For et par år siden ga meningsmålingene Senterpartiet en tilslutning på opp mot 20 prosent. Ifølge en måling på nyåret er oppslutningen nå under 10 prosent. Arbeiderpartiets omfavnelse er et dødskyss som virker kvelende på Sp-velgerne.
Dette viser igjen at mindre partier som deler politisk bord og seng med et mye større parti, blir straffet av velgerne. Både Sp og SV fikk ved stortingsvalget i 2013 merke følgene av åtte rødgrønne Stoltenberg-år. Sp ble merkbart redusert. SV ble halvert i forhold til valget i 2005 og klarte så vidt å heve seg over sperregrensen.
Slik gikk det også med juniorpartnerne i Solberg-regjeringen. Venstre ble minst skadet, mens KrFs regjeringsdeltakelse plasserte partiet under sperregrensen ved valget i fjor høst. FrP mistet en tredjepart av velgerne fra før regjeringsdeltakelsen.
Jonas Gahr Støres løftebrytende og forventningsskuffende regjering har rammet hans eget parti sterkest, skal vi tro NRK/Aftenpostens måling forleden, men Sp dras med i dragsuget. Det var Sp som fikk mange nok borgerlige velgere til å skifte side, men nå blir partiet snytt for gevinsten.
Svært mye av det Sp før valget lovte å kausjonere for, det blir det nemlig ikke noe av. Det blir ikke noe av å opprettholde Andenes flystasjon som base for Luftforsvarets patruljefly. Det blir ikke noe akutt- og fødetilbud ved helsesenteret i Alta.
Og det er ikke sikkert det kommer noe særlig ut av fylkesskilsmissene heller, bortsett fra Troms/Finnmark. Innlandet skal ha folkeavstemning, men det er ikke sikkert at fylkesting og sentralmakt følger folkeviljen. Fylkeskonstruksjonen er både kulturelt, historisk og geografisk helt håpløs med et areal som dekker mer enn halve Østlandet og strekker seg fra Skarnes til Lesjaskog.
Styret i Akershus Ap, hvor to statsråder er medlemmer, har enstemmig tilrådd at fylkestinget i Viken sier nei til oppløsning når saken kommer opp i februar. Ap-veteran Martin Kolberg mumler om det samme for Buskerud Ap’s del. Da er løpet kjørt og regjeringsplattformen fra Hurdal satt til side.
Dette er en provokasjon mot Senterpartiet og en torpedo under regjeringsskuten, men det bryr Ap seg ikke om. Partiet er jo minst like sentralistisk som Høyre. Sp steg opp til Hurdal som en løve og kom tilbake som en skinnfell. Naive Sp-folk har ennå ikke lært seg at de som håndhilser politisk på Ap, bør telle fingrene sine etterpå.
Høyre-statsråd Victor D. Norman fikk Bondevik II-regjeringen og Stortinget til å flytte en rekke viktige statsinstitusjoner ut av Oslo. Men spørsmålet ble overhodet ikke omtalt i Hurdal-erklæringen. Sentraliseringspartiet Ap fikk viljen sin – her også.
Senterpartiets standpunkt til strømpriskrisen ble forklart av partiets talsmann i NRKs Debatten torsdag. Han sto last og brast med olje- og energiministeren. Sp utgjør ingen forskjell fra ekstreme markedsliberalister og fedrelandsfiendtlige globalister.
Det er kostbart å være politisk dørmatte. Sp skal få merke at prisen kan bli enda høyere ved jordbruksoppgjøret senere i år. Da skal ikke bare kolossal kostnadsvekst kompenseres, men også inntektsgapet mot lønnstakerne tettes. Stortinget har to ganger vedtatt å jevnstille jordbruket med lønnstakersnittet, men vedtakene er blitt ignorert. De som tror at Ap vil komme Sp tilfredsstillende i møte, er mer naive enn godt er.
Sp er bemannet av smartinger, som i sin forargelse over Høyres sentraliseringsiver ble politisk samboer med Ap – som er enda mer sentralistisk. Snakk om å lure seg selv!
Det virker som de to regjeringspartnerne allerede nå trenger politisk parterapi.
Kjøp bokpakke med «Hypermoral» og «Politisk kitsch» av Alexander Grau her!
