Politikernes innsats for kloden fører til ekstreme prisøkninger for svenske bilister. Men endringene som skal redde klimaet, risikerer å virke mot sin hensikt og samtidig slå ut landbruket og transportnæringen i Sverige.
Da svenskene våknet 1. nyttårsdag, var prisen på diesel hevet med én krone og tjue øre, til 20,27 SEK per liter. Årsaken er økningen i den såkalte reduksjonsplikten, som innebærer at produsentene gradvis må blande inn mer fornybart drivstoff i diesel og bensin for å redusere klimagassutslippene.
Siden nyttår er for eksempel diesel pålagt å inneholde 30 prosent biodrivstoff. Men fornybart drivstoff koster fem ganger mer enn diesel, og kostnadene må dekkes av bileierne.
– Det är svårt att beskriva hur vi jobbar med prissättning. Men en sån här gång, när det handlar om skatteökningar… Lagen tvingar på oss en högre inblandning. Den kostnaden förs över, såklart, direkt till konsumenten, sier Lennart Olsson, prisansvarlig i Circle K, til Aftonbladet.
Prisøkningene er langt fra avsluttet. Prisen på en liter diesel kan øke med over fem svenske kroner innen 2030 dersom regjeringen følger planen for den såkalte reduksjonsplikten. De økte drivstoffkostnadene påvirker selvsagt den enkelte bilist ved bensinstasjonspumpen, men det er ikke nok å selge bilen for å slippe unna kostnadene. Nei, de høye prisene på drivstoff rammer alle transportselskaper, alle bønder – ja, alt som er avhengig av diesel.
Truer konkurranseevnen
Den svenske bransjeorganisasjonen Transportföretagen advarer nå om at de kraftige årlige prisøkningene truer både konkurranseevnen og klimaambisjonene. Tina Thorsell, som er sosialpolitisk leder i organisasjonen, sier i et intervju at de høye kostnadene vil få mange svenske transportører til å gå konkurs eller droppe ambisjonene om å kjøre hundre prosent fossilfritt. Thorsell foreslår derfor en gjennomgang av drivstoffavgiftene.
— Jag tycker att det är ett politiskt ansvar att se till att det inte blir dyrare att köra grönt. Det kommer att vara en explosionsartad prisökning på drivmedel i Sverige, det kommer att slå ut delar av svensk transportnäring, sier Tina Thorsell.
Bekymrede bønder
Også Lantbrukarnas Riksförbund (LRF) er bekymret over den kraftige økningen i dieselprisene, som legger ytterligere press på Sveriges bønder. Svensk landbruk bruker 250 millioner liter diesel hvert år. Bare i 2021 økte derfor drivstoffkostnaden med 750 millioner svenske kroner på årsbasis, og ifølge beregninger fra LRF betyr hver krone i høyere dieselpriser en kvart milliard i økte kostnader for forbrukerne.
LRF varsler nå at drivstoffprisene truer med å slå ut svensk matproduksjon, noe som vil bety at landet også blir tvunget til å importere produkter som kan produseres lokalt – og det fører til større klimapåvirkning.
– Vi har under lång tid arbetat för en fossilfri framtid inom svenskt lantbruk och att skapa en livskraftig inhemsk produktion av biodrivmedel. Vi har råvarorna och viljan, men det krävs politiska beslut och det börjar bli bråttom nu. Det behövs ett riktat stöd för investeringar i svenska biodrivmedelsanläggningar. Vidare krävs att regeringen återkommer med förslag baserat på utredningen om fossiloberoende jordbruk för att säkerställa att klimatomställningen går hand i hand med en konkurrenskraftig livsmedelsproduktion, sier LRFs styreleder Palle Borgström i en pressemelding.
Regjeringen fikk i fjor hard kritikk for manglende analyse av konsekvensene av reduksjonsplikten på drivstoff, både for økonomien til enkelthusholdninger og bedriftenes konkurranseevne. Før jul fikk derfor energiminister Khashayar Farmanbar i oppdrag å instruere det svenske energiverket om å revidere reduksjonsplikten.