45 prosent – under halvparten – er enige i at myndighetene setter inn riktig tiltak underveis i pandemien, ifølge en ny undersøkelse. Særlig yngre er skeptiske.
Det kommer fram i Helsedirektoratets befolkningsundersøkelse, skriver Aftenposten.
I aldersgruppa 16–24 år oppgir 23 prosent at de mener myndighetene setter inn riktige tiltak, mens tallet er 32 prosent i gruppa 25–34 år. Kun i de to gruppene over 55 år er det et flertall som mener tiltakene er riktige.
– Dette er tosidig. Noen av de eldre sier at tiltakene er riktige. Det er viktig å reflektere over. Og tiltakene i seg selv må være smittefaglig begrunnet. Vi må være åpne om dilemmaene når vi beslutter dem, sier helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) til Aftenposten.
Målingen er utført av Mindshare og Respons Analyse. 1.449 personer er spurt.
Ifølge Aftenposten vet forskerne lite om hvilken effekt koronatiltak faktisk har, noe som blant annet skyldes at det er vanskelig å forske på. Et stort hinder er den strenge helseforskningsloven, forteller Atle Fretheim, direktør for forskning og innovasjon ved Folkehelseinstituttet (FHI).
– Vi var ikke klar over det. Det kom som en overraskelse, sier Fretheim.
Usikkerheten rundt effekt gjelder blant annet skjenkestopp, og i Oslo kan kun 1 prosent av smittetilfellene spores til utesteder de siste fire ukene. Samtidig antar forskerne at smitte sprer seg lett på serveringssteder.
Skaff antistoffer mot woke: Kjøp Roger Scrutons bok her!
Kjøp Alf R. Jacobsens politiske bombe «Stalins svøpe: KGB, AP og kommunismens medløpere» her!
