Tidligere seksjonsleder i Oslo-politiet, Hanne Kristine Rohde, sier at toppledelsen lurte henne til å lyve om etterforskningen av drapsforsøket på William Nygaard.

– Jeg ble forledet til å si noe som ikke var sant, og jeg ble skrekkslagen over at jeg som politiets representant hadde løyet til media, sier Rohde til NRK.

Den tidligere seksjonslederen mener hun ble forledet til å snakke usant til media om en Kripos-rapport som på flere punkter var kritisk til Oslo-politiets etterforskning.

Mangelfull etterforskning

Rapporten fra Kripos konkluderte med at etterforskningen var mangelfull, men Rhode, som ikke kjente historikken i saken, men var blitt briefet av kollegaer, sa til media at politiet i Oslo hadde gjort alt som var mulig.

– Min personlige opplevelse var at det var ganske sterke krefter i sving på nivåene over meg som ikke ønsket at dette skulle bli omtalt i media, sier Rohde.

William Nygaard ble skutt utenfor sin egen bolig i 1993. Drapsforsøket ble raskt koblet til hans rolle som utgiver av Salman Rushdies roman «Sataniske vers».

Kripos’ konklusjoner

Etter at politiet avsluttet den aktive etterforskningen våren 1995, ble Kripos satt til å lage en analyse av etterforskningen.

De eksterne granskerne jobbet i ni måneder.

Rapporten konkluderte med at etterforskningen var mangelfull. Kripos mente at Oslo-politiet burde se nærmere på angrepene på oversetterne, samt på pakistanersporet, libanesersporet, ambassaden og miljøet rundt moskeen i Rathkes gate.

Knapt noe av dette ble fulgt opp, ifølge NRK.

– Oslo-politiet gjorde ikke noe særlig

Arne Røed Simonsen var en av de fire Kripos-medarbeidere som laget evalueringsrapporten.

– Vi fant flere forbindelser mellom ulike personer med tilknytning til den iranske ambassaden, et libanesisk miljø og en moske i Oslo, sa Simonsen senere til NRK.

– Jeg hørte ikke noe mer etter at vi leverte rapporten. Jeg fikk inntrykk av at Oslo-politiet ikke gjorde noe særlig med det vi foreslo, sa han.

Hemmelighold og nedlåst rapport

Kripos’ rapport eksisterte kun i fire eksemplarer, som ble hemmeligstemplet.

Hanne Kristin Rohde ønsket å lese rapporten, men oppdaget da at dokumentene om den 15 år gamle Nygaard-saken hverken var journalført eller oppbevart på samme måte som andre politidokumenter.

Alle ringpermene var nedlåst i en egen metallkasse. Nøkkelen måtte kvitteres ut hos kriminalsjefen.

Men rapporten lå ikke i kassen sammen med de andre etterforskningsdokumentene, noe Rhode reagerte på.

– Jeg fikk et inntrykk av at det var noen som helst ønsket at det som stod der, ikke ble omtalt, sier Rohde.

Hun etterlyste rapporten, som ble funnet i en safe hos en av visepolitimestrene.

– Jeg vet per i dag ikke hvorfor den ble holdt skjult. Jeg vet bare at jeg følte meg lurt, sier den tidligere politilederen.

Sponheim avviser

Tidligere visepolitimester i Oslo, Sveinung Sponheim, var juridisk leder for etterforskningen av Nygaard-saken i 1993. Han avviser Hanne Kristine Rohdes fremstilling.

– Jeg kjenner meg ikke igjen i det Rohde sier. Jeg har definitivt ikke hatt samtaler med henne om hvordan hun skulle uttale seg til mediene i denne saken, forteller Sponheim.

Han husker at den bortkomne Kripos-rapporten var tema på et møte.

– Men rapporten dukket jo opp igjen, sier han.

Kjøp Alf R. Jacobsens politiske bombe «Stalins svøpe: KGB, AP og kommunismens medløpere» her!