Nei, se Sverige, Tyskland, Frankrike og ellers Europa rundt og spør deg selv hva du vitterlig ser, med to hederlige og standhaftige unntak: Polen og Ungarn. Gjesteskribenten på document.no 27/12/21 het Ansgar Amund fra Danmark og han tydeliggjorde realiteter som politikerne med vitende vilje tildekker oss med overskriften: «2022 bliver et annus horribilis for kristne og jøder». Han mener politikerne har gjort ordet islamofobi til et akseptert slags trylleformular for å beskytte seg selv samt den islamske tro (ideologi) fra å kunne be-skjemme seg selv. Til det har de nå den feige norske kirken på lag, som åpent ikke vil erkjenne islams totalitære politiske system, samt dets nedsider. Ei heller islams villighet til vold overfor ikke-troende; også seg selv imellom. En tilsvarende ondskap (ideologi) eksisterer ikke motsatt, hvilket «røper» den nå høyst ujevne åndskampen. Norsk samfunns retning blir dramatisk farligere for hver dag som går. Enkelt og brutalt: retningen er oss politisk påtvungen og totalt uforsvarlig mht frihet og demokrati. Og motsatt nordmenn flest, er den islamske beundring for nazismen og Hitler-kulten utbredt i flere islamske land. I det «liberalistiske» Sverige brukes nazismen som et klenge-navn for de borgerlige. Ingen påstander er for slette til ikke å kunne brukes i enkeltes «gode» hensikt: nemlig en «totalitær» samfunns forandring.
Den «gode islamske samfunns-kampen» har mest venstresiden på sin side. Og når vi går inn i 2022 tyder lite på at trenden vil snus til fordel for den tradisjonelle frie, demokratiske verden som Norge stolt under kors-flagget har vært del av. Tvert imot, ytringsfriheten knebles og forfølgelse av makt-motstandere minner oss også i Norge mer og mer om Øst-Tyskland. Nedslaktningen av helt uskyldige kristne i Afrika går for fullt. Men de svulstige «islam beskyttende» norske riksmedier er likegyldige. I araber-verdenen er der knapt kristne igjen bortsett fra Egypt. De «uverdige» som er i live, mest kvinner som slaver, arbeider tildels som i Pakistan i «kloakk-bransjen» og skjult om natten. For islam tilhører «herre-folket», arrogante og oppfarende, og imamene oppfordrer til hat og vold mot kristne, kvinner, jøder og homolfile. At Ansgar Aamund får spalteplass hos Document, det frieste media-pustehullet i landet her, gir stor honnør til redaksjonen som «tør skrive og snakke der andre bare feigt bøyer unna». Avslutningen til Aamund er lite oppmuntrende: Der er ingen hjelp i sikte, vi kan forvente at 2022 blir et nytt redsels år for millioner av kristne og jøder verden over. For «gode krefter» forholder seg avventende; feigt som under forrige okkupasjon.
Sosialistene har forlengst vendt seg vekk fra den lille norske mann og kvinne, det er propaganda som det kun henger litt igjen av fra tidligere tider med trauste og virkelige arbeidere. Som var stolte av og kunne sine fag, og som bygget landet. Og som så seg representert både i regjering og på Stortinget; ikke som nå med oppkomlinger og alminnelige fuskere uten ryggrad. Nær alle er blitt globalister og liberale opportunister i denne seneste utopi- og penge-galoppen som også kalles «en-verdenen», søkt ledet fra det gjennom-korrupte FN i New York. Som Erna Solberg spilte opp til, på lag med de søkk-rike overnasjonale Bill Gates-typene som også Arbeiderpartiet nå menger seg med. Det eneste sosialistiske og noenlunde jordnære norske partiet idag på Stortinget synes å være Rødt som kaller seg kommunistisk. Etter min mening mest for å differensiere seg fra det hovmodige Ap. Men for den kinesiske ledelsen er «kommunist-fasaden» ut fra rene makt-hensyn, nemlig å lure og holde de store og ufattelige fattige massene på plass. Verden vil bedras, i Norge bevisst med «media-tillatt» politiker-dans rundt gull-kalven.
Dan Odfjell, Samfunnsdebattant
