Det som skjedde på Utøya 22. juli 2011 er en nasjonal tragedie. Få nordmenn glemmer den dagen. Vi husker hvor vi var, og hva vi gjorde da nyhetene kom.

Det er derfor naturlig at hendelsen markeres med et minnesmerke, et symbol på hva som skjedde den dagen.

Men hva skal man si om en nasjon som ikke klarer å markere en slik tragedie for mindre enn 700 millioner kroner?

«Etter byggestart i august 2020 er det oppstått flere og komplekse forhold som har medført store endringer,» skrev regjeringen i mai.

«Disse endringene er av et slikt omfang at kostnadsrammen ikke er tilstrekkelig for å kunne gjennomføre prosjektet.»

Planen var å bruke 500 millioner kroner. Nå har kostnadsrammen vokst med 40 prosent.

Hvorfor planla man med å bruke en halv milliard? Og, enda viktigere, hvorfor var ikke dette tilstrekkelig?

NRK forklarer oss at det handler om grunnforhold, adkomst, kvaliteter på materialer og tekniske løsninger. Flere fordyrende elementer nevnes, som naboklager og pandemien.

I en kjennelse fra Ringerike tingrett i fjor høst fikk naboer som hadde tatt ut søksmål mot staten og AUF, medhold i kravet om midlertidig stans i arbeidene med selve minnesmerket.

Stortinget vedtok først å oppføre et kunstverk til omlag 40 millioner kroner. Men planene ble endret, og snart hadde kostnadene mer enn tidoblet seg.

– For det politiske nivået er dette tapt prestisje. Økonomisk er det en katastrofe, sa Tone Hansen, direktør ved Henie Onstad-senteret, i oktober 2020.

– Tenk hvor mye god kunst det kunne vært skapt av disse budsjettoverskridelsene.

Nå sprekker selv dette budsjettet med 200 millioner kroner.

Kostnadssprekken er altså fem ganger så stor som den opprinnelig planlagte kostnaden.

Kostnadssmell for minnestedet på Utøyakaia – men til våren blir det ferdig