Jeg ligger på sofaen mens natt blir til dag og ser på redaksjonens juleønsker til leserne. Det rører meg. Vi er så forskjellige, så ekte. Erling er den troende ateist som siterer fra Korinterbrevet. Christian med sin ro peker på underet som skjedde for to tusen år siden. Alf R. leser et nydelig dikt av Hjalmar Gullberg. Det var slik Norden var tidligere: Vi var individer, vi grep hver vår del av det store underet som er livet, og i dets sentrum var et lite barn.
Dette var hemmeligheten med disse nordboerne som har en egen kraft. Ikke undervurder nordboerne!
Det er en ekstra glede at vi har fått en prest blant oss, en som er vant til å fremføre budskapet. Helena Edlund er på kort tid blitt en viktig tilvekst til Document. Nå trenger vi en danske for å være en nordisk familie.
Vi skal bevare. Vi skal huske hvem vi er. Nordboere har en egen seighet. Den kommer vi til å trenge.
Vi hører til her. Norden er vårt hjem, og jeg synes allerede jeg merker at synet av naturen fyller meg med en egen glede. De små ting.
Takknemlighet over å få dele, være til for hverandre. Det tror jeg folk kommer til å finne tilbake til i denne trengselstid.
I en slik tid vil vi være der vi hører til: hjemme.
Takk til alle i redaksjonen som utgjør dette fantastiske teamet. Det er en stor ære å få lov til å lede dere. De som tror at det ikke er mulig å skape noe nytt på tvers av etablerte medier, tar feil. Se på det spesielle båndet som er i ferd med å vokse frem mellom leserne og redaksjonen. Dette er begynnelsen til en bevegelse, og som alle ekte bevegelser vokser den nedenfra. Vi vet fra historien at det som er ekte og tilsvarer menneskenes behov i en historisk periode, kan i ettertid vise seg å ha større betydning enn det datiden så. Slik kjennes det ut med Document, og det er alle de gode tilbakemeldingene vi får som gir oss den vissheten.
Vi er særlig glad for at Alf R. Jacobsen kom til Document med manuset til «Stalins svøpe» og valgte å bli. En person peker ut over seg selv, og det ryster nok noen av hans gamle kolleger. For hvis Alf R. kan, hvem kan ikke da?
Det finnes ingen oppskrift på hvordan man lager en god redaksjon. Det er en skapende prosess. Når jeg ser på «gjengen», ser jeg hvilken bredde vi har, og det er denne variasjonen som er vår styrke. Vi må være takknemlig for det vi har fått til, for det er en stor gave.