landet.
TTP består av alt mellom 4.000 og 10.000 krigere, ifølge FN. De har også begynt å rekruttere medlemmer fra andre områder i Pakistan enn i det stammestyrte området ved den afghanske grensen, ifølge Amir Rana, leder for Pakistans fredsforskningsinstitutt i Islamabad.
– Økt press hjelper ikke
At Taliban ikke gjør noe for å hindre TTPs virksomhet, lover ikke godt for regimets holdning til andre grupper, mener eksperter.
– Sannheten er at de fleste terrorgruppene som opererer fra Afghanistan, bortsett fra IS-K, er alliert med Taliban, sier Michael Kugelman, nestleder for Asia-programmet ved Wilson Center i Washington.
– Og Taliban er ikke i ferd med å vende våpnene mot sine venner, selv ikke med økende press fra regionale aktører og Vesten, sier han.
TTPs tilstedeværelse i Afghanistan vanskeliggjør Pakistans forsøk på å få verdenssamfunnet til å innta en mildere holdning til de nye makthaverne i Kabul. Selv om millioner av afghanere er truet av en stor sultkatastrofe, har nødhjelpen skrumpet kraftig inn, og Taliban får verken tilgang til landets valutareserver eller lån.
Nylig forsøkte den pakistanske regjeringen å forhandle med TPP, men det mislyktes. Amir Rana mener at den pakistanske tilnærmingen, en blanding mellom forhandlinger og angrep, er forvirrende og kan oppmuntre likesinnede grupper i begge land.
Kinesisk misnøye
Kina er blant dem som mislikte Pakistans forsøk på å forhandle med gruppen. Det skyldes TTPs nære kobling til uiguriske separatister, ifølge Rana.
I juli tok TTP ansvar for et bombeangrep nordvest i Pakistan der flere kinesiske ingeniører ble drept, og i april sto gruppa bak et angrep mot et hotell der Kinas ambassadør til Pakistan bodde.
Presset øker nå for at Pakistan skal kreve TTP-lederne utlevert fra Afghanistan. Med den pakistanske regjeringens forhold til Taliban er komplisert. Det mektige pakistanske forsvaret har i over 40 år hatt bånd til Taliban-ledere – en kobling som stammer fra en annen invasjon, den sovjetiske. Den gangen kjempet både Pakistan, Taliban og USA mot de sovjetiske styrkene.
Strid om grensegjerde
Men Pakistan og Taliban har også ulike interesser, ikke minst når det gjelder den 250 mil lange grensen mellom de to landene. Afghanistan har aldri anerkjent grensen, som ble trukket av den britiske kolonimakten på 1800-tallet. Pakistan er nå i ferd med å bygge et gjerde ved grensen, noe som nylig førte til sterke reaksjoner i Kabul. Bilder i sosiale medier viser hvordan Taliban ødelegger ruller med piggtrådgjerde mens de truer med å skyte mot pakistanske soldater.
Talibans forsvarsdepartement har uttalt at gjerdet er ulovlig, mens svaret fra Islamabad er at 94 prosent av gjerdet allerede er på plass og at arbeidet vil gå sin gang.
– Meningen med gjerdet er ikke å splitte folk, men å beskytte dem, sa en talsmann for militæret nylig.
Selv om Pakistan ber Taliban utlevere TTP-lederne, vil det trolig ikke føre til noe, mener Bill Roggio, redaktør for nettstedet Long War Journal.
– Afghansk Taliban vil ikke utvise TTP av samme grunn som de ikke vil utvise al-Qaida. Begge grupper spilte en viktig rolle i Talibans seier. De kjempet ved siden av Taliban og har ofret mye i løpet av de siste 20 årene, sier han.
Kjøp «Den islamske fascismen» av Hamed Abdel-Samad fra Document Forlag her.
