Vi får stadig høre at helsevesenet er overbelastet, og at Norge er på bristepunktet på grunn av spredning av covid-19 og manglende kapasitet på sykehusene. Men hvis man studerer tallene, fremstår dette både uforståelig og kritikkverdig.

Dette skriver kommentator Tone Sofie Aglen i VG.

I skrivende stund er 11 coronapasienter innlagt på store St. Olavs hospital i Trondheim. To pasienter får intensivbehandling med respirator. Til sammen er ni pasienter innlagt på sykehus i hele Nord-Norge. En pasient får intensivbehandling. I hele landet er 295 personer innlagt. Om lag en tredel får intensivbehandling. I morgen kan selvsagt bildet være et annet.

Da pandemien brøt ut, tenkte vi at her var det bare å lytte og gjøre som myndighetene befalte. Men snart to år ut i pandemien er det stadig vanskeligere å forstå hvordan helsemyndighetene og våre fremste politikere tenker.

Begrunnelsene for nedstengninger og andre restriksjoner endres stadig. Først handlet det om å unngå massedød. Så handlet det om å unngå overbelastning av helsevesenet, med særlig fokus på intensivavdelingene.

Bare vi fikk vaksinen, skulle alt bli bra, ble vi fortalt. Men vaksinen endret ikke stort. Selv om de aller fleste i risikosonen er dobbelt- eller trippelvaksinert, må vi allikevel stenge ned på grunn av de uvaksinerte. Koronapass utredes.

Så sier Støre at det handler om å beskytte fastlegene, kommunehelsetjenesten og sykehjemmene. Helseminister Ingvild Kjerkol vil beskytte fastlegene og legevakten. Andre snakker om frykten for høyt sykevær.

Da må jeg virkelig spørre. At det er høy belastning, at noen oppgaver må settes på vent og at vi må ha noen tiltak, er lett å forstå. Men stenger vi ned landet, gir en dypt presset næring yrkesforbud og sender elever på hjemmeskole fordi kommunehelsetjenesten er presset og vi frykter høyt sykefravær?

Da har vi virkelig et problem.

Mangelen på fastleger er ikke et nytt problem. Vi mangler sykepleiere og intensivplasser. Og vi har ikke greid å oppskalere noe særlig på de snart to årene siden covid-19 slo til. Aglen stiller spørsmålet «om det er noe strukturelt galt med hvordan vi organiserer helsevesenet vårt». Hvorfor trenger norske sykehus ni personer for å drifte en intensivplass, mens danskene klarer samme jobben med fem?

I debatt etter debatt har helsemyndighetene veket unna når de er blitt konfrontert med hvor «bristepunktet» er. Det virker å være et like bevegelig mål som begrunnelsene for strenge smitteverntiltak.

Byrådsleder Raymond Johansen i Oslo krever nå konkrete svar på hvor presset sykehusene faktisk er. Han spør også om det er riktig at kapasiteten er 1200 intensivplasser og 4500 sykehussenger, slik det ble opplyst før jul.

Vi får se om Johansen får noe svar. Aglen avslutter:

I verste fall er det en mager trøst at selv ikke de innvidde i håndteringen av pandemien forstår.

Norge på bristepunktet?