Den venstreorienterte tidligere studentaktivisten Gabriel Boric blir Chiles nye president. 35-åringen blir landets yngste i embetet i nyere tid når han tar over for konservative Sebastián Piñera.
Boric er kandidat for den venstreorienterte Verdighetsalliansen (Apruebo Dignidad), som inkluderer Kommunistpartiet.
Han er blant flere studentaktivister som ble innvalgt i nasjonalforsamlingen i 2014 etter å ha ledet demonstrasjoner for bedre utdanning, og han lover omfattende sosiale reformer etter valgseieren.
Boric fikk nesten 56 prosent av stemmene mens motstanderen, høyrepopulistiske José Antonio Kast, fikk 44 prosent. Valgdeltakelsen var på 55 prosent, det høyeste siden 2012, da stemmegivning ble frivillig.
Kast erkjente raskt nederlaget og ringte Boric for å gratulere ham med den «store triumfen», skriver han på Twitter.
Avtroppende president Sebastián Piñera, en konservativ milliarder, har hatt videokonferanse med Boric, der han lovet full støtte til ham i den tre måneder lange overgangsperioden.
Titusenvis flokket ut i gatene i hovedstaden Santiago og i andre byer for å feire etter at Kant gratulerte Boric. Det ble tutet i bilhorn, veivet med regnbueflagg og ropt «Viva Chile!».
I Santiago gikk Boric på scenen til full jubel fra tusenvis av frammøtte, de fleste av dem unge.
Den påtroppende presidenten trakk i seierstalen blant annet fram et valgløfte om å gjøre slutt på Chiles private pensjonsordning – et varemerke ved den nyliberalistiske økonomiske politikken som har blitt ført i landet siden diktaturet til general Augusto Pinochet.
– Vi er en generasjon som tok engasjerte oss politisk med krav om at våre rettigheter må bli respektert som rettigheter og ikke behandles som forbruksvarer eller forretninger, sa han.
– Vi vet at det fortsatt er rettferdighet for de rike og rettferdighet for de fattige, og vi vil ikke lenger tillate at de fattige fortsetter å betale prisen for Chiles ulikhet, la han til.
De to kandidatene i presidentvalget representerer hver sin ende av det politiske spekteret.
Kast, som sammenlignes med USAs tidligere president Donald Trump og har forsvart landets tidligere militærdiktatur, fikk flere stemmer enn Boric i den første valgrunden i november, men han fikk ikke flertall.
Dermed ble det en andre valgrunde mellom ham og Boric, som den gang endte 2 prosentpoeng bak.
Boric har sagt at han vil «begrave» den nyliberalistiske økonomiske politikken som har blitt ført i landet siden Pinochet-regimet. Han vil også skattlegge de «superrike» hardere for å utvide det sosiale sikkerhetsnettet, kjempe mot ulikhet og styrke vern av klima og miljø.
Begge kandidater har i valginnspurten forsøkt å profilere seg som mer sentrumsorienterte.
– Jeg er ingen ekstremist. Jeg føler meg ikke høyreradikal, sa Kast, mens Boric hentet inn mer sentrumsorienterte rådgivere og lovet at endringer under hans regjering ville bli innført gradvis og på økonomisk ansvarlig vis.
Chile er i en periode med store politiske endringer. I fjor sa et flertall av folket ja til å utarbeide en ny grunnlov for å erstatte den som har vært rådende siden Augusto Pinochet styrte landet med jernhånd.
Folkeavstemningen kom som respons på voldsomme protester mot ulikhet i landet i 2019, der flere titalls mistet livet. Demonstrasjonene markerte Chiles verste sosiale krise på flere tiår.
Det folkevalgte organet som jobber med grunnloven, skal legge den fram til godkjenning neste år.
Piñera, som forlater embetet med liten støtte i befolkningen, sa søndag at landet er preget av for mye «polarisering, konfrontasjoner og disputter».
Før resultatet ble kjent, oppfordret han etterfølgeren til å ikke glemme at han blir president for alle chilenere, ikke bare dem som støtter ham.
Boric tas i ed i mars.
