Selv om nedstengninger har ført til at britiske studenter har fått digital undervisning stort sett hele 2021, så klarer woke-bølgen allikevel å stjele overskriftene foran eventuelle akademiske prestasjoner.

Året ble avsluttet med et klassisk eksempel på bortskjemte persilleblad av noen studenter ved Durham University. Rod Liddle, rabagasten og journalisten med bakgrunn fra Labour, som blant annet skriver for The Spectator, fikk utdelt skurkerollen.

Liddle’s mere presence on campus was probably triggering enough for many of the north-east’s poshest students, but it was his quips about the university’s fully trained-up student sex workers that led some to flounce out midway through his after-dinner speech.

Universitetet hadde nemlig et kurs hvor studenter kunne lære hvordan de tjener penger på kroppen sin. Forklaringen fra universitetsledelsen var at kurset bare skulle hjelpe prostituerte studenter å «holde seg trygge».

«We are emphatically not seeking to encourage sex work but we are seeking to provide support to our students,» a spokesman said.

Da Liddle latterliggjorde dette latterlige kurset, marsjerte en del studenter ut av salen i protest. De fleste av de som marsjerte ut, hadde vel kun møtt opp med akkurat dette som hensikt.

Liddle var invitert av Tim Luckhurst, rektor ved Durham’s South College. Luckhurst avskrev de studentene som forlot salen som «patetiske». Så var det hele i gang.

Hundrevis av studenter demonstrerte med krav om at Luckhurst måtte gå av eller miste jobben. Viserektoren forsøkte å berolige snøfnuggene ved å si at sikkerhet var hans høyeste prioritet. Som om Luckhurst og hans gjest Liddle utgjorde en slags trussel mot de stakkars studentenes liv og helse.

 Dr Susan Frenk, another of Durham’s college principals, declared: ‘The pain cannot be erased, but we can try to play our part in healing the wounds.’

Hysterisk er ordet som slår meg. Smerten kan ikke utviskes? Hvilken smerte?

Liddle holdt en tale til studentene etter middag. Han sprengte ingen bombe, han drepte ingen. I så fall hadde vel studentene i sin uforståelige godhet sunget Don’t Look Back in Anger!

Rod Liddle møtte mobben på universitet

Cleese kansellerte seg selv

Etter at kunsthistorikeren Andrew Graham-Dixon under en tale til Cambridge Union, angivelig påvirket av alkohol, skulle understreke Hitlers ondskap ved å parodiere ham, lovet presidenten av CU å utarbeide en «black list» over talere som aldri skulle bli invitert tilbake, med Graham-Dixon på toppen av listen. Chaplin var heldigvis død, men John Cleese valgte å kansellere seg selv i ren avsky, siden også han har parodiert Hitler.

Da måtte presidenten trekke tilbake svartelisten, men skaden var allerede skjedd. Cambridge Union var latterliggjort for en hel verden, med unntak av det segmentet av studenter og andre som er stolte av å være woke.

Filosofiprofessor Kathleen Stock sa opp jobben sin ved University of Sussex. Hun hadde glemt at biologiske realiteter nå er hatprat, da hun våget å påstå at det kun finnes to biologiske kjønn, og at det faktisk er umulig å skifte kjønn ved ren tankevirksomhet (eller føleri). Studentene ble rasende.

Mens professor i kriminologi Jo Phoenix trakk seg fra sin posisjon, ved et universitet med det ufattelige misvisende navnet Open University, av noenlunde samme grunn. Hun var ikke offer for press fra studentene, men fra sine egne kollegaer.

I Norge har vi hatt vår egen skandale, Eikrem-saken. Det er så ille at jeg ikke lenger gidder å si at jeg en gang studerte ved NTNU. Det har blitt for flaut.

Les også: Rektor ved NTNU må gå av etter Eikrem-saken, krever to NTNU-professorer

I tillegg har KHiO opplevd sin egen avkoloniserings-debatt.

Begrepet Stepford Students oppsto vel rundt 2014, da studenter ikke tolererte at skribent og redaktør Brendan O’Neill deltok i en debatt om fri abort (han er for). Årsaken var at O’Neill ikke hadde en livmor! I dag er det slik at du blir utstøtt hvis du hevder at kun kvinner har en livmor.

Så kanselleringskulturen er ikke ny. Men den akselererer. Universitetene, som burde stå i skyttergravene for ytringsfrihet og fri meningsutveksling, har blitt til et minefelt for alle som ikke vasser i klimahysteri og Pride-tog.

Med to unge gutter som om noen år burde ta seg høyere utdannelse, så er dette skremmende. Hvilket universitet kan man sende to normale gutter til, uten at vi får skjelvende aspeløv i retur, uten evne til å tenke selv?

Før tenkte jeg Forsvaret, men selv Forsvaret invaderes av woke, Pride og «gender-rådgivere».

Les også: Det norske Pride-Forsvaret ansetter en hær av kjønnsrådgivere

Kulturminister Anette Trettebergstuen er blant de mange som har sagt at kanselleringskultur ikke er et «så stort problem». Men hun tar feil, som politikere har for vane å gjøre nå for tiden. Subjekt skrev om dette på lederplass rett før jul:

Den barbariske kanselleringskulturen velger seg først et offer, og stempler deretter vedkommende som ond for å legitimere sin selvrettferdighet.

Subjekt viser blant annet til medieviter Alex Iversen, som har vært en aktiv kritiker av denne kulturen i en årrekke. Han har mistet tellingen over antall såkalte kansellerte. Og unge mennesker våger ikke lenger si sin mening.

UNG2022-rapporten til Opinion viser at hele 52 prosent mener de ikke lenger kan si hva de mener fordi samfunnet har blitt for opptatt av hva som er politisk korrekt.

Unge er redde for å bli kansellert, og det er nettopp hva som har vært målet til dem som driver med kansellering. Målet er å gjøre det såpass ubehagelig å ytre seg, at mange rett og slett lar være. Dette har unektelige konsekvenser for ytringsfriheten.

Slik forfaller en sivilisasjon: Først gradvis, så plutselig.

Is the university over? 

Kjøp Paul Grøtvedts bok her!