Samtidig med at den svenske regjeringen innfører stadig mer ulogiske restriksjoner med henvisning til omsorg for helsepersonell, nevner media nå det leger og sykepleiere har advart om i årevis: Det svenske helsevesenet var katastrofalt underdimensjonert og i krise – lenge før pandemien.

Krigsoverskrifter om et helsevesen på vei mot kollaps er blitt en del av svenskenes hverdag. Under de tilbakevendende pressekonferansene om pandemihåndtering refererer representantene for regjeringen og den svenske Folkhälsomyndigheten stadig til den anstrengte situasjonen for helsevesenet, og omsorgen for helsepersonell brukes både for å rettferdiggjøre restriksjoner og for å motivere enkeltpersoner til å vaksinere seg.

Den som lytter til det som blir sagt, får lett inntrykk av at situasjonen er unik og at pandemien er truende og svært alvorlig. Sannheten er at situasjonen er både anstrengt og alvorlig – ikke på grunn av covid-19, men på grunn av inkompetente politikere.

Foreløpig er dette noe som ikke har vært omtalt i media, men tirsdag ble en milepæl nådd i debatten da det plutselig ble gjort klart at svensk akutthjelp rett og slett ikke er god nok – selv ikke uten å være belastet av en pandemi – og forholdene har vært kritiske i lang tid.

– Vi har inte mycket luft i systemet. Sjukvården i Stockholm var i stabsläge för två år sedan, innan pandemin. Den är inte dimensionerad för en riktig influensa, halka och lite covid. Så belastningen som jag ser nu är vanlig sjukvård plus influensa och lite covid så går vi på knäna, sier Karin Hildebrand, intensivlege ved Södersjukhuset i Stockholm, i TV4:s Efter Fem.

Helsevesenet som spareområde

At svensk helsevesen er i fritt fall, er ingen overraskelse. I flere tiår har helsevesenet vært brukt som et spareområde, hvor ansvarlige politikere har tilstrebet så lite reservekapasitet som mulig. De ville rett og slett ikke betale for ubrukte plasser. I stedet har de kuttet i virksomheten og krysset fingrene for at det ikke skjer noe uforutsett.

Denne politiske besparelsen har blant annet resultert i en drastisk reduksjon i antall tilgjengelige plasser på intensivavdelinger (IVA) i Sverige siden 1990-tallet. På den tiden var det opptil 2000 tilgjengelige IVA-plasser i landet. I dag gjenstår rundt 525 av dem, ifølge Svenska intensivvårdsregistret. Det betyr at tre av fire IVA-plasser har forsvunnet. I samme periode har antall innbyggere økt med to millioner.

I 2019 endret Sverige reglene for migrasjon, slik at også alvorlig syke kunne få asyl. I klartekst betydde dette at alle i verden som var alvorlig syke og hadde en slektning i Sverige, hadde rett til asyl og avansert medisinsk behandling i Sverige.

Så hvor godt har svenskene tilgang til intensivbehandling, sammenlignet med borgere fra andre land? Det europeiske gjennomsnittet for antall IVA-plasser per 100.000 innbyggere er 11,5 plasser. Tyskland har 24,6 og USA 20 plasser. Storbritannia har 8 plasser og Australia 8,9 IVA-plasser per 100.000 innbyggere. Tilsvarende tall for Sverige er 4,9. Fire komma ni. Det er nesten 20 plasser færre per 100.000 innbyggere enn i Tyskland, og mindre enn halvparten av det europeiske gjennomsnittet.

Det er ikke vanskelig å forstå at det er et stort press på institusjonene som faktisk finnes, spesielt ettersom det svenske samfunnet har blitt et mekka for gjengkriminalitet, med i utgangspunktet daglige skyteepisoder hvor de som ikke dør, ofte ender opp – akkurat: på IVA …

Advarsler i mange år

Men det er ikke bare antallet intensivavdelinger som er redusert til et minimum. Også sykepleier- og legeutdanningene ble berørt av redusert antall plasser. Dette førte igjen til en årlig mangel på mellom 700 og 1000 leger, noe som rammet hele helsevesenet hardt. Socialstyrelsen uttalte i sin rapport Kapaciteten i sjukvården – att hantera kritiska lägen fra 2018:

«Vårdplatsbeläggningen och den stress som överbeläggningar medför för personalen har varit ett genomgående tema sedan 1990-talet. [—] Sjukvårdens kapacitet i den löpande dagliga driften har under de senaste åren blivit alltmer ansträngd, vilket syns i sämre tillgänglighet, vikande produktion och lägre produktivitet. Detta påverkar också sjukvårdens förmåga att hantera olika störningar.»

Svenske Cancerfonden uttalte i 2019 at ingen region i Sverige var i stand til å operere kreftpasienter i tide. Vordende foreldre i Norrland måtte på kurs for å lære å føde barnet sitt i bilen, ettersom fødeavdelingene var lagt ned. Flukten av utdannede sykepleiere, jordmødre og leger til blant annet Norge skjøt fart. Det gjenværende omsorgspersonellet varslet om hvordan pasientsikkerheten var truet og hvordan de selv ikke kunne klare seg. Det svenske tv-magasinet Efter Fem har lastet ned to korte intervjuklipp fra arkivet:

– Det handlar om att vårda svårt sjuka patienter i korridoren på akuten när man samtidigt ska ta hand om nya patienter som kommer in. Man måste prioritera och helt enkelt åsidosätta patientsäkerheten, sier en sykepleier utenfor Södersjukhuset, allerede i januar 2020.

– Det är ett ansträngt läge och det är antagligen den tuffaste tiden man kommer att gå igenom för personal som jobbar med IVA-patienter, sier en sykepleier ved Karolinska sjukhuset noen måneder senere.

Så kom pandemien.

Plutselig var det ikke bare behov for personale og intensivavdelinger, men også for respiratorer. Men hva hadde skjedd med dem i løpet av disse tretti årene? I 1993 var det totalt 4300 respiratorer i Sverige, hvorav 900 i militæret og 2100 ekstra på lager. Tjuefem år senere, i 2018, gjensto omtrent 570 av dem, hvorav 40 var i militæret. Ikke en eneste respirator var på lager. Det manglet også verneutstyr for det medisinske personalet, så under begynnelsen av pandemien satt helsepersonell og produserte sitt eget verneutstyr av søppelsekker, overhead-plast og hagehansker.

Sykepleiere med krigsskader

To år senere er pandemien fortsatt ikke over. Selv om antallet covid-positive pasienter ved IVA har gått ned fra over 500 til 100 siden i fjor vår, er personalet som fortsatt jobber, så utmattet at mange får omsorg for psykiske problemer man ellers ser hos ansatte som har tjenestegjort i krigssoner, ifølge Dagens Nyheter.

Karin Hildebrand beskriver en oppgitt atmosfære der personalet prøver å støtte hverandre og hvor hun som lege prøver å gjøre det beste ut av situasjonen. Hennes oppfordring til politikerne er enkel: Akutthjelpen må utrustes og dimensjoneres slik at folk kan få omsorg.

– En god vård är inte att ligga på en brits i ett duschrum, vänta för länge på olika operationer. En god vård är inte att vänta på akutavdelning i 24 timmar. Vi måste kunna hantera blixthalkan och influensan som dyker upp varje år utan att det blir kris, sier Karin Hildebrand.

Men det er akkurat slik svensk helsevesen ser ut i dag. Til tross for et av verdens høyeste skattetrykk, kan vi svensker ikke lenger regne med å motta omsorg når vi trenger det – og det er ikke på grunn av covid-19 eller antivaxxers. Nei, det skyldes våre uansvarlige politikere. Gjennom flere tiår har de demontert det svenske helsevesenet og konsekvent disponert all ledig kapasitet – fra ansatte og lokaler til respiratorer og verneforklær.

Der, hos politikerne, og ingen andre steder, ligger problemet. Men jeg tipper at det er menneskene som fortsatt vil måtte bære ansvaret for å «ikke belaste helsevesenet», for mot maktmisbruk og inkompetanse vil dessverre verken restriksjoner eller vaksiner hjelpe.